Dette bør du vite om helsebudsjettet

Hovedlinjene i budsjettet for 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) omfatter ifølge departementet tre sentrale mål:

- Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene
- Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren
- Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging

Her har vi samlet noen av de viktigste budsjettpostene fra det foreslåtte statsbudsjettet på helseområdet:

Pasientbehandling
Det legges opp til en økning i all pasientbehandling ved sykehusene på 2,1 prosent. Foreslått styrking er på nær 1,9 milliarder. Økningen i pasientveksten er omtrent på linje med det som ble foreslått i fjor og noe lavere enn for 2015.

Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen mener helsebudsjettet pålegger leger og helsepersonell å effektivisere sykehusene.

Her er kommentarene fra legepresidenten og fra lederen av Norsk Sykepleierforbund.

Om påståtte løftebrudd, sier Høyres Kristin Ørmen Johnsen til Dagens Medisin at det var oljekrisen som gjorde at sykehusøkonomien fikk et mindre løft enn lovet.

Sykehusutbygging og vedlikehold
Regjeringen vil fremskynde vedlikeholdsinvesteringene for sykehusene. Et engangstilskudd på 100 millioner kroner skal brukes til å pusse opp sykehusene på Sør- og Vestlandet. Midlene skal bidra til økt sysselsetting i områder der ledigheten har økt mest.

I tillegg gis det 363 millioner i lån til investering i følgende sykehus eller sykehusbygg: Nytt sykehus i Stavanger, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus, modernisering og oppgradering av sykehuset i Helse Førde og oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen.

Les: Fire nye byggeprosjet på trappene

Protonsenter
De regionale helseforetakene får i oppdrag å planlegge for ett proton senter innen 2022. Regjeringens foreslåtte investeringstilskudd til en pre-forprosjektfase er på 75 millioner kroner for neste år.

Anbefalingen fra prosjektgruppen var ett senter i Oslo og ett i Bergen. Les reaksjonene fra fagmiljøet i Bergen her.
Barn og unge
Det foreslås en ytterligere styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten med 50 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter. Fagfolk har tidligere etterlyst øremerkede midler, noe de heller ikke får neste år.

Regjeringen ønsker også å gi 13,7 millioner kroner til å bedre behandlingstilbudet for barn og unge med ervervet hjerneskade.

Klinikkoverlege Frank Becker ved Sunnaas sykehus kommenterte budsjettlekkasjen til Dagens Medisin tidligere denne uken pg sa at sykehuset er klar til å ta et større nasjonalt ansvar.

Barn og ungdom skal også være en prioritert målgruppe i et nytt program for folkehelsearbeid i kommunene. Drøyt 56 millioner skal gå til dette, og skal finansieres ved å samle eksisterende tilskuddsordninger til et større og mer langsiktig utviklingsprogram.

Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe.

Regjeringen foreslår forøvrig å heve grensen for fritak for egenandel fra 12 år til 16 år.

Psykisk helse
Kommunene får et økt tilskudd på 20 millioner kroner til rekruttering av psykologer, noe som kan bety 65 nye psykologårsverk neste år.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep får samlet bevilgning på 176 millioner, 22 av disse over HODs budsjett. 17 millioner foreslås til kompetansetiltak og andre forbedringer i ivaretakelsen av voldsofre og overgripere, og 5 millioner til å styrke forskningsprogrammet Helsevel i regi av Norges forskningsråd.

Pakkeforløp for psykisk helse og rusområdet får 5,3 millioner. Regjeringen foreslår også 4,5 millioner til fri rettshjelp ved klage på tvangsbehandling – for å styrke pasientenes rettigheter.

Les: Vil videreføre den gyldne regel

Rehabilitering og habilitering
Den varslede opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering kan få 100 millioner kroner i kroner i øremerkede tilskudd neste år, i tillegg til et like stort beløp gjennom styrking av kommunenes frie inntekter.

Det legges opp til at de statlige midlene skal økes til 300 millioner kroner innen 2019.

Det foreslås også å overføre 57 millioner kroner raskere tilbake-ordningen under Arbeids- og sosialdepartementet, som i dag går til helserelaterte tjenester. I stedet ønsker regjeringen å øremerke disse millionene til arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

Raskere saksbehandling
Flere etater har fått bevilgninger for å styrke saksbehandlingen. Det gjelder blant andre Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, som får 10 millioner neste år.

Etter at det nye nasjonale klageorganet for helsetjenesten, Helseklage, ble lagt til Bergen, har ventetiden for dem som klager vært lang. Dagens Medisin skrev i juni at saksbehandlingstiden kunne 20 måneder eller mer.

Også Statens legemiddelverk kan få 2 millioner i økte ressurser for å styrke arbeidet med metoderapporter – som igjen er grunnlaget for avgjørelser i Beslutningsforum om å ta i bruk nye legemidler. Legemiddelverket får også 2 millioner til en rådgivningstjenesten rettet mot klinisk forskning, utvikling av produkter og bedriftsspesifikke behov.

Les hva Legemiddelverket mener her.

Nok en statlig etat får mer penger til saksbehandling; 3,1 millioner kroner foreslås til Norsk pasientskadeerstatning, og det beløpet skal blant annet dekke bruk av medisinsk sakkyndige.

Persontilpasset medisin
I sommer forelå Helsedirektoratets forslag til nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Nå foreslår regjeringen totalt 8 millioner til strategiarbeidet.

Midlene skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter, samt etablering av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene.

Mer til lederutvikling
Bedre ledere er også ett av regjeringens mål innen helsetjenesten. Det foreslås 3 millioner kroner til arbeid for bedre ledelse og samhandling på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Det er en økning med 1,2 millioner kroner fra fjorårets tildeling. Helseforetakene og KS har initiert to pilotprosjekter.