I gang med tiltak mot sykehjem og fastleger

I fjor fikk 22 prosent av befolkningen, totalt 1,2 millioner, utlevert et antibiotikum på resept minst én gang.
Det er en nedgang siden 2012, hvor 26 prosent av befolkningen hentet ut minst én antibiotikaresept.
Les også: Må kutte antibiotikabruk ytterligere

Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten» ble lansert i januar i år. Planen følger opp den nasjonale strategien om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent, innen utløpet av 2020.

Nøkkelrolle
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), har en nøkkelrolle i handlingsplanen og har blant annet fått i oppdrag å opprette gruppebasert etterutdanning for sykehjemsleger, bistå Helsedirektoratet med å utvikle og videreutvikle retningslinjene for sykehjem og for kommunale akutte døgnenheter (KAD) samt jobbe frem tiltak overfor fastlegene.

ASP er i full sving med dette arbeidet, og onsdag 27. april møtes for første gang arbeidsgruppen sykehjem og KAD til en samling.

– Når vi ser på bruken av antibiotika i definerte døgndoser (DDD), har det vært en nedgang på 13 prosent siden 2012. Det er absolutt en del. Hvis vi fortsetter med fire prosent nedgang hvert år frem til 2020, så er vi i mål, sier allmennmedisiner og leder av ASP, Morten Lindbæk, til Dagens Medisin.

Står for 85 prosent
Han poengterer at utviklingen er positiv, men at det vil kreve en stor innsats. Den største reduksjonen i antibiotikabruk kan ifølge Lindbæk oppnås ved at fastlegene forskriver mindre.

– Det er klart mest å hente hos fastlegene. Sammen med legevaktene, forskriver fastlegene 85 prosent av all antibiotika. Særlig på indikasjon luftveisinfeksjoner, er det mulig å få ned bruken. Det gjelder spesielt for ørebetennelse, bihulebetennelse, halsbetennelse og bronkitt. Her kan fastlegene bli flinkere til enten å la være å forskrive, eller bruke vent og se-resept, sier Lindbæk.
Les også: Kan spare 100.000 konsultasjoner
Han mener reduksjonen i forbruket støttes av en endret oppfatning hos både leger og pasienter.

– Vi har erfart en endret holdning hos pasientene og hos legene. Det er mye lettere å få aksept hos pasientene nå enn for ti år siden på at det er trygt å vente med antibiotika ved luftveisinfeksjoner.

TNS Gallup sine nye undersøkelse Helsebarometeret fra januar i år, viste at 53 prosent tror det er nødvendig med antibiotika for å bli friske av halsbetennelse, mens 37 prosent og 30 prosent tror antibiotika må til for å bli bra av henholdsvis bihulebetennelse eller ørebetennelse.

Sykehjem og KAD først
Det aller første tiltaket er en kampanje mot sykehjem for å få ned bruken, først og fremst knyttet til redusert bruk av antibiotika ved urinveisinfeksjoner. 
– Vi skal lage et pilotprosjekt på sykehjem, der Østfold fylke er pilot. Vi gjør også det samme for fastlegene, og her er Buskerud pilotfylke. Begge pilotstudiene skal kjøres i løpet av høsten, og tanken er at dette skal rulles ut i alle fylker i løpet av 2017 og 2018, opplyser Lindbæk.
En annen oppgave vil bli å utvikle nye retningslinjer for antibiotikabruk ved KAD-enheter.
Smalspektret versus bredspektret
– Så skal vi i gang med en tiltakspakke overfor fastlegene. De vil få rapporter som viser hvordan de ligger an forskrivningsmessig sammenlignet med kolleger, med tall for antallet resepter per tusen innbyggere, fordeling mellom bredspektret og smalspektrert antibiotika og forskjeller mellom ulike aldersgrupper av pasienter.
Fastlegene får også orientering om retningslinjene for forskrivning av antibiotika ved luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner, råd om riktig bruk av smal- og bredsprektret antibiotika, og fakta om resistenssituasjonen i Norge.
– Vi lager en kurspakke hvor fastlegene skal diskutere resultatene sine og forbedringstiltak i kollegagrupper, forteller Lindbæk.
Et annet tema vil bli fordelingen mellom bredspektret og smalspektret antibiotika med konkrete råd om hva som er optimalt. I tillegg skal det ses på fordelingen på ulike aldersgrupper.