7 av 10 fastleger om kreftoppfølging: – Mangler kompetansen som trengs

Drøyt 71 prosent av de om lag 1000 fastlegene som har svart på spørreundersøkelsen Fastlegeordningen 2.0 Trønderopprøret, er helt eller litt uenig i at de har den kompetansen som trengs for å ta over kreftoppfølging fra andrelinjetjenesten.

Under tre prosent er «helt enig» i at de har nødvendig kompetanse, og 16 prosent sier seg «litt enig».

– Jeg tror dette er uttrykk for at fastlegene er så hardt presset at de ikke finner tid til å holde seg faglig oppdatert. At så mange opplever at de mangler nødvendig kompetanse, er alarmerende. Samtidig er nok fastlegenes erkjennelse et uttrykk for selvinnsikt og et ønske om å oppdatere seg faglig på et område i konstant utvikling, sier fastlege og NTNU-lektor Tor Magne Johnsen, som leder Trønderopprøret.

«Må ses i sammenheng»
Han sier at den høye andelen av leger som mener de mangler kompetanse, må ses i sammenheng med andre funn:

– Drøyt tre av fire fastleger har svart helt eller litt uenig i at de har rammebetingelser for å utvikle seg faglig, og mer enn seks av ti fastleger svarte at de «ofte» eller «svært ofte» tenker at mer tid med pasientene ville ha gitt bedre kvalitet på jobben de gjør. Godt over halvparten av fastlegene oppgir at de hver dag har fra én til tre problemstillinger tilknyttet kreftoppfølging, og én av syv har fire eller flere slike problemstillinger daglig.

– Er det grunn til å frykte at legene ikke gir forsvarlig oppfølging?

– Jeg tror tvert imot: Fastlegene føler et spesielt ansvar og strekker seg lengst mulig for å sikre god og forsvarlig hjelp. Vi har tall på at fastlegene bruker kunnskapskilder som NEL – Norsk elektronisk legehåndbok – i situasjoner der de er usikre. Vi ser også at de konfererer med sykehuslegene, svarer Johnsen, som legger til:

– Flere studier underbygger at oppfølging hos fastlege er trygt. I en norsk studie publisert i 2013, ble kreftpasienter randomisert til oppfølging hos fastlege eller på poliklinikk. Tilbakefall ble oppdaget like raskt, og livskvaliteten var like god hos dem som ble fulgt opp av fastlege som hos pasienter som ble fulgt opp på sykehus.

Mens 60 prosent av fastlegene som er spesialister i allmennmedisin mener de ikke har den kompetansen som trengs, gjelder dette 74 prosent av fastleger som ikke er spesialister, eller er under spesialisering.

– Vi ser også at med økende erfaring opplever fastlegene økt trygghet på egen kompetanse, kommenterer Johnsen.

Mister selvtillit
Svarene i Trønderopprørets undersøkelse står i kontrast til en norsk studie som ble publisert i 2016. Her svarte nesten åtte av ti fastleger at de var enig eller delvis enig i at de har kunnskap nok til kreftoppfølging.

Samtidig mente mer enn fire av ti at oppfølging av kreftpasienter ga økt arbeidsbelastning, og mindre enn ti prosent ønsket av den grunn å påta seg ansvar for flere kreftpasienter. Førsteforfatter av studien er Heidi Lidal Fidjeland.

– I det landskapet vi står i nå, med stor arbeidsmengde, er dårlige rammebetingelser trolig årsaken til at så mange opplever at de ikke har tilstrekkelig kompetanse. Jeg tror svarene reflekterer en redsel for ikke å strekke til, og at det tar fra oss selvtilliten, sier Fidjeland, som er fastlege i Søgne.

Ønsker å følge opp
Hun mener det er viktig med avklaring av hva som er fastlegenes jobb i kreftoppfølgingen.

– Undersøkelsen vår viste at den største utfordringen i samhandling med spesialisthelsetjenesten var uklare retningslinjer og uklare ansvarsforhold. Det må ikke være tvil om hva som er fastlegenes oppgaver – når det er klart, er det lettere å tilegne seg den spesifikke kunnskapen. Sykehusene må være flinke til å skrive epikriser, og det må være kort vei tilbake til sykehuset ved behov for rehenvisning, mener Fidjeland og legger til:

– Jeg tror fastlegene ønsker å følge opp kreftpasientene sine, forutsatt gode og tydelig retningslinjer og avklart ansvarsfordeling mellom fastlege og spesialist – og ikke minst kortere pasientlister og bedre tid. Mer enn åtte av ti fastleger i vår studie var helt eller delvis enig i at de burde involveres tidligere i etterkontroll av kreftpasienter.

Tid – ikke kunnskap
Mona Størseth i Trondheim har vært fastlege i åtte år.

– Tallene uttrykker nok mer opplevelsen av at vi ikke har tid og muligheter til å følge opp slik det er behov for, enn dårlig fagkunnskap, mener Størseth. – Siden jeg startet som fastlege i 2010, har det vært en ukontrollert overføring av oppgaver. Pasientene skrives ut raskere enn før og er sykere enn før. Selv synes jeg oppfølging av kreftpasienter er interessant. Det er vi fastleger som kjenner pasientene best, og det er et viktig aspekt.

– Bør sykehusene ta tilbake en del av kreftoppfølgingen?

– Ut ifra dagens rammebetingelser er svaret ja. Men hvis vi blir flere fastleger med kortere pasientlister og dermed får mer tid til hver pasient og muligheter til å oppdatere oss, er svaret nei. Jeg tror det store flertallet av fastleger ønsker å følge opp kreftpasientene, og vi er kapable til det, svarer Børseth, som er spesialist i allmennmedisin.

«Gjør en god jobb»

GODE FORUTSETNINGER: – I hvert fall ved kreftsykdom som har god prognose har nok fastlegene vel så gode forutsetninger for å følge opp kreftpasientene som sykehuslegene, mener kirurg Ellen Schlichting, seksjonsleder ved OUS. Foto: Ram Gupta

Kirurg og seksjonsleder Ellen Schlichting ved Oslo universitetssykehus har inntrykk av at fastlegene gjør en god jobb og at de gjerne vil følge opp pasientene.

– I hvert fall ved kreftsykdom som har god prognose har nok fastlegene vel så gode forutsetninger for å følge opp kreftpasientene som sykehuslegene. Jeg tror det er riktig ressursbruk, men det forutsetter at sykehuslegene formidler klart til fastlegene hvordan kontrollene skal gjennomføres og hva de skal inneholde, sier Schlichting.

Hun forstår at fastlegene kan føle seg inkompetente til å beherske hele fagfeltet.

– Man kan jo tenke seg samarbeidsmøter mellom sykehus og lokale fastleger hvor de viktigste kontrolloppleggene gjennomgås, og hvor det gis informasjon om eventuelle endringer i handlingsprogram for kreft.

«Må tas på alvor»
Assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen synes dette er bekymringsfulle tall.

– Dette må tas på alvor. Fastlegene har en viktig rolle i både diagnostisering og oppfølging av kreftpasienter, og det er ikke vanskelig å skjønne at det kan være utfordrende å være fastlege som skal kunne litt om alt. Er løsningen å tilby fastlegene mer kompetanse, eller må vi tenke andremåter å følge opp kreftpasientene på? spør Opdalshei.

– Er pasientene fornøyd med oppfølgingen fra fastlegene?

– Det vi vet er at pasienter etterlyser mer informasjon om senskader etter kreft. DDt er et enormt behov hos pasienter og pårørende for hjelp og bistand. Vi mener at både sykehusleger og fastleger bør får mer kompetanse.

Vil avlaste fastlegene
Helseminister Bent Høie mener innføringen av «pakkeforløp hjem» kan bidra til å avlaste legene i oppfølgingen av kreftpasienter. Her vil koordinatorer i kommunene få en viktig rolle.

– Det vil bidra til at oppfølgingen blir koordinert og satt i system. Tilbakemeldingen fra mange pasienter er at behovet for psykososial oppfølging er viktig, og her er det naturlig at andre yrkesgrupper, som for eksempel psykologer, kan avlaste og supplere fastlegene, sier Høie.

På spørsmål om hva han vil gjøre for å øke fastlegenes kompetanse på kreftoppfølging, svarer statsråden at dette er noe av det som Legeforeningen, KS og Helsedepartementet jobber med i det nylig reetablerte trepartssamarbeidet.

Høie er klar på at kreftoppfølging er en fastlegeoppgave:

– Når pasienten ikke lenger er i en behandlingssituasjon, har primærhelsetjenesten ansvaret. Jeg opplever ikke at det er et ønske fra fastlegene å flytte denne oppgaven fra fastlege til sykehus. Utviklingen av nye digitale arbeidsmetoder for oppfølging, som lar pasienten melde direkte tilbake til legen, vil sannsynligvis også bidra til å redusere arbeidsbelastningen for fastleger.