– Bent Høie må erkjenne tillitskrisen

Tirsdag formiddag holder helseminister Bent Høie sin femte sykehustale. Her vil statsråden legge frem sine styringsbudskap og forventninger til sykehusene og øvrig spesialisthelsetjeneste. Sykehustalen etterfølges av Høies felles foretaksmøte for de fire regionale helseforetakene.

Nærmer seg bristepunktet
Legepresidenten forventer at Høie i årets tale snakker mer om de ansattes frustrasjon over blant annet økende arbeidspress.

– Jeg har en forventning om at helseministeren adresserer den alvorlige situasjonen vi nå ser i sykehusene. De ansatte opplever et arbeidspress som nærmer seg bristepunktet og det kuttes i pasienttilbudet over hele landet. Helseministeren må erkjenne tillitskrisen og levere praktisk politikk som skaper ro i sykehusene, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen til Dagens Medisin.

Tillitskrisen
I fjorårets sykehustale viste Høie til en pågående debatt om ytringsfrihet og pasientsikkerhetskultur. Han viste også til at han forventet at helseregionene samarbeider om å få frem kunnskap, samarbeider om å utvikle strategier og tiltak og lager felles indikatorer for å måle forbedringer i forholdet mellom ledelse og ansatte.

Tillitskrisen mellom sykehusledelsen og ansatte nevnte statsråden derimot ikke. Nestleder i Yngre legers forening, Torstein Schrøder-Aasen, var skuffet over det.  

– Det at han ikke nevner tillitskrisen som finnes i sykehusene med ett eneste ord, det syns jeg er ganske forstemmende. Han kommer ikke til å nå ett eneste av sine mål med mindre han med seg de ansatte på laget, uttalte Schrøder-Aasen til Dagens Medisin. 

Nullvisjon
Både i 2016 og i fjor viste statsråden til tre hovedmål for sykehusene: Mindre variasjon i behandling og kvalitet, oppfylle den gylne regel og arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet.

Den såkalte gylne regel, kravet om høyere kostnads- og behandlingsvekst i psykisk helsevern enn i somatikken, står ved lag inntil målet er nådd. Og fortsatt er målet ennå ikke nådd.

I sykehustalen i 2016 kom Høie med en nullvisjon om korridorpasienter. Riktignok er det blitt langt færre korridorpasienter de siste årene, men andelen er ikke null.

Det skulle heller ikke være noen fristbrudd, et mål som heller ikke er nådd. Andelen fristbrudd økte ifølge Helsedirektoratet fra 1,4 prosent andre tertial i 2016 til 2,5 prosent samme periode i fjor.

I fjor var helseministeren i sykehustalen også klar på at antallet årsverk i bruken av avtalespesialister skal være vesentlig høyere enn i 2016, som ikke viste noen økning fra året før. Det har foreløpig ikke kommet offisielle tall for bruken i 2017.

Ventetid
I fjorårets sykehustale satt Høie et nytt mål om at ventetiden i alle helseregioner skulle være i gjennomsnitt på under 60 dager. Det målet ble ifølge Helsedirektoratet nådd per andre tertial i fjor, med en ventetid på i gjennomsnitt 58 dager i somatikken.

Sykehusene har derimot en egen frist for når de mener pasienten burde hatt behandling, etter at pasienten er plassert i en sykehuskø. Dette omtales av sykehusene som «tentativ frist» eller «tentativ dato», og disse tallene fremkommer ikke av den offisielle venteliste-statistikken.

I 2016 påla Høie sykehusene å rapportere inn antall pasienter som behandles innen tentativ frist. I juni var første gang disse tallene ble publisert. Da stod 167.907 pasienter i en uoffisiell kø. Det utgjorde 9 prosent av alle pasientavtaler.

Tall for den interne sykehuskøen i fjor høst viste ingen bedring i antallet som ikke hadde fått behandling innen sykehusets interne frist, ifølge den siste oversikten fra Helsedirektoratet.

Pasientens helsevesen
I sin første sykehustale i 2014 lanserte helseministeren pasientens helsevesen. Da nevnte han pasienten om lag 100 ganger i talen sin, mens legene ble nevnt bare 14 ganger.

I alle sine fire tidligere sykehustaler har Bent Høie avsluttet med å snakke om pasientens helsevesen. I 2015 berømmet han samtidig helsepersonell for å være med på laget.

Årets tale, som blir holdt på Rikshospitalet tirsdag kl 1100, blir streamet og kan følges her.