Farlig makt til leverandørene

KOMMENTAR:

De siste dagene har det utspilt seg en konflikt mellom de to IKT-leverandørene Hove Medical og Helserespons som frem til nå har samarbeidet om SMS-tjenester til store deler av fastlegekorpset. Tirsdag lå det an til at tjenesten skulle stenges med to dagers varsel.

 Det inngir liten tillit når to leverandører driver et tilsynelatende kynisk spill hvor profitt på kort og lang sikt synes å være hovedmotivet på denne måten. Hvem av de to som bærer det største ansvaret, tar jeg ikke stilling til. Det er også temmelig uinteressant for pasientene som ville ha blitt rammet.

NØDVENDIG. I dag onsdag, ble krisen avblåst. Det skulle nesten bare mangle all den tid konsekvensene av konflikten ville rammet pasienter og fastleger på en måte som i ytterste konsekvens kunne ha gått på pasientsikkerheten løs.

At leverandører har økonomiske motiv, er helt legitimt. At de krangler, er i og for seg heller ikke særlig forunderlig. Mer forunderlig er det at kranglingen fører til at kontrakten sies opp med to dagers varsel.

Enda mer forunderlig er det hvis fastlegene, som kunder av disse leverandørene, ikke har sikret seg tilstrekkelig mot at slikt kan skje.

LEVERANDØRER STYRER? Jeg har lenge kjent på en snikende følelse av at ulike leverandører mer generelt, og IKT-leverandører spesielt, i stadig større grad ikke bare er premissleverandør, men også påvirker prioriteringene i helsetjenesten på en måte som mildt sagt er uheldig.

Det begynner å bli noen eksempler som peker i en slik retning.   

Da pakkeforløpene for kreft skulle innføres og nye registreringer i sykehus måtte etableres, satt det svært langt inne hos DIPS å gjøre de små endringene som måtte til for at resultatene for hvert enkelt sykehus kunne måles. De ville heller prioritere ferdigstillelse av den nye DIPS-løsningen enn å flikke på den gamle. Det er til å forstå.

Også med leverandørene av fastlegenes EPJ var veien til gode løsninger noe kronglete. Sett i lys av at både statsministeren og helseministeren hadde pakkeforløp høyt på sin prioriteringsliste fremstår det som underlig at leverandører er i en posisjon hvor de kan velte innføringen av endringer i helsetjenesten som landets øverste politiske ledelse har bestemt.

Vi husker alle dramaet rundt anbudskonkurransen om luftambulanseflyene. En sak hvor ulike aktører spilte høyt og hvor konsekvensene for pasientene kunne ha blitt svært alvorlig.

Jeg kunne selvsagt også trekke frem store planer om ulike IKT-prosjekter som forsinkes og endres fortløpende. Kanskje er det både klokt og nødvendig, men det kan tenkes at også disse er uttrykk for et fenomen som gir grunn til langt mer bekymring enn en snikende følelse hos en skarve journalist og kommentator.

Spørsmålet som bør stilles, er om den varslede krisen som i dag er avblåst, er nok et symptom på en helsetjeneste som ikke har nødvendige kompetanse til kontraktsinngåelse med ulike kommersielle aktører og dermed overlater for mye styring og prioritering til dem. Er svaret ja, er det et alvorlig problem.