Slik svarer Høie om spesialist-sykepleierne

Senterpartiets Kjersti Toppe etterlyste nylig en «forståelig rolleavklaring» mellom nye spesialistsykepleiere og fastlegene. Bakgrunnen er at regjeringen har foreslått at en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) skal kvalifisere for spesialistgodkjenning, som tidligere bare er forbeholdt leger og tannleger.

Flere, blant annet Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), har påpekt at forslaget har klare svakheter med hensyn til rolleavklaring mellom AKS og fastleger. De frykter at spesialistsykepleiere skal gjøre legeoppgaver de ikke er kvalifiserte for, som igjen vil ramme pasientene.

Dagens Medisin har tidligere bedt Bent Høie oppklare hva en AKS skal gjøre og ikke gjøre. Også da understreket han at legen fortsatt er leder av det medisinske teamet og at de ikke har foreslått endringer i oppgavedeling mellom leger og sykepleiere.

– Det er fortsatt mye som er uavklart, uttalte Tom Ole Øren, leder av Allmennlegeforeningen da.

Han viste til at det i høringsnotatet er lagt stor vekt på diagnostikk og behandling i beskrivelsen av den nye utdanningen.

Høie: Legen skal ta beslutninger
«Vil regjeringen med den nye masterutdanningen for sykepleiere legge til rette for at sykepleiere skal arbeide selvstendig med utredning og behandling av uavklarte tilstander, noe som i dag er en oppgave og ansvar som er lagt til legene, og dersom ikke, kan statsråden rydde opp og sørge for en forståelig rolleavklaring mellom de nye spesialistsykepleierne og fastlegene?», lød spørsmålet fra Toppe.

– Vi har ikke foreslått endringer i formell oppgavedeling mellom leger og sykepleiere med den nye utdanningen. Det vil være opp til den enkelte kommune hvilke oppgaver, ansvar og roller en sykepleier med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleier skal ha, selvfølgelige innenfor lovverkets rammer, skriver helseminister Bent Høie (H) i sitt svar.

Han understreker at helsepersonellovens krav til helsepersonellets yrkesutøvelse ligger fast.

– Dette betyr at sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie skal kunne jobbe selvstendig med sykepleiefaglige oppgaver, men at legen skal ta beslutninger i medisinske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Sykepleierne skal ikke fungere som leger, men samarbeide med dem, skriver Høie.

– Mer attraktivt for leger
Han frykter ikke at sykepleierne skal erstatte leger i kommuner med rekrutteringsutfordringer, slik NSDM har vist til har skjedd i andre land med nurse practitioners.

– Jeg tror kommuner som ansetter en slik sykepleier tvert imot vil bli en mer attraktiv arbeidsplass for leger, både faglig og ved at sykepleiere kan avlaste legen i noen oppgaver der de har riktig kompetanse. Sykepleierne vil bidra til at kommunen kan tilby sykepleiefaglige helse- og omsorgstjenester av høyere kvalitet enn uten denne kompetansen. Det vil være til det beste for pasientene.

Toppe: Ikke betryggende
– Jeg synes ikke avklaringen er forståelig. Det står mye fint om behovet for en ny spesialitet, men vi trenger en tydelig avklaring mot legerollen, sier Kjersti Toppe etter å ha lest svaret fra Høie.

– Høie skriver at de ikke har foreslått endringer i oppgavedeling mellom leger og sykepleiere og at det er legen som skal ta beslutninger i medisinske spørsmål. Er ikke det betryggende?

– Jo, det er det. Men det er også andre setninger i svaret som gir rom for tolkning. Det står blant annet at det skal være opp til den enkelte kommune å definere hvilke oppgaver og ansvar en slik sykepleier skal ha. Det er ikke betryggende. En kommune som sliter veldig med legerekruttering kan dermed ønske å tøye praksisen for hvem som skal gjøre hva, sier Toppe.

– Jeg håper det blir enda større klarhet i dette når den endelige forskriften er klar, sier Sp-politikeren.