Legeforeningen stempler primærhelseteam-prosjekt som «uforsvarlig»

Legeforeningen er svært kritiske til hvordan ordningen med primærhelseteam er utformet.  

– Det er både økonomiske og avtalemessige forhold som må avklares før våre medlemmer kan gå inn i denne ordningen. Slik dette er utformet nå, er risikoen for høy. Vi forventer at våre innspill blir tatt hensyn til, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen.

Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte nylig en høringsrunde om regelverksendringer i finansieringsordninger som er nødvendige for at piloten med primærhelseteam kan gjennomføres.

– Forventer endringer
«Legeforeningen kan ikke anbefale våre medlemmer å delta i et krevende pilotforsøk hvor de økonomiske betingelsene fastsettes ensidig av staten», skriver foreningen i et svært tydelig høringssvar.

«Dette er et premiss Legeforeningen ikke kan akseptere», heter det videre. «Slik forslagene fremstår per i dag vil en gjennomføring etter vårt syn være uforsvarlig», konkluderer foreningen.

– Legeforeningen mener det er fint å gjennomføre en slik pilot. Det er likevel helt nødvendig at ikke all risiko ligger på fastlegekontorene som har gått inn i dette for å gjøre et nybrottsarbeid. Det forventer jeg at departementet ser, sier Hermansen.

Legeforeningen påpeker at den planlagte piloten «ikke er egnet til å løse de alvorlige utfordringene vi har i primærhelsetjenesten, og tiltaket vil heller ikke avlaste fastlegene».

Helsebyråd: – Kjempeskuffet
Også helsebyråden i Oslo tror helseministerens prestisjeprosjekt vil «krasjlande» slik ordningen nå er utforme

– Jeg er kjempeskuffet. Innretningen på primærhelseteam-ordningen er ikke i tråd med det ministeren omtalte med fagre ord for under et halvt år siden, sier helsebyråd i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap).

Oslo kommune har vært positive til forsøket med primærhelseteam, og tre bydeler i Oslo med til sammen 27 fastleger søkte og fikk innvilget deltakelse i prosjektet. Også åtte andre kommuner har meldt seg. Helsebyråden frykter nå at fastleger vil trekke seg når de ser hvordan finansieringsmodellen er utformet.

– Ordningen kan krasjlande før den kommer i gang. Her legger man en stor byrde på et allerede presset fastlegekorps. Mister vi fastleger fra storbyene inn i piloten, mister forsøket etter min mening sin verdi, sier byråden. 

FRYKTER FLUKT: Helsebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, frykter at fastleger vil trekke seg fra prestisje-prosjektet. Foto: Målfrid Bordvik

– Enorm risiko for legene
Personer med funksjonsnedsettelser og utviklingshemmede, «skrøpelige eldre», rusavhengige og personer med psykiske lidelser er løftet frem som de som vil ha størst nytte av primærhelseteamene. Helsebyråden i Oslo mener at helseministeren nå svikter de som trenger det mest.

– Dette har vært Høies prestisjeprosjekt i primærhelsetjenesten, og det har vært svaret hans på fastlegekrisen. Intensjonen var å gi et bedre tilbud til de som har mest behov, men slik det er utformet nå, så vil det ikke gi pasientene noen bedre hverdag eller bedre oppfølging. Legene får ikke mer tid til de som trenger det mest, sier helsebyråden i Oslo.

Hun påpeker også at legene i prosjektet løper en «urimelig høy personlig risiko» ved å delta. 

– Fastlegene bærer en enorm økonomisk risiko. Det er skissert at deltagende legesentre vil måtte tåle et brutto inntektstap på inntil 10 prosent av sin inntekt, sier hun. 

– Vil ikke bidra til utjevning
Det er lagt opp til at listeinnbyggertilskuddet vil utgjøre 86 prosent av det totale driftstilskuddet, men bare 2,5 prosent av dette er knyttet til levekår.

– Dette avslører at Høyre ikke synes utjevning av sosioøkonomiske forskjeller er så viktig, sier byråden.

Dagens takstsystem og finansiering per pasient innebærer at det økonomisk sett er lønnsomt med lange lister med relativt friske pasienter.

– Den foreslåtte modellen med lav vekting av sosioøkonomisk status representerer ingen forbedring av dagens system. I tillegg faller takstene bort og primærhelseteamene vil ikke få betalt for medgått tid knyttet til komplekse problemstillinger, som for eksempel språkutfordringer, sier Dahl.

Hun sier dette vil slå særlig negativt ut for fastleger i bydeler med store levekårsutfordringer.

– 2,5 prosent er «ingenting». En vanlig legetime er på 20 minutter, og 2,5 prosent av den tiden er 30 sekunder. Det gir ikke bedre helsehjelp, og man må anerkjenne at det tar tid å hjelpe de med sammensatte utfordringer, sier Dahl, som ber helseministeren justere finansieringsmodellen.

HOD: Går gjennom innspillene
Bent Høie har ikke vært tilgjengelig for intervju, men statssekretær Maria J. Bjerke i Helse – og omsorgsdepartementet skriver følgende i en e-post til Dagens Medisin:

– Høringsfristen for forsøksordning med primærhelseteam er nylig avsluttet, og departementet går nå igjennom alle innspillene. Vi ser at de aller fleste høringsinstansene er positive til piloten, men at noen inkludert Legeforeningen, har kritiske innspill. Dette ser vi nå på.

– Målet med forsøket er å finne ut av hvordan vi kan gi innbyggerne i kommunen et bedre og mer tverrfaglig helsetilbud. Piloten testes ut i et begrenset antall kommuner nettopp for å kunne gjøre nødvendige justeringer underveis. Vi vil også evaluere forsøket for å få mer kunnskap om hva som fungerer og hva som kan forbedres, sier Bjerke.