FARLIGERE: - Det er ti ganger farligere å gå ut i bokseringen i dag enn på 1920-tallet, sier overlege Ingunn Rise Kirkeby ved OUS. Bak står Jana Midelfart Hoff, nestleder i NNF. Foto: Målfrid Bordvik

– Proffboksing mye farligere enn før

– Risikoen for å dø i en proffboksekamp, er langt større enn tidligere, sier nevrolog Ingunn Rise Kirkeby.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Siden 1981 har proffboksing vært forbudt i Norge, men i fjor varslet Høyre og Frp-regjeringen at de vil oppheve forbudet så raskt som mulig. Norsk nevrologisk forening (NNF) er sterkt imot dette.

– Det er noe sykelig ved å denge løs på hjernene til hverandre inntil en svimer av, sa nestleder i NNF, Jana Midelfart Hoff, da hun åpnet Nevrodagene 2014 i Oslo mandag.

Overlege Ingunn Rise Kirkeby ved nevrokirurgisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, gikk gjennom deler av forskningen som finnes på hjerneskader som følge av boksing.

Færre kamper, like mange dødsfall
På 1950-tallet var det seks ganger så mange proffboksekamper som i dag, mens antall dødsfall har holdt seg stabilt. Fra 2000 til 2009 var det 16 akutte dødsfall som følge av hjerneskade ved proffboksing i USA.

– Dødsfallene i profesjonell boksing har økt kraftig i forhold til antall kamper. Det er mye farlige nå å drive med proffboksing enn det var for 50-100 år siden, sier Kirkeby.

På spørsmål om hvorfor det er blitt farligere i dag, tror Kirkeby det skyldes at idrettsutøvere i dag generelt er fysisk sterkere og raskere enn tidligere.

Dødelig utfall
Underveis i foredraget viste hun flere videoinnslag fra bokseringen, som førte til alvorstung stillhet blant nevrologene i salen.

– Det er lov å holde seg for øynene. Det er sterke scener, kommenterte Kirkeby da proffbokser Marco Nazareth segnet sammen i bokseringen under en kamp mot Omar Chavez i 2009.

Nazareth døde av knusningsskaden akutt subduralt hematom, som er den vanligste akutte dødsårsaken i bokseringen (75 prosent av tilfellene). Den svenske proffbokseren Frida Wallberg overlevde den samme skaden hun pådro seg i fjor, men sliter fortsatt med alvorlige senskader.

Halvparten fikk hjerneskade
Kirkeby viste også til en studie fra 1969, hvor en amerikansk forsker undersøkte forekomsten av tidligdemens hos 250 tidligere proffboksere. 17 prosent av bokserne hadde utviklet såkalt dementia pugilistica, som innebærer skjelvninger, langsomhet, uklar tale, sterk sjalusi og andre humørendringer.

– Forekomsten av tidligdemens er 200-400 ganger så hyppig hos proffboksere sammenlignet med den øvrige befolkningen, påpeker Kirkeby.

Hos halvparten av de tidligere proffbokserne ble det påvist sikker hjerneskade i form av demens eller andre nevrologiske symptomer. Blant dem over 50 år med over ti års karriere hadde hele 74 prosent nevrologiske symptomer.

– Hvordan det går med dagens boksere får vi vite når de har passert 50 år, sier Kirkeby.

Ber kolleger snakke medisinsk
Selv om regjeringen avskaffer proffbokseforbudet, setter knockoutloven fra 2001 likevel begrensninger for bokseaktivitet i Norge. Det kan imidlertid gis dispensasjon hvis boksingen skjer med gitte kriterier, for eksempel med hjelm, kortere kamptid etc.

Idrettsforbundet vil beholde knockoutloven, og det er foreløpig usikkert når Frp-leder Siv Jensen kan få se Cecilia Brækhus bokse på norsk jord, slik hun har uttalt at hun ønsker.

Kirkeby oppfordrer andre kolleger til å uttale seg på medisinsk grunnlag i saken om proffboksing.

– Dersom vi uttaler oss om etikk og moral mister vi vår integritet, kan bli oppfattet som inhabile og blir ikke like mye lyttet til, sier Kirkeby.

Powered by Labrador CMS