Rusproblemer møtes med straff og nedleggelser

Helseminister Jan Christian Vestre og justisminister Emilie Enger Mehl sto for en forvirrende seanse da de la frem regjeringens rusreform nylig. Først beskrev Vestre reformen som et oppgjør med skam, stigmatisering og diskriminering. Deretter forsikret Mehl om at rusbruk fortsatt skulle møtes med straff, og dermed også påfølgende skam og stigmatisering. Mehl lovet politiet nye virkemidler i sitt kommende lovforslag. Psykologforeningen vil minne justisministeren om at straff ikke har noen dokumentert effekt på rusbruk.

Rusreformen ble lagt frem med varslede nedleggelser av flere veletablerte rusbehandlingstilbud som bakteppe. Her er det verdt å minne om at regjeringen i 2022 avviklet ordningen med fritt behandlingsvalg. Evalueringen av ordningen viste at den ikke hadde oppfylt intensjonen fullt ut, men den hadde medført økt kapasitet og valgfrihet for pasienter med alvorlige rusmiddellidelser. Ved avviklingen lovte daværende helseminister Ingvild Kjerkol at kapasiteten skulle ivaretas i de offentlige sykehusene. Dessverre har det motsatte skjedd.

Helseministeren: Alkohol er vårt største rusproblem

Omstridt anbudsrunde

Et nylig eksempel på innskrenkningen som foregår i rusbehandlingstilbudet, er Helse Sør-Østs omdiskuterte anbudsrunde for private, ideelle aktører. Ikke bare reduseres den samlede døgnkapasiteten i regionen ifølge rusfeltet.no. Veletablerte tilbud til pasienter med sammensatte tilstander med rus og psykiske lidelser forsvinner. Hvordan dette kompenseres i eventuelle nye tilbud er for tidlig å si, men vi vet med sikkerhet at det tar tid å bygge opp gode fagmiljøer. Dette skaper stor usikkerhet både for pasienter, pårørende og helsepersonell.

Rusreformen er et faglig dokument, fullt av gode intensjoner, men med få tiltak. Det er på høy tid å peke på avstanden mellom ord og handling på dette feltet. I Hurdalsplattformen lovte regjeringen å styrke kommunenes tilbud innen forebygging og ettervern. I reformen forventes kommunene å løse dette med sine frie midler i statsbudsjettet. Har Regjeringen hørt tale om kommuneøkonomien i det siste? Det blir neppe noen styrking, sannsynligheten er større for kutt

Det samme gjelder forslaget om å flytte ansvaret for rusbehandling av barn fra barnevernet til psykisk helsevern. Et godt faglig forslag, men uten noen ressurser. Det er totalt urealistisk at tjenestene skal kunne møte denne forventningen uten at det går utover tilbudet til andre grupper. Og regjeringen har kanskje registrert økningen i psykisk uhelse hos barn? Eller ikke?

Det mangler ikke fagkunnskap i helsedepartementet, er konklusjonen når man leser «Trygghet, fellesskap og verdighet- forebyggings- og behandlingsreformen». Det som mangler er politisk prioritering av pasientgruppa med rusproblemer. Og det må regjeringen stå for.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Rusreformen: – Godt å høre regjeringen anerkjenne at staten har sviktet