Dommen over helseministeren

Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening

«Vist kunnskap om psykisk helse»

«Høie har vist engasjement og kunnskap om psykisk helse. Spesielt forståelsen for tidlig hjelp, forebygging og tilgjengelighet til høy kompetanse har vært viktig. Lovfesting av psykologer i kommunene bør trekkes frem. Dette bidrar til bedre forsvarlighet, likeverdige tjenester, og økt tilgjengelighet og utnyttelse av psykologers fagkunnskap i samfunnet. Samarbeid mellom barnevern og psykiske helsetjenester har også vært viktig. På minus-kontoen for Høie står samtidig; en feilslått gjennomføring av den gyldne regel, og et faglig ubegrunnet vedtak om flytting av DPS til kommunen».

Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund

«Ikke tatt nok tak i sykepleiermangel»

Valg av sykepleiere som statssekretærer gir plusspoeng. Sykepleierkompetansen er tatt på alvor. Løftebrudd om sykehusøkonomi trekker ned. Endring av loven om profesjonsnøytralitet er bra. Målrettet politikk for å få økte ressurser til helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Ros for primærhelsemeldingen, blant annet innføringen av primærhelseteam. Skuffende at han fjernet kravet om flere heltidsstillinger i sykehusene. Sykepleiermangelen er det ikke tatt nok tak i. Det er ikke etablert en norm for bemanning i pleie- og omsorgssektoren.

Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for
hjerte- og lungesyke

«Rammevilkårene våre er blitt dårligere»

Bent Høie har vært en kunnskapsrik statsråd. Snakker mye om pasientens helsetjeneste, men bare pakkeforløpene står igjen som en betydelig forbedring for pasientene. Men, dette er viktig og bør utvides til nye områder. Ventetider har gått litt ned, men fortsatt veldig lange. For ekte ideelle organisasjoner som LHL og våre sykehus er rammevilkårene blitt dårligere under Bent Høie. Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering var ingen plan og gir ingen opptrapping. Dette er skuffende. Bent Høie burde styrt mer. Helse Sør-Øst er fortsatt mektigst. Bare Dagfinn Høybråten klarte å styre dem.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

«Ny standard med pasientens helsetjeneste»

 Innføringen av pakkeforløp for kreft er et paradigmeskifte, ikke bare i kreftbehandlingen, men på veien for å skape pasientenes helsetjeneste. Det gir kreftpasientene forutsigbarhet, trygghet og etterprøvbarhet som ikke kan reverseres. Pakkeforløp er kommet for å bli, ikke bare for kreft men også for andre sykdommer. Ved å vedta nøytrale røyk- og snuspakninger har regjeringen igjen satt Norge i førersetet i det tobakksforebyggende arbeidet. Dette er en milepæl på linje med Høybråtens røykeforbud på restauranter og utesteder. Hvis en fremtidig regjering reverserer dette, vil det bli oppfattet som tidenes knefall for tobakksindustrien. Prosjektet med å skape pasientens helsetjeneste er en ny og viktig måte å tenke på som kan endre helsevesenet til det bedre. Her har Høie satt en ny standard; At systemet skal være til for, og tilpasset pasienten, ikke omvendt. Gjennom bla. e-helse blir pasientene en aktiv deltager i alle prosesser som angår dem. Han får trekk for at systemet for å innføre nye legemidler ikke fungerer. Det er alvorlig.

Marit Hermansen, president i Legeforeningen

«Skuffet på den gyldne regel»

Som statsråd har Høie vært åpen, tilgjengelig og lyttende. Han lovet sykehusene 12 milliarder i friske midler, men leverte kun 8,5 milliarder. Regjeringen la frem en egen stortingsmelding om primærhelse, men har i liten grad fulgt opp og styrket området. Til tross for variasjon mellom kreftformer og sykehus, har de 28 pakkeforløpene for kreft vært vellykket. Helseministeren har prisverdig løftet frem sårbare pasientgrupper innen rus og psykiatri, men skuffet i praksis på «den gylne regel» innen psykisk helsevern.

Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen

«En tydelig helseminister»

Høie står fortsatt stødig som helseminister, etter fire år i rollen. Han har vist stor vilje til å lage ny politikk, men veien er ofte lang fra stortingsmelding til praksis. Det har den vært for ham også. Han har vært en tydelig helseminister, men uten å komme alvorlig på kant med noen fagmiljøer. Imponerende! På apotekområdet har han tatt flere kloke og modige grep, som viser at han vil ha apotekene tettere inn i primærhelsetjenesten. For dette fortjener han fem prikker.

Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet

«Diabetes har vært ute av fokus»

Gode stortingsmeldinger med visjoner om pasientens helsetjeneste. Økt bagatellgrense gir tilgang til flere nye legemidler. Samme vilje har det ikke vært for innovative hjelpemidler. Diabetes har vært ute av fokus til tross for at det er enorm sykdomsgruppe. Motstand mot diabetesplan selv om WHO anbefaler dette, og våre nordiske naboer tar det på alvor. Stortinget forlangte en plan mot Høies vilje. Tydelig prioritering av noen sykdomsområder skaper skjulte tapere. Lite forebygging, det trengs mer enn samarbeid med matvarebransjen for å bedre folkehelsen.

Mette Nord, leder i Fagforbundet

«Gjennomgående svake leveranser»

Bent Høie har i løpet av regjeringsperioden ikke levert til de forventingene vi i Fagforbundet hadde til ham. Han har gjennomført en kostbar og byråkratiserende reform, fritt behandlingsvalg, som brukes av få og fører til et delt helsevesen. Høie har også bidratt stor usikkerhet i distriktene om den akuttkirurgiske beredskapen. Høie har innført nøytral moms som skal stimulere til å konkurranseutsette tjenestene på sykehusene. Det fører til at de ansatte jobber side om side, men med ulike lønns- og pensjonsordninger. I tillegg sendes regninga fra de private helseaktørene til det offentlige, og helsevesenet mister kontroll over økonomien og aktiviteten. IKT-skandalen i Helse Sør-Øst hadde helseministeren ikke kontroll på. Han ville ikke møte sentrale arbeidstakerorganisasjoner som advarte mot risiko for personvern. Mente han hadde tilstrekkelig kunnskap om saksområdet, noe ettertiden har vist at han ikke hadde. I tillegg mener vi han ikke har klart å se de framtidige behovene i helsetjenestene; glemmer fort helsefagarbeidere og andre uten høyskoleutdanning.

Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia

«Den store omstillingen lar vente på seg»

Bent Høie har villet mye og fått til mye. Norge har store demografiske utfordringer, og Høie har brukt det meste av tiden på de viktige sakene. Det har blitt tverrpolitisk enighet om at innovasjon og nye helseløsninger kan bli en ny vekstnæring for Norge, og Høie har håndtert store utfordringer innen IT og etablert et eget direktorat for eHelse. HelseOmsorg21-strategien var også viktig da den kom, men her har det blitt mindre kraft over oppfølgingen. Det er fremdeles for mange pilotprosjekter som ikke rulles ut, og den store omstillingen av helse- og omsorgssektoren lar fortsatt vente på seg.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien

«Satt legemiddelområdet på kartet»

Høie og regjeringen har virkelig satt legemiddelområdet på kartet – mer enn noen regjering før dem har gjort. Gjennom Legemiddelmeldingen beveget de den overordnede politikken i en mer innovativ retning på overordnet nivå. Det de har satt i gang er helt enestående. Nå gjenstår det å følge dette opp i praksis. Samtidig prøver Høie å distansere seg fra noen av utfordringene med å ta i bruk nye legemidler i sykehus. Her bør han ta en mer aktiv rolle, og bruke mindre tid på retoriske sleivspark til legemiddelindustrien.

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet

«Bør se sitt ansvar innen global helse»

 Engasjert og kompetent helseminister, med hjerte for svakere grupper. Som helseforskningsminister har han støttet viktige tiltak fra HelseOmsorg21, bl.a. Helsedatautvalget og økt vekt på helseindustri. Opptatt av brukermedvirkning og å koble forskning til utvikling av helsetjenestene. Men han har ikke fått mobilisert for forskning i primærhelsetjenesten og mer sømløst samarbeid mellom helseforetak og universiteter og mellom regionale og nasjonale forskningsutlysninger. HOD bør også i større grad se sitt ansvar innen global helse.

«De viktigste løftene er innfridd»

Trond Dahl Hansen, administrerende direktør i MedtekNorge

Etableringen av Sykehusinnkjøp og muligheter for leie av medisinsk utstyr har bidratt til at pasientbehandling og gode anskaffelser får mer oppmerksomhet. Styrket satsing på velferdsteknologi er muliggjort gjennom omstilling, krav til ergoterapeuter i kommunene og bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Etableringen av Direktoratet for e-helse er meget bra og gir håp om mer innovasjon og samarbeid med leverandørene om tekniske løsninger, samt økt fokus og mer ressurser til digitalisering og ikt. Medtek Norge mener de viktigste løftene er blitt innfridd av helseminister Bent Høie.

«Høie ombestemte seg – det står det respekt av»

Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge

Kjernejournal, E-resept, Helsenorge.no og En innbygger - én journal er større grep som er tatt for å digitalisere helsesektoren. Vel å merke er disse satt i gang av Ap før Høie, men Høie har videreført dem. Èn innbygger - én journal burde nok blitt revidert. Man må navigere på nytt for å finne hvordan man skal løse slike nasjonale utfordringer. Direktorat for e-helse er blitt en slagkraftig digitaliseringsaktør. Vi i IKT-Norge spør oss, begynner den å spise av markedet som norske leverandører skal levere til? Vi mener e-helsedirektoratet bør justeres mot å sikre drift, heller enn å drifte selv. Vi har fortsatt ingen sterk IT-helsenæring, og innovasjonen er i for stor grad overlatt til utlandet. Høie gikk inn som helseminister med klart mandat fra Høyre om å nedlegge regionene. I løpet av perioden ombestemte Høie seg. Det mener vi det står respekt av. Innbyggernes helsebehov blir i 90% av tilfellene dekket innenfor regionene. Målet er helhetlig oppfølging av den enkelte pasient ved hjelp av et digitalisert helsevesen.

«Vil bli husket for rus og psykiatri-satsing»

Grethe Aasved, administrerende direktør i Aleris

Bent Høie er en dyktig helseminister. Han har inngående kjennskap til helsesektoren, noe som gir ham et godt grunnlag for å forstå problemene, prioritere blant utfordringene og kommunisere godt med pasienter, organisasjoner og helsepersonell. Høie vil særlig bli husket for en betydelig satsing innen rus og psykiatri. Han har vist evne og trygghet til å reversere tidligere standpunkter, f. eks. nedleggelse av RHF-ene. Alle gir valgløfter – som ikke nødvendigvis blir helt innfridd - Fritt behandlingsvalg er et eksempel på det. Jeg hadde nok forventet mer fokus på bedre samhandling mellom private og offentlige sykehus med fokus på innovasjon. Fortsatt bærer anbudene preg av stykk-pris-kjøp i stedet for helhetlige pasientforløp. Ingen grunn til å mistenke at jeg gir Høie en femmer fordi Aleris har fått større offentlige kontrakter i hans periode; det offentliges andel av vår omsetning har aldri vært lavere.