Sex og samfunn-gynekolog om prevensjonsvalg: – Hva vi leger synes er ikke egentlig så viktig
Gynekolog Siri Kløkstad i Sex og samfunn møter unge som trenger prevensjon.
En ny norsk studie har kartlagt prevensjonsbruken blant jenter etter at det ble åpnet for at også helsesykepleiere og jordmødre kan skrive ut denne typen medisiner.
Forskningen så på tre årskull, der det viste seg at de yngste, født i 1999 og 2000, startet på langtidsvirkende prevensjon i langt større grad enn de eldste i studien, som var født i 1989 og 1990. Mens bare én prosent av de eldste hadde hormonspiral som førstevalg, gjaldt det 14 prosent av de yngste. Blant de yngste var p-stav langt vanligere enn hormonspiral.
Det bekymrer fastlege Anna Stavdal, som sa i Dagens Medisin at hun mener det er grunn til å stille kritiske spørsmål ved bruk av langtidsvirkende prevensjon til unge kvinner, både p-stav og hormonspiral.
Sex og samfunn-gynekolog: – Den unges valg
Gynekolog Siri Kløvstad mener imidlertid selv om helsepersonell skal veilede, er det pasienten som skal ta avgjørelsen.
– Prevensjon skal være selvbestemt. Da må du ha god informasjon om fordeler og ulemper, som bivirkninger, i forkant, og så må det være opp til brukeren selv å velge. Hva vi leger synes, det er ikke egentlig så viktig. Det er den unges valg.
– Vi gjør en kvalifisert vurdering av hva pasienten kan bruke. Vi har jo en veiledende rolle som leger, men til syvende og sist er det pasienten som velger.
Kløkstad er gynekolog og jobber hos Sex og samfunn, en klinikk som tilbyr blant annet prevensjon og gynekologiske undersøkelser. Pasientene er under 25 år, og mange av dem kommer til henne for prevensjonsveiledning og forskrivning av prevensjon, forteller hun.
Da lytter hun til det de ønsker, etter at de har fått veiledning.
– Det er ingen medisinsk grunn til å ikke gi p-stav eller langtidsvirkende hormonprevensjon til ungdom. Men selvbestemmelse er viktig, og de må få grundig og nøyaktig informasjon, understreker Kløkstad.
Uenig i at det er et operativt inngrep
Ifølge Sex og samfunns egne tall, ble det satt inn 613 spiraler og 369 p-staver hos dem i 2023.
– Innsetting av spiral er en prosedyre som kan være smertefull, og jeg er enig i at for kvinner som ikke har hatt samleie skal man være tilbakeholden med det. Men poenget er at det må være opp til ungdommen å velge.
Fastlege Anna Stavdal kaller innsetting av langtidsvirkende prevensjon et operativt inngrep. Det mener Kløvstad blir feil.
– Å kalle det et operativt inngrep synes jeg er å overdrive noe voldsomt. Man bruker lokalbedøvelse for å sette inn p-stav. Nålen er omtrent like tykk som når du gir blod, sier Kløkstad.
Hun viser til at dersom den satt inn riktig inn, er den lett å fjerne.
Bivirkninger svært individuelt
Sex og samfunn holder prevensjonskurs der dette er et av temaene både for både jordmødre, helsesykepleiere og fastleger. Det er medisinstudiet som byr på minst undervisning innen prevensjon, mens jordmødre og helsesykepleiere har mer tid avsatt til prevensjonsundervisning.
Kløkstad viser til at langtidsvirkende prevensjon fører til færrest uønskede graviditeter, i tillegg til at det er tryggere å bruke. Mens p-piller inneholder østrogen og gestagen, inneholder langtidsvirkende prevensjon bare gestagen. Det er gestagen som gir selve prevensjonseffekten.
– De preparatene som bare inneholder gestagen, er jo sånn sett mye tryggere. Det er jo østrogen som gir risiko for blodpropp, sier Kløkstad.
Hun forklarer at mens en hormonspiral gir mesteparten av effekten lokalt og avgir lite hormoner i blodbanen, skal en p-pille ned i magesekken der virkestoffene går over i blodbanen og virker på alle organer i hele kroppen, ikke bare målorganene.
Likevel understreker hun at langtidsvirkende prevensjon ikke nødvendigvis gir færre bivirkninger.
– Der er vi så forskjellige. Noen opplever bivirkninger av ett preparat, og så bytter de preparat og får færre eller ingen bivirkninger. Noen er uheldige og får bivirkninger av de fleste preparater, mens andre igjen ikke opplever plagsomme bivirkninger av noe.
Stavdal: – Erfaring er verdifullt
Fastlege Anna Stavdal mener hun og Siri Kløkstad kanskje ikke er så uenige, men Stavdal utdyper:
– Det hender med en viss hyppighet at jeg treffer tenåringspasienter som ser ut til å ha fått begrenset eller mangelfull informasjon om hormonprevensjon i form av p-stav og spiral, både når det gjelder informasjon om mulige komplikasjoner ved innsetting og fjerning, og når det gjelder mulige bivirkninger av hormonkomponenten, sier Stavdal.
Hun, som Kløkstad, mener det er legens rolle og ansvar å gi informasjon og råd tilpasset den individuelle pasient.
– Enhver som forskriver legemidler må gi nøktern informasjon slik at pasienten kan ta informerte valg. Det vil være en forsømmelse å ikke dele de erfaringer man gjør som kliniker, det være seg erfaring med legemiddelbruk eller med andre typer behandling, sier Stavdal.
Holdningsendring blant unge
Siri Kløvstads inntrykk fra møtene med Sex og samfunns unge pasienter er at det er en endring når det gjelder unges holdning til nettopp hormonprevensjon.
– Jeg synes det virker som flere er skeptiske til hormonprevensjon og flere som ønsker å slutte med p-stav. Hva som er alternativet da, og hva som kan skje hvis de ikke bruker prevensjon, det er jo noe vi snakker ganske mye med dem om. Mange har brukt prevensjon i årevis og har ikke forholdt seg til fertiliteten sin i det hele tatt. Den du overgangen kan være utfordrende.
Kløkstads er imidlertid urolig for at unge baserer valgene sine på informasjon fra sosiale medier.
– Det som bekymrer meg, er den frykten for hormonprevensjon vi ser i samfunnet. At folk velger å slutte fordi de ikke finner et middel som passer, er selvbestemmelse. Det som er skummelt, er at folk slutter fordi de tror de kan bli en bedre utgave av seg selv, eller velger å ikke begynne selv om de har store plager, sier Kløkstad.
