Psykisk helse og uhelse i recovery-perspektiv

PSYKOSOSIALE TILTAK ER ikke svaret på alle psykiske helseproblemer, men det individualiserte sykdoms- og diagnosefokuset tar oppmerksomhet bort fra sosiopolitiske, verdiladede og omstridte prioriteringsspørsmål, og reduserer psykiske helseutfordringer til et privat anliggende og personlig problem.

Mangler og kritikkverdige sider av helsetjenester til mennesker med psykiske helseproblemer og deres pårørende, nasjonalt og internasjonalt, er bakteppe for fremvekst av grasrotbevegelser, interesseorganisasjoner og initiativ til andre modeller for egen mestring og medbestemmelse i behandlingssamarbeidet.

Se også: Vi trenger en ny tilnærming til psykisk sykdom

RECOVERY-TILNÆRMING. Felles for disse andre tilnærmingene er en personlig engasjert og eksplisitt uttalt verdiforankring i alle menneskers likeverd og menneskerettigheter. I møte med psykiske helseproblemer betyr dette en grunnleggende respekt og lydhørhet for hva problemene innebærer for dem det gjelder i deres eget perspektiv og deres egen fortelling.

En av disse tilnærmingene er Illness Management and Recovery (IMR). Grunnverdiene i recovery-tilnærmingen er tilhørighet, håp, selvforståelse, mening, og mobilisering av pasientenes egne ressurser. Mye god praksis i arbeid med psykiske helseproblemer er recovery-orientert, uten at recovery-begrepet nødvendigvis blir brukt eksplisitt om måten man arbeider på.

PASIENTENS FORSTÅELSE. IMR-programmet har egne moduler for psykiske og rusmiddelrelaterte helseproblemer. Programmet tematiserer ikke forskjellen på symptomdiagnoser og sykdomsdiagnoser. Etter kronikkforfatterens skjønn er imidlertid dette en grunnleggende distinksjon i recovery-orientert behandlingssamarbeid.

Det er viktig at pasientene får en forståelse av hva som ligger – og ikke ligger – i de aktuelle psykiatriske diagnosene. Men i arbeid med den enkeltes selvforståelse og håndtering av den personlige siden av egne psykiske helseproblemer er dette de viktigste elementene:

• Personlighetsmessige ressurser, sensitivitet og sårbarhet
• betydningen av tilknytningsforhold for måten man ser seg selv og andre på, og
• affektbevissthet og mentalisering som mestringsressurs og selvregulering.

BEHANDLINGSSAMARBEID. Praksisfeltet er for mye styrt av fokus på objektivt evidensbaserbare fakta om virksomme metoder og tiltak, og for lite av fokus på subjektiv, pasientforankret opplevelse av verdier og mening, og hva som bidrar til virksomme relasjoner.

Den faglige grunnidéen i recovery-tilnærming er at behandling ved psykiske og rusrelaterte helseproblemer handler om å mobilisere pasientens egne ressurser og samarbeid, der aktiv deltakelse fra pasientens side er avgjørende for forløp og behandlingsresultat. I denne tenkingen finnes det ingen behandling av psykiske helseproblemer, det finnes bare behandlingssamarbeid ved psykiske helseproblemer.

I tråd med dette finnes det heller ikke noen medikamentell behandling av psykiske helseproblemer; men det hender at behandlingssamarbeidet kan og bør understøttes av legemidler, altså som legemiddelassistert behandlingssamarbeid ved psykiske helseproblemer, på samme måte som legemiddelassistert rehabilitering ved rusmiddelproblemer (LAR).

LANG FERD – RIKTIG RETNING. Recovery-orientering handler om en perspektivendring, fra pasienten i fokus til pasientenes fokus. For 30 år siden oppsummerte en pasient med alvorlige psykiske helseproblemer dette perspektivet i psykiatri i lommeformat: «Sted å bo, noe å leve av, noe å leve for, noen å leve sammen med – materiell trygghet, og tilhørighet i et fellesskap med andre mennesker. Han kunne like gjerne ha kalt det for psykisk helse i lommeformat.

Retningen er god, men vi har fortsatt en lang vei å gå.

Tilleggsinformasjon: Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at synspunktene i denne kronikken er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgivers standpunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven.