Vil bruke samme kriterier som i sykehusene – men vektlegger livsmestring

– Det prioriteres daglig på alle nivå. De som prioriterer må si nei til noe og ja til noe annet. De må rangere og prioritere «Det viktigste først», sa Aud Blankholm da hun torsdag presenterte arbeidet til utvalget som bærer hennes navn.

Sykepleieren som blant annet har bakgrunn som leder for Norsk sykepleierforbund og administrerende direktør ved Aker sykehus, og ble i 2017 oppnevnt til å lede arbeidet med en ny utredning om prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten. Det var ikke en dag for tidlig, mener mange. Tilsynelatende også utvalgslederen.

– Etter 30 år og fem prioriteringsutredninger i spesialisthelsetjenesten, legger dette utvalget frem den første i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten. Det sier også kanskje noe om prioritering, sa Aud Blankholm tørt til lett humring fra salen.

Følger spesialisthelsetjenesten
I utredningen «Det viktigste først» foreslås det å bruke disse hovedkriteriene for prioritering:

• Nytte
• Ressurs
• Alvorlighet

Det gjenspeiler prioriteringskriteriene som gjelder for spesialisthelsetjenesten. Blankholm vektla i sin presentasjon at bruken av samme prioriteringskriterier vil bidra til å skape en sammenhengende helsetjeneste. Utvalget anbefaler at kriteriene brukes på alle beslutningsnivå.

Mer vekt på mestring
Utvalget foreslår likevel noen endringer. I både nytte- og alvorlighetskriteriet, har de lagt til et eget punkt om «fysisk, psykisk og sosial mestring». Det er eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen, glad for.

– Man må se på hvordan man kan få et godt liv når man lever lengre. Da er mestring A og Å. Vi må sette enkeltindividet i stand til å leve et godt liv både psykisk og fysisk. Det ser jeg også i arbeidet med reformen «Leve hele livet», sier Michaelsen til Dagens Medisin.

– Jeg er veldig glad for at vi nå har gått ned og dypdykket i kommunene. Det har vært mye fokus på sykehus og helseforetak, men ikke så mye fokus på kommunene. Så må vi også se på samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Der må jeg bare innrømme at vi ikke har vært gode nok.

Samfunnet må betale for grunnleggende behov
I prioriteringsdiskusjoner vil ofte kostnaden ved behandling være en viktig faktor. Det er det i sykehusene når det tas beslutninger om for eksempel hvilke kreftmedisiner som skal tilbys. Kommunene imidlertid for oppfølgingen av mennesker som er helt avhengige av kostbare tilbud for å kunne leve, for eksempel multihandicappede eller rullestolbrukere. Blankholm-utvalget peker på et grunnleggende skille mellom:

• tjenester som har som primært formål å behandle eller forebygge sykdom, eller bidra til mestring

og:

• tjenester som har som primært formål å ivareta innbyggernes grunnleggende behov.

Utvalget mener at den første typen tjenester bør følge prioriteringskriteriene, imens for den siste gruppen typen tjenester må samfunnet akseptere den kostnaden som er nødvendig for å gi et minstenivå av tjenester.

Høie: – Veldig fornøyd
Helseminister Bent Høie sier til Dagens Medisin at han synes utredningen har funnet en god løsning når det gjelder behovet for kostbare tjenester i kommunene.

– Jeg mener dette er en historisk utredning og tror også dette arbeidet vil være av interesse internasjonalt, sier Høie.

– Jeg var veldig spent på hvordan utvalget ville løse den vanskelige oppgaven. Spesialisthelsetjenesten kan alltid si «nei, nå er det kommunens ansvar», men kommunen kan ikke la folk bli liggende igjen i grøften. Det at man løste utfordringen med å lage markerte skiller mellom grunnleggende behov, og så la prioriteringskriteriene på toppen av dette, syns jeg var en god løsning.

– Viktig at utvalget forsvarer forslaget
Utredningen skal nå ut på høring. Helseministeren håper utvalgets medlemmer deltar i den offentlige debatten framover

– Noe av måten vi utvikler dette på, er å diskutere det og ha en samtale om det. Politisk vil vi ikke konkludere før etter høringen, derfor er det viktig at utvalgsmedlemmene er ute og diskuterer og forsvarer det de har gått inn for, sier Høie, som er spent på fortsettelsen:

– Det blir spennende å se på mottagelsen og hva som eventuelt skaper debatt,