Vil flytte 1,5 milliarder fra innsatsstyrt finansiering til basisfinansiering i sykehusene

Senterpartiet ønsker å flytte 1,5 milliarder kroner fra innsatsstyrt finansiering i sykehusene over til basisfinansiering. Det kommer frem i partiets alternative budsjett, som lanseres på torsdag.

Ved denne omfordelingen vil innsatsstyrt finansiering bli redusert ned til 30 prosent, forteller helsepolitisk talsperson i partiet, Kjersti Toppe.

– I dag er den innsatsstyrte finansieringen på 50 prosent, og det kan ha uheldige konsekvenser ved at man prioriterer pasientgrupper som det lønner seg å behandle, mens andre blir nedprioritert, sier Toppe til Dagens Medisin.

Håp om gjennomslag
Senterpartiet har fremmet et såkalt dokument 8-forslag, altså et representantforslag til Stortinget, med det samme ønsket om at den innsatsstyrte finansieringen går ned til 30 prosent. Også da de satt i regjering ønsket partiet å få ned rammefinansieringen.

– Jeg har et håp om at vi skal få det til nå. Arbeiderpartiet uttalte i valggampen at de kan se på graden av innsatsstyrt finansiering og SV er også tydelige på at de ønsker dette ned, sier Toppe og legger til:

– Det er viktig at innsatsstyrt finansiering stopper hos de regionale helseforetakene og ikke gå helt ned på avdelingsnivå slik det er i dag. Nå gjennomsyrer det helsetjenesten på en uheldig måte, og det var ikke meningen da det ble innført.

– Vil minske presset
Hun mener en endring av finansieringsmodellen vil gi større forutsigbarhet til sykehus som i dag ikke har nok inntjening, men likevel gjør viktige oppgaver.

– I tillegg tror jeg det vil minske presset på hver enkelt helseansatt, for eksempel med tanke på koding som vi vet det er mye frustrasjon rundt på sykehusene i dag. Forslaget innebærer jo ikke mer penger til sykehusene, men jeg mener vi vil få en sunnere prioritering i helsevesenet, sier Toppe.

Hun påpeker at det også finnes fordeler med innsatsstyrt finansiering, for eksempel at man vil få opp effektiviteten, men at det dessverre finnes flere eksempler på at inntjeningsjaget i de enkelte sykehusavdelingene har fått for stort fokus.

– I tillegg vet vi at det finnes en gruppe pasienter som alltid vil bli nedprioritert med denne finansieringsmodellen. Det gjelder de kronisk syke som trenger oppfølging fra flere spesialistgrupper. Helsetjenester kan ikke sammenlignes med andre tjenester fordi det handler om ekstremt sammensatte mennesker, sier hun.

– Truer viktige verdier
Toppe trekker frem fødetilbudet i Norge som et eksempel der innsatsstyrt finansiering er blitt «smått absurd».

– Avdelingen blir premiert hvis det skjer uheldige hendelser, som rift eller blødning under fødsel, i stedet for å få penger å bruke på å ansette en ekstra jordmor som kan følge den fødende på toalettet eller som kan minske sjansen for rifter under fødsel. Beredskap kan ikke planlegges, og med innsatsstyrt finansiering vil de tape i høy grad. Fødselsomsorgen er det ytterste eksempelet på det, sier Toppe og legger til:

– Jeg mener at høy grad av innsatsstyrt finansiering faktisk truer viktige verdier i helsevesenet vårt.