– Mange innbyggere har ikke fastlege

I 2014 manglet 42 av 354 kommuner en fastlege i mer enn tre måneder.
– I dag fyller ikke kommunen vår fastlegeordningen slik den skal fungere. Vi har ikke nok listeplasser til å dekke over egen befolkning. Pasientene har i praksis ikke noe fritt legevalg fordi det ofte ikke er lister å velge mellom. Konsekvensen er at mange innbyggere står uten en reell fastlegeordning. For legene er dette en ond sirkel: De fastlegene som har krefter og potensial for å bli stabile ressurser, brenner ut etter hvert, sier kommunelege og fastlege Steinar Jacobsen i Odda kommune.

15 år med fastlegeordningen
I år er det 15 år siden fastlegeordningen trådte i kraft. På jubileum-seminaret i Tromsø 31. august legger NSDM frem resultatene fra en undersøkelse med svar fra 359 av de 374 kommunene som i 2014 hadde under 20.000 innbyggere.
Blant hovedfunnene i undersøkelsen er at nesten én av fem kommuner i 2014 (17 prosent) hadde manglet én eller flere faste leger i mer enn tre måneder og hadde leid inn vikarer. For 42 kommuner gjaldt mangelen fastleger, mens 17 kommuner hadde manglet lege på kommunal legevakt.
Det var legemangel i 62 fastlegehjemler av de i alt 1911 fastlegehjemlene som undersøkelsen omfattet. I 39 kommuner var det én ubesatt fastlegestilling. Syv kommuner manglet to fastleger, mens tre kommuner manglet tre fastleger.

For store lister
Kommuneoverlege Steinar Jacobsen i Odda er godt kjent med legemangel-problemet.
– Dette har vi levd med i lange tider. Blant annet hadde vi en forbigående periode siste året hvor samtlige åtte fastlegestillinger var avhengig av vikarløsninger. I dag mangler kommunen fortsatt en del fastlegestillinger, forteller Jacobsen til Dagens Medisin.
Han sier de fleste fastlegene ønsker å redusere listene sine.
– Listene er for store til å kunne håndteres på forsvarlig vis, sammen med annet legearbeid. Særlig i mindre kommuner har fastlegene mer av andre oppgaver ved siden av, som legevakt eller kommunale bistillinger. I vår kommune har mye tid gått med til møtevirksomhet og prosjekter for å bidra til å løse problemene. Vi har sett at leger som kommer og liker seg godt i Odda, bukker under på grunn av kombinasjonen av arbeidsforhold, store lister og dårlig inntjening sammenlignet med andre kommuner.
– Hva har dere gjort for å bøte på mangelen?
– Vi har bevisst forsøkt å få tak i folk med en viss tilknytning til regionen. Sist romjul inviterte vi ferske leger og medisinstudenter på møte og middag. Så langt har vi fått én interessent, men det har ikke manifestert seg i en stilling ennå, svarer Jacobsen.

Ønsker fastlønn
Et annet funn i NSDM-undersøkelsen er at under en tredel av fastlegehjemlene med privat drift blir subsidiert av kommunene.
– Hvor viktig er det at kommunen kan bidra økonomisk for å rekruttere og holde på fastlegene?
– Hos oss fungerer det etter den såkalte null-modellen, der alle per capita-inntekter går tilbake til kommunen som leie, mens kommunen står for driften. De fleste fastlegene har et ønske om fastlønn. Noen har det, og kommunen prøver å legge til rette for at fastlegene kan velge mellom ulike driftsformer.

Et liv utenfor faget?
– Hva er det viktigste virkemiddelet for mer stabil fastlegetjeneste?
– Jeg tror ikke det er ett enkeltstående tiltak. Fastlegene i denne typen kommuner er helt avhengig av velfungerende infrastruktur for å kunne overleve. Veien til andre stillinger er kort, og fastlegene er vant til å flytte på seg. Unge leger er mer opptatt av å ha et liv utenfor faget enn det den eldre garden har hatt muligheten til. Vi får jo ikke gjort noe med selve kommunen – det er andre ting vi må bli bedre på, som å sørge for godt faglig arbeidsmiljø og gi god støtte.

«Trenger hjemler – og folk»
– Ville det ha hjulpet med flere fastlegehjemler?
– Vi må ha flere hjemler, men det hjelper ikke hvis vi ikke har folkene til stillingene.
Nå er Odda én av tre kommuner som er med i et internasjonalt prosjekt for å rekruttere flere fastleger (se faktaboks).
– Dette er ett av tiltakene vi håper skal bringe oss videre, sier Jacobsen.