Regjeringspartiene ble ikke enige om bioteknologi

Helse- og omsorgsminister Bent Høie kalte fredag inn til pressekonferanse for å presentere stortingsmeldingen om evaluering av bioteknologiloven.

Bioteknologiloven, som regulerer flere etisk vanskelige spørsmål, har ikke vært revidert på 15 år. Dagens regjering varslet i sin samarbeidsavtale med Krf og Venstre at de skulle evaluere bioteknologiloven i løpet av perioden, og har i lang tid forhandlet om spørsmålene.

Da Høie presentere meldingen fredag, ble det likevel klart at partiene ikke hadde greid å komme til enighet om de mest kontroversielle spørsmålene. I stedet legger de frem en stortingsmelding som beskriver ulike dilemmaer ved eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, uten å trekke noen konklusjoner.

Styrker barns rettigheter
– Dette er vanskelige etiske problemstillinger hvor regjeringen ikke har falt ned på en endelig konklusjon, men problemstillingene er løftet frem med alle argumenter for og imot. Jeg mener at denne stortingsmeldingen vil gi et godt grunnlag for videre debatt i Stortinget, sier Høie.

Han sier det blir et politisk spørsmål når avgjørelsene kan fattes. Internt i Høyre er meningene delte, og partiet har varslet at de skal konkludere på neste års landsmøte.

På noen områder varsler regjeringen imidlertid at de ønsker å endre dagens bioteknologilov. Blant annet foreslår de flere tiltak for å styrke barns rettsstilling.  

Strengere foreldrevurdering
Regjeringen mener aldersgrensen for når barnet skal ha rett til å få vite donors identitet bør settes ned fra 18 til 15 år. I tillegg vil de gi foreldre en plikt til å informere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon. De varsler også strengere krav til hvem som skal få assistert befruktning ved at alle par som søker må legge frem en barneomsorgsattest.

– I dag er det fastlegen som gjør denne vurderingen, men vi ønsker en bredere vurdering av egnethet. Dersom fastlegen er i tvil, skal beslutningen overlates til en annen instans, sier Høie.

Samtidig vil regjeringen bedre tilbudet ved at kvinner, som av medisinske årsaker blir infertile i ung alder, skal ha rett til å lagre ubefruktede egg. Videre åpnes det for at befruktede egg skal kunne lagres i mer enn fem år, samt at de foreslår tiltak for å sikre bedre donorrekruttering.

– Diskusjonsnotat
Regjeringen vil også åpne for å tilby genetisk undersøkelse av befruktede egg (PGD) til par der det er stor sannsynlighet for at en av foreldrene er bærer av en genfeil som gir høy risiko for å få barn med Huntingtons sykdom eller lignende sykdom. Samtidig vil Høie forenkle reguleringen av genetiske undersøkelser i helsetjenesten.

Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe er kritisk til at stortingsmeldingen ikke tar stilling til betente områder som eggdonasjon.

– Dette er et diskusjonsnotat, ikke en stortingsmelding, sier hun til Dagens Medisin.

Delt om eggdonorer
Kristin Halvorsen, leder av Bioteknologirådet, roser regjeringen for arbeidet med å evaluere bioteknologiloven.

– Selv om regjeringen ikke har klar en konklusjon på de mest kontroversielle spørsmålene, så har det stor verdi å få oppdatert bioteknologiloven fordi det har skjedd så mye. De etiske justeringene som er gjort, er fornuftige. Dette har hastet å se nærmere på, og er viktige spørsmål som vil få stor betydning for enkelte pasientgrupper, sier Halvorsen.

I spørsmålet om eggdonasjon er det sprik i rådene som Bioteknologirådet og Helsedirektoratet gir til politikerne. Bioteknologirådet har tvilt seg frem til et ja til eggdonasjon, men mener at det kun er kvinner som selv behandles med hormoner og har «overskuddsegg», som får gi.

Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet fraråder derimot en slik donortilnærming, og viser til at disse kvinnene er i en sårbar situasjon, og at de ofte er eldre enn det som er ideelt for en donor.