Deler informasjonsskriv om krisereaksjoner på ukrainsk

Selv om flyktningene kommer fra krig og traumatiske omstendigheter er det likevel ikke slik at det store flertallet vil være i behov av helsehjelp, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening.

– Det er en mindre andel som utvikler plager. Det alle derimot har behov for, og som vil virke forebyggende, er å skape en normal og forutsigbar tilværelse. Det gjelder alle flyktninger, også de som kommer fra Ukraina.

Tolkekapasitet
Skard trekker fram bosted, arbeid og meningsfylte aktiviteter som avgjørende faktorer å få på plass for de ukrainske flyktingene som ankommer Norge, og for de som allerede er her. 

I tillegg er det vesentlig å ha noen å snakke med.   

– Ikke som behandlingskontakt, men muligheten til å ha kontakt med familie og venner i hjemlandet, og her i Norge. I tillegg til at man har mennesker rundt seg som man kan fortelle om hva man har gjennomgått og søke støtte fra.

Logistikk og informasjonsformidling på tvers av språkbarrierer er eksempler på utfordringer som kan dukke opp. Det er vesentlig for myndighetene å få bygd opp tolkekapasiteten, sier Skard.

– Det er en av de store utfordringene vi står overfor.

Skard sier at det er viktig å kunne formidle at det er normalt å ha det vanskelig, og å ha både fysiske og psykiske plager i etterkant av en slik flukt.

Sammen med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst har Norsk psykologforening fått oversatt informasjonsmateriell om normale reaksjoner, og hvordan ivareta barn i denne typen situasjoner.

– Dette har vi formidlet ut til våre medlemmer slik at informasjonen når ut til flyktningene som ankommer.

Man må også sørge for å ha rigget til infrastrukturen og bistanden som helsepersonell og annet personell har behov for, forklarer Skard.

– Det er ikke slik at man nå får satt i gang ekstraordinær innsats for å bygge opp tjenester til å ta imot flyktninger, vi må stole på tjenestene som er der fra før og da gjelder det å kunne understøtte de på best vis og raskest mulig.

Tilgang på legemidler
–  Vi er litt skeptiske til å drive for mye med skjemaer og kartlegging i startfasen, sier lederen i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien. 

Likevel er det viktig at de som kommer til Norge får en samtale for å avdekke mulige psykiske plager, legger han til.

– Vi må sørge for at de som kommer hit, og som har psykiske plager i utgangspunktet, at deres behandling kontinueres. Dersom de står på antipsykosemedisiner eller antidepressiver må vi sørge for at denne behandlingen fortsetter når de ankommer Norge.

Lien sier at det er viktig at de som kommer hit lærer om det norske helsesystemet. 

– Veldig mange er vant til at man ikke går via en fastlege, men direkte til spesialister. Vi må lære dem opp i hvordan systemet fungerer i Norge.

Foreningslederen sier at erfaringer fra 2015, da mange syriske flyktninger kom til Norge, vil være til hjelp. 

– Mye av kunnskapen fra den tiden ligger i ryggmargen hos mange.

Må gi barna nødvendig informasjon
Lien peker på at det foreløpig er flest kvinner og barn som reiser.

– Det er klart at de kan ha opplevd mye, men sannsynligvis i mindre grad enn mennene som er i krigen og opplever krigens brutalitet.

Det er viktig å skape trygghet for de som kommer, understreker Lien.

– Og at vi får til et system slik at de raskt kan komme seg i arbeid og få meningsfulle aktiviteter. De må kunne bidra og dermed må man senke terskelen for at de skal kunne få bruke utdannelsen sin.  

Han sier at inntrykket hans er at frivillige og skoler står klare til å ta imot elever.

– Det tenker jeg at er de viktigste helsetiltakene.

Barna som kommer til Norge må få nødvendig informasjon, påpeker han. 

– Det er kjempeviktig å ikke legge lokk på noe, men heller ikke utbrodere de forferdelige bildene. Det må være en passe dose informasjon til barna slik at de føler seg trygge på den informasjonen de får.