Vil kreve reservasjonsrett for eggdonasjon

I løpet av våren skal Regjeringen legge frem en stortingsmelding om bioteknologiloven, og det er knyttet stor spenning til om de vil gå inn for å tillate eggdonasjon.

– Vi har vært veldig klart imot både sæddonasjon og eggdonasjon. Nå er det snakk om å likestille eggdonasjon med sæddonasjon, men da vil vi heller forby begge deler enn å åpne opp for eggdonasjon. Bakgrunnen er at barn skal ha mulighet til å vokse opp med reell mor og far, sier Magnar Kleiven, generalsekretær i Norges Kristelige legeforening.

– Dersom eggdonasjon blir tillatt, blir det helt klart en debatt om reservasjonsrett igjen, sier Kleiven.

Tror leger vil ønske å reservere seg
Etter den opprivende striden om reservasjonsrett for leger i 2014, ble det nedsatt et utvalg som skulle utrede samvittighetskvaler i hele arbeidslivet. I rapporten, som nå er ute på høring, går de inn for at den enkelte arbeidsplass i de fleste saker skal avgjøre om den ansatte kan reservere seg av samvittighetsgrunner.

Kriteriene er en «dyp og viktig» overbevisning, at reservasjon kan skje uten at det er inngripende for tredjepart, samt at det lar seg gjennomføre uten for store ulemper for arbeidsgiver og kolleger.

– I saken om eggdonasjon er det etiske problemstillinger som i vesentlig grad er knyttet til liv og død, og vi vil hevde samvittighetsfrihet så lenge overbevisningen er dyp. Det bør være anledning til å reservere seg mot å henvise til fertilitetsbehandling, sier Kleiven. 

Foreningslederen kjenner ikke til at leger har ønsket å reservere seg mot å henvise til sæddonasjon, men tror at dette kan bli mer aktuelt ved eggdonasjon.

– Det må være opp til hver enkelt lege, sier han.

Legenes etikkråd ikke konkludert
Resten av legemiljøet er langt mindre bombastiske i uttalelsene om eggdonasjon. Rådet for legeetikk diskuterte nylig saken, men har ikke tatt stilling. De ønsker heller ikke på nåværende tidspunkt å si noe om hvordan de stiller seg til reservasjon ved fertilitetsbehandling.

– Det er enighet i rådet om at problemstillingene som reises først og fremst er av allmennmedisinsk karakter, og mindre profesjonsetisk, sier Svein Aarseth, fastlege og leder av Rådet for legeetikk.

Han sier at den enkelte lege, som folk flest, vil vurdere betydningen av genetisk og biologisk tilhørighet ulikt.

– Hvilke medisinske grunner taler for - og imot- eggdonasjon?

– Bioteknologirådet legger opp til at man skal bruke overskuddsegg fra kvinner som har gjennomgått prøverørsbehandling, og da faller argumentet om risikoen for kvinnen med å høste ut egg, bort. Til gjengjeld vil det være vanskelig å bruke overskuddsegg fra IVF hvis giver selv ikke har lykkes. Det vil oppleves nesten utålelig at hennes egg har gitt barn til andre foreldre, men at hun selv ikke fikk de til. Dette kan ordnes ved at man ikke donerer slike egg før det foreligger et vellykket resultat for giver, sier Aarseth.

Bekymret for donorsituasjonen
Dagens Medisin har vært i kontakt med Peter Fedorcsak, leder ved reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, for å spørre hvordan de som jobber med fertilitetsbehandling til daglig, ser på saken.

– Vi registrerer at det er et stort behov hos pasientene. Personlig har jeg ikke tatt stilling til saken, siden dette først og fremst er et politisk, etisk og juridisk spørsmål, sier Fedorcsak.

Selv om eggdonasjon, i motsetning til sæddonasjon, krever et inngrep hos giver, er de medisinske sidene ved eggdonasjon lite kontroversielle, ifølge Fedorcsak.

– Vi som jobber med faget er bekymret for hvordan man skal sørge for at det blir nok eggivere dersom eggdonasjon tillates. Å sørge for at ventetiden for de som ønsker behandlingen blir håndterbar, blir den største utfordringen, sier Fedorcsak, som påpeker at det er også er mangelvare på sædgivere.  

60-åringer får eggdonasjon i utlandet
Heller ikke Norsk Gynekologisk forening har tatt stilling i saken.

– Fagmiljøet er blandet i synet på eggdonasjon, men den jevne gynekolog synes nok det er rart med forskjell på sæd- og eggdonasjon. Eggdonasjon er etisk og religiøst betent, men rent medisinskfaglig kan man ikke si at det er noe galt i det, sier Stine Andreasen, nestleder i Norsk Gynekologisk forening og overlege ved Kvinneklinikken i Bodø.

En frustrasjon i fagmiljøet i dag er at kvinner, som ikke er egnet for eggdonasjon, likevel velger å bli gravide i utlandet. I Norge settes aldersgrensen for assistert befruktning i det offentlige normalt ved fylte 38 år. Det er legen som avgjør om assistert befruktning kan skje på bakgrunn av medisinske og psykososiale vurderinger av paret.

– Vi opplever at kvinner i 50-60-årene har vært i utlandet og blitt gravide med tvillinger etter eggdonasjon. De påfører seg selv en risiko som de ikke har blitt grundig nok informert om, og vi får utfordringen med å følge dem gjennom svangerskapet og fødsel, sier Andreasen.

Legeforeningen avventer høring
Hun tror likevel ikke at en legalisering nødvendigvis vil løse dette problemet.

– Dersom man ikke oppfyller kravene i Norge, får man gjort det i utlandet. Det er naivt å tro at det å legalisere gjør at man har kontroll på det, sier hun.

Hun understreker at eggdonasjon er velegnet i andre sammenhenger, blant annet for kvinner i 30-årene som er blitt behandlet for kreft, og derfor ikke kan stifte familie ved hjelp av egne egg.

Legeforeningen sentralt vil foreløpig ikke flagge noen meninger i saken om eggdonasjon. 

– I den kommende stortingsmeldingen om bioteknologi er eggdonasjon et tema. Dette er komplekse problemstillinger av både faglig og verdimessig karakter. Legeforeningen legger derfor opp til en bred organisatorisk høring av saken, uttaler president i Legeforeningen, Marit Hermansen, i en epost til Dagens Medisin.