HOD: – Sykehus ikke pliktig til å hjelpe med egenbetalt medisin
- Politikerne må klargjøre hvordan pasientrettighetsloven skal tolkes opp mot begrensningene som settes, mener kreftlege Arne Berg.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Mange klinikere opplever stadig oftere å snakke med pasienter om behandlingsalternativer som det offentlige ikke tilbyr.
- Politkerne må svare
Kreftlege Arne Stenrud Berg ved Drammen sykehus forteller at han ukentlig har samtaler med pasienter om behandlingsalternativer som det offentlige ikke vil finansiere.
Berg mener det er på tide at flere enn klinikerne diskuterer disse dilemmaene – og at politikerne deltar i debatten:
– Jeg er lønnet av det offentlige og forholder meg selvsagt til de beslutninger og rammene som det offentlige setter. Samtidig er jeg fagperson som ønsker å gjøre mitt aller beste for mine pasienter, sier han.
– Alle nivåer i helsevesenet må nå begynne å forholde seg konkret til at vi av økonomiske grunner ikke alltid tilbyr kreftsyke optimal behandling. Eksempelvis må legene vurdere vektleggingen av informasjon om bedre behandlingsalternativer.
– Faglig og administrativ ledelse må vurdere hvilke pasienter som skal få unntak og i hvilken grad sykehusledelsen aktivt skal hindre legene i å bistå dem som selv ønsker å betale for den beste behandlingen. Politikerne må klargjøre hvordan pasientrettighetsloven skal tolkes opp mot begrensningene som settes. Videre må de svare på hvordan staten skal kompensere for at det offentlige helsevesenet ikke strekker til, sier han.
Momsfritak?
Et forslag kan være momsfritak for livsforlengende medisiner, mener Berg:
– I dag blir pasientene utsatt for økonomisk press fra både industrien og myndighetene. De betaler skyhøye veiledende priser fordi fremforhandlede rabatter bare gjelder ved offentlig innkjøp. I tillegg kommer 25 prosent moms. Begge deler er umoralsk, sier Berg.
I et skriv av 2. oktober som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt alle de regionale helseforetakene, tar forvaltningen opp spørsmålet om å bistå pasienter som har finansiert medisiner på egenhånd:
«Departementet mener det er relativt klart at retten til nødvendig spesialisthelsetjeneste må ses i sammenheng med hva som er det tilgjengelige tilbudet i spesialisthelsetjenesten», og videre:
«Departementet er av den oppfatning at pasienten ikke kan kreve at sykehuset skal bistå i tilfeller hvor pasienten har kjøpt inn et legemiddel som ikke er tatt i bruk av spesialisthelsetjenesten. Sykehuset har heller ingen plikt til å bistå pasienten i slike tilfeller», heter det fra HOD.
Departementet presiserer at forutsetningen er at pasienten gis forsvarlig helsehjelp.
Bakgrunnen for presiseringen, er ifølge HOD at spørsmålet var reist flere ganger i mediene.
Blant annet hadde Legeforeningen spurt om pasienter innlagt på norske sykehus har rett til å få administrert dyre kreftmedikamenter som de selv har kjøpt. Brevet ble da sendt ut for klargjøre den rettslige situasjonen knyttet til dette spørsmålet, opplyser HOD til Dagens Medisin.
Til Nasjonalt råd
Nå vil også Nasjonalt råd for prioritering (Rådet) se om de skal ta opp saken:
Klinisk etikk-komité i Helse Bergen HF, fikk i oktober i fjor en henvendelse fra Lungeavdelingen ved sykehuset. Det dreide seg om behandling av pasienter med det nye legemidlet nivolumab (Opdivo). Dette har markedsføringstillatelse for malignt melanom, men ikke for lungeplateepitelkarsinom. Beslutningsforum skal imidlertid behandle saken i løpet av våren.
Ifølge Rådet konkluderte etikkomiteen i Bergen med – i denne konkrete saken – at hensynet til likebehandling tilsier at det offentlige ikke kan forskjellsbehandle pasienter som etterspør et tilbud som ikke er offentlig finansiert.
Etikkomiteen i Bergen mener det fortsatt er behov for avklaring på nasjonalt nivå, og har nå bedt Rådet om å ta opp saken.
Legeforeningen uenig
Avdelingsdirektør og advokat Lars Duvaland i Legeforeningen viser til at Norsk onkologisk forening i fjor sommer ba om en juridisk vurdering fra Legeforeningen. De ville vite om pasienter innlagt på norske sykehus har rett til å få administrert dyre kreftmedikamenter de selv har kjøpt.
– De aktuelle medikamentene er besluttet for kostbare til at man vil tilby dem i det offentlige helsevesen, men er alminnelig anerkjent, brukt i flere andre land og godkjent til bruk i Norge. De har dokumentert effekt, men er ikke kostnadseffektive nok til at det offentlige vil tilby dem, sier Duvaland til Dagens Medisin.
Legeforeningens jurister kom frem til, under gitte forutsetninger, at den lovfestede retten til nødvendig helsehjelp innebærer at pasienten skal slippe å skrives ut til en privat institusjon for å få legemidlene administrert.
– Dette er en tolking av lovverket og er ikke begrunnet i et politisk vedtak i foreningen. Det bør tilrettelegges for finansiering av disse medikamentene, slik at alle norske pasienter med behov for dem, får tilbud om dette i det offentlige helsevesenet. Ulik behandling er ikke en ønsket løsning, sier Duvaland.
– Er heller ikke ulovlig
– Vi tar til etterretning at HOD har en annen forståelse av regelverket. Problemstillingen må finne sin løsning i videre arbeid med regelverk og praksis som følge av Norheim- og Magnussen-utredningene. Inntil dette skjer, mener vi disse dilemmaene må håndteres på en klok og smidig måte. HOD åpner i sitt brev for konkrete vurderinger ved å påpeke at sykehusene ikke har en plikt til å yte hjelp, men at det heller ikke er ulovlig å gi disse medikamentene, sier han.
«Samfunnets helsetjeneste»
Lege Dag Bruusgaard er professor i samfunnsmedisin og styreleder i Norsk pasientforening.
– Saken viser et problem med for stor fokus på «pasientenes helsetjeneste» og pasientenes krav og rettigheter. Vi har også et «samfunnets helsetjeneste» basert på samfunnets verdier om demokrati og likhet.
– Jeg er altså svært skeptisk til at pasienter skal kunne kjøpe seg ekstra behandling eller omsorg i det offentlige helsevesenet og støtter således departementets konklusjon. I den forbindelse er jeg imidlertid også bekymret for HODs brev – der de i så stor grad fokuserer på jussen ved å redegjøre for «…sitt syn på den rettslige situasjonen» og der de mer enn antyder at svaret kan bli et annet etter stortingsbehandlingen av prioriteringsmeldingen i inneværende år, sier Bruusgaard.