Dette er endringene i den nye bioteknologiloven

Regjeringen foreslår 16 endringer i sitt forslag til ny bioteknologilov som fredag oversendes Stortinget. 

Bioteknologiloven ble vedtatt i 2003 og det har over lengre tid blitt tatt til orde for oppdateringer. Etter forhandlingene mellom Krf, Venstre, Høyre og Frp ble det klart at regjeringen ville endre loven på flere punkter, men ikke åpne for eggdonasjon, til tross for at dette har flertall på Stortinget, og heller ikke assistert befruktning for enslige.

Regjeringens forslag til endringer har vært på høring før det nå presenteres for Stortinget. Den største endringen fra høringsforslaget til regjeringens endelige forslag, er at det gås inn for at befruktede egg skal kunne lagres lengre.

– Vil hindre press

I dag finnes det ingen øvre aldersgrense for assistert befruktning. Regjeringen vil at grensen settes til 46 år. Samtidig foreslås det at dagens krav til å destruere befruktede egg etter fem år fjernes og befruktede egg kan lagres til kvinnen er fylt 46 år.

– Begrunnelsen for å sette grensen ved 46 år er en total vurdering som henger sammen med kvinnens fysiske tilstand og risiko, og et hensyn til barnet og hvor gammel mor og far skal man ha når man får hjelp fra det offentlige, sier helseminister Bent Høie til Dagens Medisin.

Det åpnes også for at kvinner kan bruke egg som er befruktet med donorsæd, selv om kvinnen har fått ny partner.

– Vi sier ja til dette fordi det overordnede målet er å unngå at egg blir destruert.

Det blir ikke tilgang til å bruke egg ved partners død.

Leger skal få omsorgsattest

Lovforslaget innebærer også, som foreslått i høringsforslaget, at par som søker assistert befruktning skal trenge en attest på omsorgsevne, en barneomsorgsattest. Det er i dag parets lege som har ansvar for denne typen vurderinger.

– I dag er det slik at par som ikke får lov å adoptere, kan få assistert befruktning om legen mangler kunnskap, sier Høie.

Attesten som legen skal få tilgang til skal vise om paret er siktet, tiltalt eller dømt for straffbare forhold.

– Men legen vil fortsatt ha ansvaret for vurderingen, sier Høie.

– Blir enklere å drive forskning

Helseministeren er fornøyd med at lovforslaget inneholder flere foreslåtte endringer knyttet til forskning og persontilpasset medisin.

– Nå blir det enklere å drive medisinsk forskning og ta i bruk nye behandlingsmetoder, sier Høie.

– Muligheten til å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev utvides. I dag gjelder dette for kvinner som skal gjennomgå behandling, for eksempel for kreft. Nå vil det også gjelde kvinner som har sykdom som medfører en fare for å bli infertil i ung alder.

Det gjøres også endringer knyttet til genetiske undersøkelser.

– Dagens lov stiller rigide og detaljerte krav for bruk av genetiske undersøkelser og det er viktig med forenklinger for utviklingen av persontilpasset medisin. En utfordring med genetiske undersøkelser er at en kan avdekke fare for sykdom i fremtiden, men i mange tilfeller er det ikke fare for det. Derfor er det viktig å ikke ha rigide regler, sier helseministeren.

Regjeringen foreslår blant annet at bioteknologiloven ikke skal regulere genetiske befolkningsundersøkelser.

– En skal ikke måtte gi genetisk veiledning til hver enkelt som skal delta i en befolkningsundersøkelse, sier Høie.

Lovforslaget innebærer også en oppmykning innen genterapi. Tidligere har genterapi blitt begrenset til alvorlig sykdom, angitt etter en liste over sykdommer. Denne begrensingen fjernes.

Regjeringens lovforslag er tilgjengelig her. 

Ettersom regjeringspartiene har flertall, er det å vente at lovforslaget blir vedtatt. Helseministeren anslår at endringene tidligst kan trå i kraft i juli 2020.