GJENNOMGANG: Av 69 tiltak i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer er 28 gjennomført, 33 delvis gjennomført, mens åtte ikke er begynt, ifølge Helsedirektoratet. Pasientorganisasjonene mener færre tiltak er realisert. Se hele oversikten nederst i artikkelen. Foto:
Under halvparten av tiltakene er gjennomført
Bare 28 av 69 tiltak i NCD-strategien er gjennomført. Diabetes og kols er særlig dårlig stilt, viser en gjennomgang.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
– Det er dessverre vanskelig å skimte fremskrittene i kolsomsorgen i Norge siden NCD-strategien så dagens lys for cirka fire år siden. Kols er fortsatt en folkesykdom, sier lungelege Olav Kåre Refvem i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).
Norge har som overordnet mål å redusere for tidlig død av de fire ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med 25 prosent innen 2025.
I 2013 kom Helse- og omsorgsdepartementet med en fireårig tiltaksplan for de fire NCD-sykdommene. Etter at nær fire år er gått, har Dagens Medisin bedt Helsedirektoratet gjøre opp status for hvilke tiltak som er innfridd og ikke. Vi har også bedt de fire pasientorganisasjonene i NCD-alliansen om å gjøre sin vurdering.
28 av 69 tiltak
Oversikten viser at bare 28 av 69 tiltak er gjennomført, ifølge Helsedirektoratet. 33 tiltak får status som «delvis oppnådd», mens åtte tiltak ikke er oppnådd. Pasientorganisasjonene mener enda færre, 21 tiltak, kan betraktes som oppnådd, mens 23 tiltak ikke er oppnådd.
Annonse kun for helsepersonell
- Se den totale oversikten nederst i saken.
Verst står det til på kols, hvor direktoratets egen oversikt viser at bare to av 18 tiltak er innfridd i løpet av perioden.
Kommet lengst på kreft
Sammenstillingen viser at myndighetene har kommet lengst i å oppfylle løftene på kreftområdet. Ifølge direktoratets vurdering er 15 av 23 mål oppnådd, mens resten er delvis oppnådd. Kreftforeningens kritiske vurdering er at tre tiltak ikke er oppfylt, og påpeker blant annet manglende investeringer i teknologi og økende mangel på onkologer.
– Det er skjedd mye positivt på kreftområdet. Innføring av 28 pakkeforløp og vedtaket om nøytrale røyk- og snuspakninger er gode eksempler. Så er det en del som ikke fungerer bra nok, som systemet for innføring av nye legemidler og oppfølging av kreftpasienter i kommunene, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.
Også på hjerteområdet er pasientforeningene uenige med myndighetene i hvor stor grad tiltakene er fulgt opp. Mens myndighetene mener at alle ti tiltakene enten er oppfylt eller delvis oppfylt, så mener pasientorganisasjonene at fire av tiltakene ikke er oppnådd. Organisasjonene mener blant annet at for få tilbys røykeavvenning og rehabilitering.
– Ligger etter på teknologi
På diabetes-området erkjenner Helsedirektoratet at fire av 18 mål ikke er oppnådd, mens Diabetesforbundet mener listen over ikke-oppnådde mål er dobbelt så langt. Forbundet avviser blant annet at Norge er et foregangsland for god og likeverdig oppfølging og behandling av diabetes, slik planen setter som mål.
– Norge ligger etter alle andre vestlige europeiske land på bruk av teknologiske nyvinninger i diabetesbehandlingen. Det er også stor forskjell i hva slags behandling man får og hvilken hjelp man har tilgang. Forskjellene er både geografiske og avhengig av hvilken del av helsetjenesten man behandles i. Ikke minst er forskjellene store når det kommer til tilgang på opplæring og startkurs, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet.
Her er resultatet:
(Vend skjermen dersom du leser fra mobil).
