Varsler nullvisjon for korridorpasienter

RIKSHOSPITALET, OSLO: Helse- og omsorgsminister Bent Høie innledet med å takke alle som arbeider i helsetjenesten da han presenterte sitt styringsbudskap for 2017 til landets sykehus.

– Dere gjør en svært viktig og god jobb, både natt og dag, helg og hverdag over hele landet

Se hele talen her .

Med en ny forskrift stiller Høie strengere krav til lederne ved norske sykehus. Som et eksempel på at det nytter å drive med systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid, viser Høie til at antall korridorpasienter har gått ned fra 4,7 prosent til 4,5 prosent det siste året.

– Dette er fortsatt for høyt og målet er at det skal ytterligere ned. For å holde på den positive utviklingen har vi en nullvisjon for 2017, sier Høie.

Ventetid skal under 60 dager
I talen sin takket han ledere på alle nivåer som gjennom flere år har arbeidet med å redusere unødvendig venting til sykehusene.

– Vi må ha lov å glede oss over at vi ikke bare har nådd målet, men overoppnådd målsetningen og kommer klart under 65 dager. Det betyr ikke at vi skal hvile på laurbærne, sier Høie, som skjerper målsetningen ytterligere.

– Årets forventning er at alle helseregioner skal redusere ventetiden sammenlignet med 2016 til under 60 dager i snitt i alle helseregioner. Dermed har alle noe å strekke seg etter, sier Høie.

Han sier det fortsatt er for stor variasjon mellom sykehusene, og at sykehusene må bli bedre på å lære av hverandre.

– Noen vil si at jeg blander meg inn, og det gjør jeg. Ingen får lov til å holde på med sitt dersom man kan gjøre det på en annen måte og gi et bedre tilbud til pasientene, sier statsråden.

Høie la frem tre hovedstyringsmål som sykehusene skal arbeide mot i 2017:

• Redusere unødvendig ventetid og variasjon
• Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
• Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Roste pressen 
Helseministeren roste VG og Stavanger Aftenblad for å ha gjort et viktig journalistisk arbeid i sakene med å avdekke omfanget av tvangsbruk i psykiatrien.

– VG og Stavanger Aftenblad har vist oss eksempler på hva pasientens helsetjeneste ikke skal være. De har pekt på manglende åpenhet, manglende melderutiner og systemer for rapportering, og ikke minst manglende ledelse, sier Høie.

Han sier feil tvangsbruk ikke er noe den enkelte behandler kan ta ansvar for alene, men at ansvaret for å endre på forholdene hviler på ledelsen.

– Vi må tåle kritikken, og er nødt til å jobbe på en annen måte. Vi kan ikke fortsette som før. God ledelse og å lytte til pasientens stemme er to nøkler for å bli bedre, sier Høie.

Høies fjerde tale
Helseministerens sykehustale er blitt en årlig tradisjon, etter at tidligere helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt den første talen i 2013.

Dette er Høies fjerde – og muligens siste – sykehustale. I Høies første tale introduserte han pasientens helsetjeneste som hans politiske prosjekt. I 2015 kom nyheten om den nasjonale helse- og sykehusplanen, og Høies scenarioer for akuttkirurgien ved de mindre sykehusene.

2016 skulle bli «gjennomføringens år», sa Høie i sin tale i fjor og viste til de fem stortingsmeldingene han hadde lagt frem. Opposisjonspolitikerne på Stortinget har, ikke overraskende, vært lite imponert over talene. I fjor var dommen at budskapet var «tamt, lite troverdig og lite konkret».

Etter dagens tale på Rikshospitalet skal helseministeren ha et lukket møte med de fire helseregionene Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Vest.