Starter register for å finne ut hvordan det går med psykiatri-pasientene

Etter flere års arbeid har Stavanger universitetssjukehus (SUS) fått klarsignal om at sykehuset får starte opp det første nasjonale kvalitetsregisteret for voksne pasienter innen psykisk helsevern. 

Medisinske kvalitetsregistre brukes i spesialisthelsetjenesten for å samle inn informasjon om oppfølging, behandling og utredning av pasienter.

Håpet er at det nye tilskuddet til landets kvalitetsregistre skal kunne bidra med økt kunnskap om hvordan det går med de ulike pasientgruppene.

– Å drive forskning på denne typen tilstander er krevende. For å kunne konstatere sikre sammenhenger – å finne ut om utredning og behandling gir effekten vi ønsker – må man ha data om mange pasienter. Et register som dette vil kunne bidra til å skaffe slik kunnskap, sier administrerende direktør Helle Schøyen til Dagens Medisin.

– Forbausende

Schøyen er selv psykiater, og var leder for Klinikk psykisk helsevern voksne ved SUS før hun ble sykehusdirektør for i overkant av to år siden.

– Hvilke resultater håper du at registeret kan føre til?

– I dag måler vi i hovedsak ventetid på poliklinikk og liggedøgn. Bare det å kunne ta ut data om store diagnosegrupper som depresjon, vil kunne ha mye å si. Spesielt hvis du i tillegg kan inkludere pasientenes egenrapporterte opplevelse av effekten.

Inge Joa er konstituert registerleder. Han viser til at Riksrevisjonen senest i fjor påpekte at det er store nasjonale ulikheter innen psykisk helsevern.

Det har også skortet på kvalitetsregistre.

– Det er forbausende få registre innen psykisk helsevern, sier Joa.

Ifølge statusrapporten for Nasjonale medisinske kvalitetsregistre for 2021 var det 52 nasjonale kvalitetsregistre ved utgangen av fjoråret. Kun to registre er ført opp under Psykisk helsevern: Et for behandling av spiseforstyrrelser og et for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler.

Ikke mer jobb

Joa er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og leder arbeidet med TIPS ved SUS.

TIPS står for «tidlig oppdagelse og behandling av psykoser» og innebærer blant annet informasjonskampanjer rettet mot befolkningen og samhandling mellom ulike aktører innen helse. Målet er å forebygge og sørge for tidlig oppdagelse av psykoser.

Registerlederen er opptatt av at informasjonen fra registeret må komme klinikerne til gode.

– Hvilke følger får dette for de ansatte i psykiatrien med tanke på behov for registrering?

– Dette er kanskje det aller første registeret som bygges på automatisk datafangst, blant annet fra Norsk pasientregister (NPR). Klinikerne er travle, hvis de skulle registrert enda mer, ville det stjålet tid fra pasientbehandling og medført motstand mot prosjektet. Vi skal hente ut data fra registre som allerede finnes, i tillegg til at pasientene bes om å selvrapportere ved oppstart og avslutning av behandlingen. Klinikerne gjør allerede nok, svarer Joa.

– Jeg er glad for å få det spørsmålet, skyter Schøyen inn.

– Jeg tror også at den automatiske innhentingen er viktig for å få tilstrekkelig data og god nok kvalitet.

Arbeidet med å innhente data til det nye registeret starter til våren. Fortsatt gjenstår noe arbeid med de tekniske løsningene, blant annet for å sikre muligheten til reservasjon.

– Vi håper å få på plass de første dataene, sannsynligvis fra NPR i løpet av 2023. Så får vi nok etter hvert inn pasientdata. Informasjon fra journalsystemer, om for eksempel blodprøver, vil nok ta noe mer tid.

Kan få mer kunnskap om tvangsbruk

– Stavanger universitetssjukehus har tidligere fått kritikk fra tilsynsmyndighetene for uforsvarlig praksis i behandlingen av pasienter innen psykisk helsevern. Er det noen sammenheng mellom kritikken og dette initiativet?

– Jeg tenker ikke at det er en spesifikk sammenheng. Dette arbeidet startet før kritikken knyttet til tvang, sier Schøyen, og legger til:

– Men hadde vi hatt den typen register tidligere, kunne vi ha vært oppmerksomme på variasjonen i tvangsbruk. Det krever at du må tilgang til data. Da vi fikk kritikk for tvangsbruken vår, var bakgrunnen en internrevisjon i Helse Vest som viste ikke-berettiget variasjon i tvangsbruk.

Startet arbeidet i 2014

Joa har selv stått på siden 2014 for å få på plass det nye registeret. Arbeidet sprang ut av det tette samarbeidet mellom klinikkdirektørene ved sykehusene på Vestlandet, og et ønske om et regionalt register.

Dette var på samme tid som tidligere fagdirektør i Helse Vest, Baard-Christian Schem, ledet arbeidet med en plan for nye nasjonale kvalitetsregistre, forteller Joa.

– Det gjorde at ideen utviklet seg til et nasjonalt initiativ.

Siden har tiden gått med til å skrive prosjektsøknader, få saken på toppnivå i de regionale helseforetakene og samarbeid med en rekke ulike aktører, blant annet Senter for kliniske dokumentasjon og evaluering (SKDE), flere fagforeninger og brukerorganisasjoner. For en måned siden kom endelig beskjeden om at den nødvendige godkjennelsen fra Helsedirektoratet var i boks.

– Det har trillet og gått. Det er en lang vei å gå for å få en godkjennelse som dette, sier Joa.