Psyken fører til ung uførhet

Dette kommer frem i en artikkel som trygdemedisiner Søren Brage og statistiker Ola Thune i Avdeling for statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk publisert i tidsskriftet Arbeid og Velferd i september.
- Det mest overraskende er at mye av uførepensjoneringen skyldes alvorlige psykiske lidelser som psykisk utviklingshemming, kromosomavvik, schizofreni og autisme, sier overlege Brage, som forteller at denne sammenhengen ikke er undersøkt tidligere.
Redder flere nyfødte
For et års tid siden så Brage og Thune en tendens til økning i gruppen med alvorlige psykiske lidelser, og de fant grunn til å studere dette nærmere. Det viste seg at omtrent 600 av de 1200 unge uføre i 2007 hadde slike alvorlige psykiske lidelser som medisinsk årsak til uføreytelsen. 300 hadde mindre alvorlige psykiske lidelser, som depresjon, angst, bipolar lidelse, men den siste firedelen hadde somatiske årsaker med cerebral parese og epilepsi som de viktigste diagnosene.
Ifølge artikkelen «Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge 1977-2007» fant de at nesten hele økningen av psykiske lidelser hadde oppstått etter 1993. Deretter har det akselerert. De tre-fire siste årene har økningen i begge gruppene psykiske lidelser vært kraftigere enn tidligere.
Vet ikke eksakt
- Vi vet ikke eksakt hva dette skyldes, sier Søren Brage, som også har bakgrunn fra allmennmedisin og forskning.
- Men hva tror du er årsaken til økningen i gruppen med de alvorligste psykiske lidelsene?
- Det kan ha sammenheng med at vi redder flere nyfødte med alvorlig sykdom, noe som gir nevrologiske utslag og andre senfølger, svarer Brage.
I utgangspunktet trodde han at de alvorlige psykiske lidelsene ville holde seg relativt stabile i en uførhetssammenheng. Flere av lidelsene i denne gruppen har en biologisk-medisinsk årsak, og han så for seg at det bare var de lettere psykiske lidelsene som ville øke.
Begge gruppene har imidlertid økt, og det er heller ingen registreringsendringer knyttet til kodeverket som kan forklare økningene.
Stimuler aktivitet
- Hvilke råd vil du gi til allmennpraktikere når det gjelder psykisk syke med uførepensjon?
- Det viktigste er å bidra til at de får meningsfylte aktiviteter. Mange i den tyngste gruppen har så store funksjonshindringer at de må ha daglig støtte og hjelp, og det er derfor ikke lett å få dem i aktivitet. Vernede arbeidsplasser kan derfor være en løsning. Men for gruppen med lettere psykiske lidelser er det nok enklere å gjøre noe, svarer Brage.
Trygdemedisinerens råd til allmennpraktikere er at de stimulerer disse personene til å delta i en aller annen form for arbeidssituasjon, slik at de kan leve et så normalt liv som mulig.
Brages synspunkter støttes av rådgivende overlege Karen Walseth Hara ved fylkeskontoret til NAV i Sør-Trøndelag.
Pensjon nødvendig?
Som tidligere allmennlege mener Hara det er viktig at fastlegene stiller seg spørsmålet om uførepensjonering virkelig er medisinsk indisert - eller om det tvert imot kan være kontraindisert. Uansett hva som blir resultatet, mener hun det er viktig å stimulere til aktivitet lengst mulig.
- Aktivitet i form av arbeid, i eller utenfor det ordinære arbeidslivet, kan for mange gi en følelse av mestring, sosial tilhørighet og meningsfullt innhold i hverdagen. Dette er faktorer som kan ha stor terapeutisk verdi, i tillegg til at de bidrar til økt livskvalitet og et bedret funksjonsnivå. NAV har kompetanse innenfor trygd, sosialt arbeid og arbeidsmarked, og sammen med legens medisinske kompetanse kan man skreddersy et aktivitetstilbud til den enkelte. Fastlegen og pasienten vet ofte best når i behandlingsforløpet arbeidsrelatert aktivitet er mulig. Det de kanskje ikke alltid kjenner godt nok er den store bredden av muligheter som finnes innen NAV. 
Hun oppfordrer leger som er usikre på hva NAV har å tilby, om å kontakte NAV lokalt eller ta kontakt med fylkeskoordinatoren for prosjektet «Vilje viser vei», en del av satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV.
Sammensatte problemer
- Hva kan være årsaken til at en så stor andel av de unge uføre har psykiske lidelser som årsak til sin uføreytelse?
- Det har blant annet sammenheng med at unge mennesker som har sammensatte problemer, ofte faller ut av den videregående skolen og har problemer med å komme i en annen meningsfull aktivitet, svarer lederen i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (Nbupf), Kirsten Djupesland - til daglig overlege ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand.
Hun mener tilbudet ikke er godt nok tilpasset for denne gruppen.
- Disse unge er ofte i behov av store ressurser for å greie å gjennomføre skole eller arbeid, for eksempel kan det være behov for en assistent mye av skoledagen. Videre kan 18-åringer falle ut av aktivitetstilbud fordi de ikke kan få attføringspenger før fylte 19 år. Det er også vanskelig å finne egnede arbeidsplasser for disse unge, da det er få vernede og tilrettelagte tilbud. Jeg tror også at ønsket om å flytte hjemmefra og greie seg selv økonomisk, har blitt større for denne gruppen. Men når de ikke greier å jobbe, blir uføretrygd en løsning, svarer Djupesland.
Oppfølging viktig
- Hva kan gjøres for å redusere omfanget av dette i begge grupper, Djupesland?
- Det er viktig å satse på en tidlig og god nok tilrettelegging i skole og arbeidsliv. Det vil koste, men jeg tror det er veldig viktig. Det må også vurderes om det kan gjøres endringer i forhold til muligheten for å bruke atføring og samarbeid med NAV og attføringsinstitutter på et tidligere tidspunkt, kanskje allerede fra 16-årsalderen, foreslår hun.
Hun tar også til orde for at arbeidsgivere bør få stor nok økonomisk støtte, slik at det blir mulig å legge forholdene til rette for enkeltpersoner i en travel arbeidshverdag.
- Tenk om man kunne bruke pengene som går til uføretrygd, på tilrettelegging i skole og jobb og på egnede botilbud. Dersom uføretrygd blir resultatet for unge mennesker, er det viktig at den uføretrygdede får tilbud om oppfølging i uføreperioden, og at situasjonen revurderes etter noen få år, sier lederen i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening.

Arbeid og psykisk helse

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012 er regjeringens plan for arbeidet med å hindre utstøting og lette inkludering i arbeidslivet for mennesker med psykiske vansker.
- Strategiplanen viderefører satsningen som er gjort gjennom prosjektet «Vilje Viser Vei? - satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV. .
- Den nasjonale strategiplanen skal bidra til å bryte barrierer og bygge bro mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsesektoren for denne brukergruppen.
- Det er arbeids- og inkluderingsministeren og helse- og omsorgsministeren, som på vegne av regjeringen står bak den nasjonale strategiplanen. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet står for gjennomføringen av tiltakene.
- Strategien skal sikre helhetlig offentlig innsats, bedre tiltak og tjenester overfor brukergruppen samt øke brukermedvirkningen.

Mer informasjon:
www.nav.no/page?id=805312434
http://www.shdir.no/psykiskhelse/arbeid_psykisk_helse/

Temabilag: Psykisk helse, Dagens Medisin 31/08