Problematisk rasering av unikt lavterskeltilbud

«NÅR REGJERINGEN ønsker at færre enkeltstående tiltak skal være direkte finansiert gjennom statsbudsjettet, er vi bekymret for hvilke konsekvenser det vil få for alle pårørende som trenger et lavterskeltilbud». Dette skrev vi i Dagens Medisin 21. november 2022.

21. mars 2023 – nøyaktig fire måneder senere – kom avslaget på søknaden om økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Med ett pennestrøk var den borte; over halve grunnfinansieringen til våre veiledningssentre for pårørende innen rus og psykiatri.

Se også: Snu speilet, kommunepolitikere!

KAOTISK OMLEGGING. Vi i Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har søkt støtte på 15 millioner til drift av våre fire veiledningssentre. De siste 13 årene har statsstøtten utgjort minst halvparten av finansieringen, og har gjort det mulig for oss å bygge opp et unikt lavterskeltilbud. Konsekvensen av avslaget er rasering av dette tilbudet til pårørende over hele landet, som møysommelig er bygget opp over tiår. Avslaget skjedde etter en kaotisk omlegging av tilskuddsordningene – en prosess med dårlig informasjon, korte frister og uten overgangsordninger.

Vi kan forstå at våre myndigheter ønsker å legge mer ansvar for pårørende til disse pasientene der ansvaret hører hjemme – nemlig hos kommunene, men måten det er gjort på er veldig problematisk. Et velfungerende tilbud fjernes, før noe alternativ er på plass.

NEGLISJERT KOMPETANSE. Samtidig anerkjennes ikke den brede kompetansen som er bygget opp over mange år, ifølge psykologspesialist og veileder for våre ansatte, Arnt Ove Engelien. Han skriver følgende i en henvendelse til oss etter at nyheten om avslaget ble offentliggjort: «Sammenlignet med andre arbeidsplasser har veiledningssentrene en svært stabil og erfaren gruppe ansatte, med tidligere bakgrunn fra mange ulike felt, som rusomsorg, barnevern, psykisk helse, miljøterapi, kriminologi, politi, barnehage og mer. Det er en enorm samlet kompetanse i gruppen, som nå står i fare for å gå tapt for pårørendefeltet».

Engelien vet hva han snakker om – han har veiledet personellet ved veiledningssentrene i snart to år. Ønsker regjeringen virkelig å skusle bort denne verdifulle kompetansen?

Vi vet veldig godt at kommunene har mange og store arbeidsoppgaver, og vi vet også at hvis kommunene skal bygge opp et tilsvarende tilbud som veiledningssentrene gir, vil det ta lang tid. Regjeringens «opptrapping», i form av ti millioner kroner ekstra til kommunene, flytter ingen fjell, totalt skal 356 kommuner dele på 19,2 millioner kroner – et gjennomsnitt på 53.370 kr. pr. kommune. Mange kommuner må dele på samme fagperson.

N.K.S. veiledningssenter for pårørende, og andre lavterskel pårørendetilbud, bidrar til å bygge ned køene i den offentlige helsetjenesten. Dette har eksempelvis Sortland kommune erfart med sitt lavterskeltilbud for psykisk syke og rusmiddelavhengige.

UFORSTÅELIG FORSØMMELSE. «Vi har ikke råd til at slike tilbud nedlegges, samtidig som henvendelsene øker og helsevesenet, mer enn noen gang, er avhengig av den innsatsen pårørende yter. Vi kan ikke forstå annet enn at avslaget er utilsiktet og en svært uheldig konsekvens av opprydningen i tilskuddsordninger som ble foretatt før siste utlysning», skriver blant andre Blå Kors i en kronikk i Adresseavisen.

Psykologspesialist Arnt Ove Engelien støtter denne reaksjonen: «Pårørendefeltet er et svært forsømt felt i kommunale og statlige tjenester. De fleste pårørende faller mellom to stoler; de er ofte ikke selv syke nok til å få tilbud om offentlige tjenester som DPS eller kommunepsykolog, mens de samtidig ikke får tilgang til offentlige lavterskeltilbud fordi de først og fremst er bygget opp for direkte kontakt med brukeren med vansker – ikke dennes pårørende. Uten pårørendetilbudene ville antallet sykmeldinger ha vært mye høyere: Andelen av dem som faller ut av arbeidslivet, ville ha vokst, og den samlede lidelsen i befolkningen ville ha vært større.»

«AT DERE TØR». I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den «vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren, og frivillige og ideelle tilbydere må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift».

Videre beskrives viktigheten av medvirkning, involvering og samhandling mellom alle parter – for å få til et godt og helhetlig tiltak. Vi kan imidlertid ikke registrere at det er gjort forsøk på å trekke veiledningssentrene inn for å medvirke og samhandle. Dette syns vi er betenkelig, ut ifra den lange erfaringen sentrene har. Oppsummert er en total omlegging av stønadsordningene gjort uten medvirkning, uten involvering og uten samhandling. Dette oppleves som respektløst for både pårørende og N.K.S. veiledningssentrene.

Vi håper inderlig at myndighetene tenker seg om og gjør om på dette vedtaket, først og fremst av hensyn til de pårørende selv. Som i Finnmark Dagblads overskrift på en artikkel om raseringen av pårørendetilbudet: «At dere tør!»

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven.