Varig bedring finnes ikke i bunnen av flaska

For kort tid siden kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av helse- og velferdstjenestene for personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse [1]. De peker på et fragmentert helsetilbud og at sårbare personer ikke får den hjelpen de trenger.

Depresjon rammer 1 av 10 i løpet av ett år [2]. Tilstanden er preget av nedsatt humør, lite energi, tap av interesse, skyldfølelse, kognitive vansker og er i ytterst konsekvens dødelig. I høyinntektsland får i underkant av halvparten behandling [3]. Samtidig har om lag 20 prosent av personer med depresjon også et alkoholproblem [4], en lidelse bare 7 prosent får behandling for [5].

Fellesfaktorer bidrar til utvikling og opprettholdelse

Personer med samtidig depresjon og alkoholproblemer går oftere til legen og har større risiko for å være høykonsumenter av helsetjenester [6]. Likevel er de sjeldnere i kontakt med det mentale helseapparatet. Dette til tross for at lidelsestrykket ofte er høyere [7], den kognitive fungering svakere [8] og prognosen verre [9].

Tidligere teorier har foreslått at man drikker fordi man føler seg dårlig eller at man føler seg dårlig fordi man drikker. Dette har ført til en tro at dersom man behandle den ene, får man bedring i den andre. Nyere forskning, derimot, har vist at fellesfaktorer bidrar til utvikling og opprettholdelse av begge [10].

Lidelsene har de samme sårbarhetsfaktorene. De kan komme i form av gener eller som resultat av vanskelige oppvekstforhold og kan gi annerledes fungering i områder av hjernen som har med belønning og stress-sensitivitet å gjøre.

Depresjon og alkoholproblemer kan ha samme utløsende faktorer som tap av nære, anseelse eller arbeid, eller komme av angsttilstander, somatisk sykdom eller smerte. De har også de samme vedlikeholdende faktorene, som grubling, passivitet og isolasjon.

I tillegg interagerer alkoholbruk og depresjon på en slik måte at de forsterker hverandre.

Bør behandles samtidig

At lidelsene har felles underliggende faktorer, tilsier at de bør behandles samtidig. Behandling av kun én øker risikoen for tilbakefall senere. Alkoholproblemer viser sterk sammenheng med vedvarende depresjon [11], mens depresjon øker risikoen for raskt tilbakefall etter behandling for alkoholproblemer hos både menn og kvinner [12].

Å ha et samtidig rusproblem gjør depresjonen vanskeligere å behandle, men behandlingseffekten kan mangedobles dersom man setter søkelys på begge lidelser samtidig [13].

Å rette behandlingen mot de felles underliggende prosessene som negativt humør, mangel på glede, grubling og unngåelse, samt å bedre evnen til å regulere følelser og tåle å stå i ubehagelige fysiske og følelsesmessige tilstander, kan gi en målrettet behandling av de to lidelsene [14].

Mangelen på reel integrasjon i behandlingen gir lite effektiv bruk av helsekroner. Å innrette behandlingstilbudet og kompetansen i helsetjenesten slik at begge lidelser kan behandles samtidig, vil spare pasient, pårørende og samfunn for et stadig tilbakevendende problem og bidra til varig bedring.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:  

1. Riksrevisjonen. Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse. 2025 [Sitert 2025 17.3]; Tilgjengelig fra: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2024-2025/helse-og-velferdstjenester-til-personer-med-samtidig-rusmiddellidelse-og-psykisk-lidelse/.

2. Folkehelseinstituttet, Psykisk helse i Norge, Folkehelseinstituttet, 2018.

3. Mekonen, T., et al., Estimating the global treatment rates for depression: A systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 2021. 295: s. 1234-1242.

4. Lai, H.M.X., et al., Prevalence of comorbid substance use, anxiety and mood disorders in epidemiological surveys, 1990–2014: A systematic review and meta-analysis. Drug and Alcohol Dependence, 2015. 154: s. 1-13.

5. Torvik, F.A., et al., Diagnostic and genetic overlap of three common mental disorders in structured interviews and health registries. Acta Psychiatr Scand, 2018. 137(1): s. 54-64.

6. Robinson, R.L., et al., Covariates of depression and high utilizers of healthcare: Impact on resource use and costs. Journal of Psychosomatic Research, 2016. 85: s. 35-43.

7. Skule, C., et al., Depressive Symptoms in People with and without Alcohol Abuse: Factor Structure and Measurement Invariance of the Beck Depression Inventory (BDI-II) Across Groups. PLOS ONE, 2014. 9(2): s. e88321.

8. Flores-Medina, Y., et al., Cognitive impairment in the co-occurrence of alcohol dependence and major depression: neuropsychological assessment and event-related potentials analyses. Heliyon, 2022. 8(7): s. e09899.

9. Brière, F.N., et al., Comorbidity between major depression and alcohol use disorder from adolescence to adulthood. Comprehensive Psychiatry, 2014. 55(3):s. 526-533.

10. Onaemo, V.N. and B. Chireh, Alcohol, Depression, and Anxiety, in Handbook of the Behavior and Psychology of Disease, C.R. Martin, et al., Eds. 2025, Springer International Publishing: Cham. s. 1-21.

11. Onaemo, V.N., T.O. Fawehinmi, and C. D’Arcy, Alcohol Use Disorder and the Persistence. The Canadian Journal of Psychiatry, 2020. 65(9): s. 652-663.

12. Greenfield, S.F., et al., The Effect of Depression on Return to Drinking: A Prospective Study. Archives of General Psychiatry, 1998. 55(3): s. 259-265.

13. Cuijpers, P., et al., Psychological treatment of depression with other comorbid mental disorders: systematic review and meta-analysis. Cognitive Behaviour Therapy, 2023. 52(3): s. 246-268.

14. Vujanovic, A.A., et al., Cognitive-behavioral therapies for depression and substance use disorders: An overview of traditional, third-wave, and transdiagnostic approaches. The American Journal of Drug and Alcohol Abuse, 2017. 43(4): s. 402-415.