373 millioner kroner til e-helse

I forslag til statsbudsjett for 2020 legger Regjeringen 373 friske millioner kroner på bordet til e-helse. Helt konkret skal pengene gå til det videre arbeidet med digitalisering av Helse-Norge:

• 138 millioner kroner for å styrke forvaltningen og driften av nasjonale e-helseløsninger og helsenettet.
• 84 millioner kroner til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk.
• 131 millioner kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform.
• 20 millioner kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren.

Enklere hverdag
- Det å øke digitalisering i helsetjenesten har mange viktige sider ved seg. Det vil gjøre arbeidsdagen bedre for dem som jobber der, men enda viktigere er det at hverdagen blir bedre for pasientene, sier helseminister Bent Høie (H).

Dagens Medisin møter ham og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) på helseministerens kontor noen få dager før statsbudsjettet for 2020 legges frem mandag 7. oktober.

Gjennom mer penger til helseanalyseplattformen skal også livet til forskerne bli enklere. Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over lang tid.

- Regjeringen ønsker å gjøre disse helsedataene lettere tilgjengelig for forskere og andre. I dag brukes mye tid og ressurser på å samle inn helsedata, da de ulike datakildene er spredt over veldig mange ulike plattformer og registre, med mange ulike søknadsprosesser. Helseanalyseplattformen vil føre til én vei inn, og kutte ned på unødvendig byråkrati og tidstyver for forskere og andre, sier Nybø.

Utgjør en forskjell
- Dette er det viktigste enkelttiltaket på helseforskning, og vil utgjøre en forskjell. Det er ikke til å tro hvordan forskere må jobbe i dag. De må tilskrive hver enkelt etat. Så får de tilsendt en CD-disk – eller kanskje det er kommet så langt at de får en minnepinne, sier Nybø retorisk.

- Hvem skal kunne få tilgang til dataene?

- Forskere, helsetjenesten og ikke minst helsenæringen, sier de to statsrådene som understreker at gjeldende lovverk for personvern må ivaretas.

Felles språk
En forutsetning for helseanalyseplattformen er at dataene holder høy kvalitet. Det er en av flere grunner til at Regjeringen blar opp midler til standardisering av språk. Det er først og fremst viktig for pasientsikkerhet og behandling.

Midlene skal benyttes til å etablere et felles standardisert språk, det vil si kodeverk og terminologi, i de elektroniske journalsystemene i helse- og omsorgssektoren.

- Men dette er også avgjørende for god kvalitet på dataene i helseanalyseplattformen, påpeker de to statsrådene.

- Bakgrunnen for at vi ønsker å standardisere språket nå, er Helseplattformen i Helse Midt-Norge. De må gjøre en stor jobb. Da blir det dumt om jobben må gjøres en gang til i forbindelse med Én innbygger - en journal, sier Høie.

Faggrupper
- Derfor bevilger vi penger nå så denne store jobben kan gjøres i et felles løft. Det må etableres faggrupper som må bli enige om terminologi, sier Høie.

Helseministeren påpeker at automatisk uthenting av informasjon fra pasientjournaler til både kvalitetsregister og helseanalyseplattformen er avhengig av ett felles språk og at det også er viktig for å få flyt i kommunikasjon.

- Standardiseringen skal gjelde alle pasientjournaler, også hos fastlegene, sier Høie.

Grunnarbeid
Både han og Nybø sier at dette kanskje fremstår som noe kjedelig, men at grunnarbeidet som gjøres nå, er avgjørende for å lykkes med digitalisering over tid.

- Som politikere er det ofte lettere å få penger til det som er på toppen og synlig, men det som hindrer de gode løsningen er jo at grunnarbeidet ikke er godt nok. Gjennom disse pengene sikrer vi et godt grunnlag, sier Nybø og Høie.

Som en del av satsningen skal også Folkeregisteret fornyes slik at data derfra blir digitalt tilgjengelig raskere.   

- Et modernisert folkeregister vil blant annet føre til raskere tildeling av fødselsnummer og identifisering av nyfødte, og raskere innmelding og formidling av dødsfall, sier Høie.

Samfinansiering
Regjeringen foreslår 138 millioner kroner for å styrke forvaltningen og driften av nasjonale e-helseløsninger og helsenettet. Digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren fører til at bruken av nasjonale e-helseløsninger, slik som helsenorge.no, øker.

Det betyr økte kostnader til forvaltning og drift som belaster nasjonale budsjetter og gir mindre rom for videreutvikling og nye initiativer.

- Mangelfull finansiering gir risiko for ustabilitet i eksisterende løsninger og begrenser muligheten til å gjøre løsningene tilgjengelige for nye brukere. Det kan også føre til at planlagte og vedtatte nye løsninger blir utsatt eller at gjennomføringen blir forsinket, sier Høie.

Han legger til at forslaget innebærer at det etableres en ny finansieringsmodell med samfinansiering av forvaltning og drift av eksisterende nasjonale e-helseløsninger fra 2020.

- Veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene som kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID, skal fremover dekkes over budsjettene til kommunene og helseregionene, sier Høie.  

Spleiselag
I praksis betyr det at kommunene og RHF-ene må være med på et spleiselag for å betale for drift og vedlikehold av ulike digitale løsninger.

- Dette er en del av kommunens og RHF-enes sørge for ansvar. Frem til nå har mye vært finansiert gjennom statlige prosjektmidler. Nå må virksomhetene selv betale, men de vi få penger til dette, sier Høie.

Derfor etableres det nå i høst et teknisk beregningsutvalg som blant annet vil ha deltakelse fra kommunesektoren og helseregionene. Dette skal sikre legitimitet til tallgrunnlaget og transparens i beregning av kostnadene.

- Beregningsutvalget skal sikre og ettergå at de ulike aktørene ikke kan skrive regning med gaffel. Kommunene og RHF-ene skal være med slik at de føler seg trygge på at det de betaler for er det de får, sier Høie.

Helseministeren sier han har hatt god dialog med KS om dette.

KS er positive

- For innbyggerne er det avgjørende at vi får etablert bedre samhandling mellom de ulike virksomhetene i helsetjenesten. Digitaliseringen av helsetjenesten trenger et nasjonalt løft, ikke minst for kommunesektoren. KS er derfor glade dersom regjeringen foreslår friske midler til finansieringen av nasjonale ehelse-løsninger, slik at etterslep kan hentes inn, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS til Dagens Medisin. 

KS er også positive til at det etableres nye finansieringsmodeller for digitaliseringen av helsetjenesten.

- Vi legger da selvsagt til grunn at modellene er bærekraftige for alle parter, slik at kommunesektoren sikres finansiering både til de direkte og indirekte kostnadene ved innføring av nasjonale løsninger, og til den løpende bruken av dem slik at dette ikke går utover andre tjenester i kommunene, sier Helgesen.

Hun påpeker at de fleste løsningene det vises til fra de to ministrene ennå ikke er utviklet og tilpasset for innføring i kommunene. 

- KS er også positive til etablering av et teknisk beregningsutvalg. Vi er spente på hvilket mandat de får som bidrag inn i en god finansieringsmodell, sier Helgesen.