Fastleger frykter å gjøre feil

– Vi kjenner oss igjen, sier fastlegene Line Merethe Ellingsen og Siv Løge-Høiberget.

Trønderopprørets fastlegeundersøkelse – «Fastlegeordningen 2.0» – avdekker at 38 prosent av fastlegene er helt enig at de regelmessig kjenner på frykt for å gjøre feil i arbeidet. Og 40 prosent sier seg litt enig i utsagnet. Drøyt én av ti sier seg litt eller helt uenig.

Undersøkelsen omfatter svar fra over 1000 fastleger i hele landet. Spesialister i allmennmedisin var tryggere enn dem uten eller i spesialisering; mens bare 32 prosent av spesialistene var helt enig i utsagnet, var andelen på 49 prosent hos ikke-spesialistene.

Frykt for å gjøre feil, var ett av temaene på Allmennmedisinsk uke i Tønsberg nylig. To av fastlegene som lyttet med stor interesse, sier til Dagens Medisin at temaet er viktig og at problemstillingene er gjenkjennelige:

– Jeg kjenner på frykten for å gjøre feil nesten daglig, og jo mer travelt det er, desto mer tenker jeg på det, særlig i etterkant, sier fastlege Line Merethe Ellingsen ved Frei legesenter i Kristiansund.

Fastlege Siv Løge-Høiberget ved Lindesnes legesenter er enig: – Jeg tenker på dette nesten hver dag.

Trygge på å spørre
Begge legene frykter aller mest at feil skal få alvorlige konsekvenser for pasienten:

– Som å overse en kreftsykdom, sier Løge-Høiberget.

– Jeg frykter at jeg ikke gir god nok oppfølging – og særlig at eldre pasienter med komplekse, sammensatte lidelser ikke får den oppfølgingen de skal ha, sier Ellingsen.

– Er det vanskelig å rådføre seg med kolleger om usikkerhet?

– Nei, der føler jeg meg veldig trygg. Ved legesenteret vårt er det stor takhøyde for å spørre om hjelp, svarer Ellingsen.

Slik er det også ved Lindesnes legesenter: – Enten drøfter vi saken der og da, eller etterpå, og velger eventuelt å kalle pasienten inn igjen, for eksempel for å ta flere prøver, sier Løge-Høiberget.

Fra ABC til CYA
Psykiater Øystein Melbø Christiansen, er spesialist i allmennmedisin og støttekollega i Sogn og Fjordane. Han er overlege ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk Førde og mener det har skjedd en klimaendring.

– Før snakket vi om ABC: Airways, Breathing and Circulation. Nå snakker vi om CYA: Cover Your Ass. Vi leger er mat for pasientens advokater, sa Christiansen under vårmøtet.

– Antallet muligheter for å gjøre feil, øker stadig. Når folk kikker oss i kortene, er det kun det vi leger har dokumentert som legges til grunn for det tilsynsmyndighetene mener vi har gjort, sa psykiateren, som la til at mens han tidligere skrev mindre enn to linjer i journal om hva han hadde informert pasienten om, er det nå mer enn fire ganger så lange beskrivelser.

Også seksjonssjef Elin Melvær i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) understreket viktigheten av dokumentasjon.

– Det beste rådet er å skrive ned alt man har gjort. Ha en kollega til stede hvis du vet en pasient kan bruke metoder som å ta opp på mobil, sa Melvær.

«Når», ikke «hvis»
Drøyt én av ti saker NPE i 2012–2016 omhandlet fastlegene.

Nær hver fjerde søknad fikk medhold, en langt lavere andel enn for NPEsaker generelt. Ifølge Stein Nilsen, spesialist i allmennmedisin og støttekollega i Bergen, får halvparten av norske leger en klagesak i løpet av karrieren.

 – Det er fornuftig å tenke «når» snarere enn «hvis», sa Nilsen, som har vært fastlege i 35 år og støttekollega i 20 år. Om lag 20–30 av henvendelsene han får i løpet av et år, omhandler leger som er klaget inn.

– Leger som er klaget inn, trenger først og fremst en forståelsesfull samtalepartner, gjerne en kollega, og hjelp til realitetsorientering. Noen trenger hjelp til å formulere svar til Fylkeslegen. Andre har en pasient med en personlighetsprofil som gjør at det ikke er noen god ide å gå i direkte dialog med pasienten. Jeg har selv dårlig erfaring med dette, sa Nilsen.

Fastleger som «helsekelnere»
Professor Reidun Førde ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, snakket om at legers feil ikke nødvendigvis er knyttet til feil i diagnostikk eller behandling. Hun tror noen av klagene fastlegene får, skyldes portvokterrollen deres.

– Hele systemet trekker i retning av overforbruk. Dette må dere som kolleger ta tak i og løfte frem. Det er urimelig å skulle ta ressurshensyn og samtidig si «nei», sa Førde.

Hun fikk støtte fra salen, blant annet med frustrasjon over at fastlegene er blitt «helsekelnere».

– Klagesaker og uheldige hendelser må deles kollegialt. Og vi må ha kollegiale fora for å drøfte usikkerhet og etisk vanskelige situasjoner, også der det ikke blir klagesaker.