Studie: De friskeste pasientene går oftere til fastlegen enn før

Forskere ved NTNU står bak studien som nylig ble publisert i Family Practice. Ved å koble sammen data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), Fastlegeregisteret og KUHR-databasen, har de studert fastlege-vanene til 47.550 trøndere på 20 år eller eldre over en tiårsperiode fra 2007 til 2016.

– Vi ser at bruken av fastlegen har økt, sier Kristine Pape, lege og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU, og en av forskerne bak studien.

Fra 2007 til 2016 hadde antallet årlige konsultasjoner hos fastlegen per person i studien i snitt økt med 0,3 konsultasjoner.

– Det høres kanskje ikke veldig mye ut, men her er det snakk om veldig mange personer.

Stor økning for de friskeste

For aldersgruppen 40-59 år har forskerne differensiert mellom personer med og uten høyt blodtrykk, og med og uten symptomer på angst og depresjon.

– Økningen i bruk av fastlegen er særlig stor for de friskeste pasientene, sier Pape.

– Dette gjelder særlig når vi sammenligner de friskeste med mennene med mye angst- og depresjonsplager. Denne gruppen gikk sjeldnere til fastlegen i 2016 enn i 2007, sier forskeren, som understreker at det totalt sett er pasientene med flest symptomer som bruker fastlegeordningen mest.

Ingen økning hos legevakten

Samtidig var det ingen tilsvarende stigning i pasientenes bruk av legevakt.

– Bruken av legevakt har vært konstant i perioden. Det er på en måte betryggende, det betyr at det ikke har vært en økning i akutte tilstander, samtidig tilsier det kanskje ikke er sykelighet som gjør at bruken av fastlegen øker.

Det var liten variasjon i antall konsultasjoner per pasient mellom de 102 fastlegene til pasientene.

Ser ikke tegn til samhandlingsreformen

I utgangspunktet var forskerne interesserte i å se på om samhandlingsreformen i 2012 hadde hatt effekt på antallet konsultasjoner på legekontorene.

– En kunne sett for seg at det ville bli en markant økning i konsultasjoner på grunn av overføring av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, men vi finner ingen tegn til dette. Det snakk om en jevn økning i hele perioden.

– Hvordan tolker du det?

– Vi ser jo en stor økning hos de friskeste, så det gir mening at dette ikke er pasienter som er særlig påvirket av samhandlingsreformen, som snarere gjelder overføring av kronisk syke til fastlegene. Det er flere mulige forklaringer på tallene. Dette er store data, og det kan være endringer som ikke viser når en ser på helheten. Det kan også være at det startet en utvikling i forkant av reformen.

Tror endring har skjedd utenfor legekontoret

– Hva tror du det kommer av at de pasientene som er friskest opptar mer av fastlegenes tid nå enn tidligere?

– Det er vanskelig å si hvorfor folk bruker legen mye. Det skyldes nok en endring som har skjedd utenfor legekontoret, uten at vi har sett på årsakene, sier Pape, og legger til:

– I perioden vi har sett på har det blitt mer bruk av «time på dagen», og en større grad av at pasienter selv initierer bruk av fastlegen. Det kan være dette har effekt på utviklingen.

Forskerne spør seg om utviklingen gjør at friskere pasienter overtar plassen til pasienter med større og mer komplekse behov.

– Fra et pasientperspektiv må en passe på at ikke tjenestene innrettes sånn at det går utover de sykeste og at det er de friskeste som slipper til.