Norsk Sykepleierforbund fyller 100 år

- Vi skal markere oss. Slå oss på brystet og bli flinkere til å feire oss selv. Jeg mener ikke at vi skal reise rundt på 100-årsjubileum resten av tiden altså, vi skal være mer nøkterne enn som så, fastslår NSF-lederen i jubileumsåret.
Skal synes
Norsk Sykepleierforbund (NSF) feirer sitt 100-årsjubileum i september - og forbundsleder Eli Gunhild By har strategien klar for de 100 neste. Som relativt fersk forbundsleder for 100.000 sykepleiere har hun erkjent at en må være både utålmodig og tålmodig:
- I alt vi driver med, handler det om å skynde seg langsomt. Det er politikk. Et skritt av gangen og forhåpentligvis i riktig retning. Med politikk er det slik at når man får til noe, kommer det ikke frem hva en faktisk har gjort før man har jobbet med det i fem år. Det er ingen premier i politikken. Et typisk eksempel på det er saken om skift og turnus som vi jobbet med i ti år før det i 2010 kom et konkret lovverk om dette. Det var et skritt i riktig retning, men vi er ikke i mål enda, sier hun.
- Fremover skal vi synliggjøre faget vårt bedre enn vi har gjort de siste årene. Det handler om lederstrukturer og om at økonomi er den styrende faktoren. Men faglige vurderinger er helt vesentlig.
Opprør samlet krefter
44 sykepleiere var med da Bergljot Larsson stiftet organisasjonen i 1912. Nå nærmer medlemstallet seg 100.000. To hendelser i forbundets historie er særs viktige, mener forbundslederen, som viser til at pensjonsordningen kom på plass i 1962.
Den andre milepælen er sykepleieropprøret i 1972. Dette året streiket norske sykepleiere for første gang i historien: Den 10.august 1972 stilte 3000 sykepleiere opp utenfor Samfunnssalen i Oslo for å delta i et møte. Sykepleierne hadde fått avvist kravet om to ekstra lønnstrinn. Sykepleieraksjonen omfattet etter hvert et stort flertall av de yrkesaktive sykepleierne.
Men streiken var ulovlig og regissert av en liten gruppe sykepleiere som NSF ikke hadde kontroll over. Fra første stund ble det derfor konflikter mellom NSF og aksjonsgruppen.
- Det var en protestaksjon fra medlemmene som sa at «Nå må dere ta dere sammen». Det var en viktig faktor for det å være synlig, og kanskje var det en samlende faktor i NSF. Motmakt er ofte den beste måten å få samlet krefter på.
Profesjonskamp
NSF og By blir ikke sjelden beskyldt for å drive profesjonskamp når hun sier at sykepleierne har en nøkkelposisjon i norsk helsevesen.
- Sykepleie er et fag.  Andre, for eksempel hjelpepleiere, utøver også sykepleie. Sykepleie handler om et helhetlig syn på pasienten. Vi heter sykepleiere. Derfor blir vi beskyldt for å drive profesjonskamp når vi sier at vi har en nøkkelposisjon.
- Hvilken kontakt opplever du at forbundet har med medlemmene?
- Ofte ser ikke medlemmene hvor mye vi er «på»: Når en hovedtillitsvalgt i en kommune uttaler seg, får ikke alle med seg at det faktisk er Norsk Sykepleierforbund som jobber for dem. Mange av dem som blir tillitsvalgte, sier de ikke visste hvor mye vi faktisk gjør. Så, igjen, vi skal bli mer synlige.  Jeg er opptatt av at jeg skal være ute hos medlemmene, ikke bare på regjeringskontorene og i Stortinget.
Mulighetsreform
NSF vil forme seg i takt med hvordan utviklingen i helsevesenet blir de kommende årene, mener By.
- Vi skal være en aktør i de ulike prosessene. Som forbundsleder er det mitt ansvar og min plikt å sørge for at vi fortsatt er en etterspurt aktør.
By kaller samhandlingsreformen en mulighetsreform: - Vi kan sitte i veldig mange nøkkelposisjoner og utøve faget vårt. Hvis vi gjør det på en klok måte, vil vi ha stor påvirkningskraft.
Fremtiden er en spesialistutdanning for sykepleiere, mener hun.
- Sykepleieoppgavene blir mer spesialisert i fremtiden. Vår intensjon er at det skal følge mer autoritet og lønn med dette. Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten får mer spesialiserte ting å jobbe med. Da trenger vi økt grunnbemanning.
Er verdsatt
- Føler sykepleiere i Norge seg verdsatt i dag?
- Jeg opplever at sykepleiere som jobber på steder der de blir sett, føler seg verdsatt. Sykepleiere er laget som alle andre arbeidstakere: Nøkkelen til å føle seg verdsatt, handler om ledelse. Selv er jeg utrolig stolt av å være sykepleier. Jeg jobbet med alvorlig syke kreftpasienter - med å få til at pasientene, uavhengig av om de skulle leve eller dø, skulle ha et ålreit liv inntil de dør. De gangene jeg greide dette, var jeg stolt av meg selv. Når vi behandler pasienter, møter pårørende, leder og styrer driften - og skjærer ned - skal vi huske etikken vår.
I disse dager jobbes det med forbundets strategi for de neste fire årene.
- En av de tingene vi kan bli bedre på, er å formidle det vi oppnår underveis. Det er vel det som kalles å selge politikken sin.
Se også: Fyller operaen med jubileumsarrangement
Dagens Medisin 13/2012