Opererer oftest dem som har minst effekt

Det Nasjonale helseatlaset som ble lansert i januar, viser store ulikheter i dagkirurgi. Granskningen, som omfattet 360.000 inngrep fordelt på 12 vanlige dagkirurgiske operasjoner, avslørte at befolkningen i Norge ikke får likeverdige tilbud av mange av disse operasjonene.

I strid med anbefalingene
Helse Sør-Øst (HSØ) og Ole Tjomsland, direktør for kvalitet og fagområder i foretaket, møtte nylig  fagfolk fra det offentlige og private for å diskutere løsninger, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Særlig én uforklarlig variasjon var utgangspunktet for at HSØ kalte inn fagfolkene:
– Spør du ortopeder, er indikasjonen på å operere menisk til stede dersom pasienten har fått dette påvist ved MR og har mekaniske låsninger – dette gjelder pasienter under 40 år. De som er over 40 år, og som har degenerative tilstander, skal trenes opp, sier Tjomsland.

Dårlig evidens for effekt
Aldersfordelingen blant artroskopipasientene som opereres i Norge, viser at – stikk i strid med anbefalingene – opereres klart flest i alderen mellom 40 og 80 år.
– Det er der det absolutt største volumet er. Og det er nettopp der det er dårlig evidens for effekt, sier Tjomsland.
«Tilbudsstyrt»
En studie, som nylig er publisert i BMJ og omtalt i Dagens Medisin i sommer, støtter også oppfatningen om at artroskopisk knekirurgi ved artrose hos middelaldrende pasienter ikke er forsvarlig.

I en følgekommentar til studien skrev professor i ortopedisk kirurgi ved Oxford university, Andy Carr, at «Behandlingen er ineffektiv, brukes for mye og er potensielt skadelig».
Til Dagens Medisin sa ortopediprofessor og leder i Norsk ortopedisk forening, Jon Olav Drogset, at norske ortopeder nå må slutte med disse operasjonene.

Ole Tjomsland viser til at foruten underforbruk, som representerer kun cirka ti prosent av variasjonen, er den store «synderen» legens, avdelingens og sykehusets preferanser.

– Så igjen; man må bare ikke tro at deler av helsetjenesten ikke er tilbudsstyrt, sier han.
Mangel på implementering
– Med all kunnskapen man har nå, hvorfor fortsetter man med behandling som i stor grad ikke har effekt?

– Det er et generelt problem at det tar lang tid før kunnskap implementeres. Det at artroskopi ikke er virksom mot degenerativ menisk, har vi visst i ti, femten år. Likevel er antallet operasjoner mangedoblet. Det er altså ikke mangel på kunnskap, men mangel på implementeringen av den. Vi har et høyt antall retningslinjer, men måler man i hvilken grad de blir fulgt, blir man veldig skuffet, sier Tjomsland.
– Det regionale helseforetaket har et klart ansvar for å sikre at ny kunnskap implementeres. Dette jobber vi tett sammen med sykehusene og fagfolkene om, men dessverre tar det tid.
Tilgjengelige senger
– Når det nå jobbes med en ny nasjonal sykehusplan, må vi ha med at det blir helt andre måter å styre helsetjenesten på når erkjennelsen er at den er mye mer tilbudsstyrt enn man tror. Det er mange, også fra politisk hold, som tror at «øyeblikkelig hjelp»-behovet er gitt, sier Tjomsland.
Undersøkelser fra USA viser imidlertid at også antallet tilgjengelige senger i sykehusene kan styre forbruket av akutte innleggelser for indremedisinske tilstander: Over 50 prosent av variasjonen i innleggelser for akutte tilstander kan forklares med antallet senger som er tilgjengelige, sier Tjomsland.
Han viser til forskningen til John E. Wennberg, som forsker på variasjon i helsetjenesten og som grunnla variasjonsatlaset Darthmouth Atlas of Health Care.