Fritt behandlingsvalg har «i svært liten grad» påvirket ventetider

Det er professor i helseøkonomi, Oddvar Kaarbøe, som har ledet arbeidet med evalueringen av fritt behandlingsvalg (FBV). 

Rapporten ble offentliggjort mandag kveld. Her kan du lese den. 

Det var NRK som først omtalte evalueringen, som viser at ordningen i liten grad har påvirket ventetidene.

Ikke forventet effekt

«Overordnet finner vi at fritt behandlingsvalg ikke har hatt den effekten regjeringen forventet på ventetid og sykehusenes effektivitet de første årene reformen virket», skriver forskerne fra Universitet i Oslo og NORCE.

Imidlertid er ventetidene kortere for de pasientene som har brukt fritt behandlingsvalg, ifølge rapporten.

Det er helseminister Bent Høie (H) som har bestilt en evaluering av ordningen. Høie sier til NRK at det ikke er noen grunn til å være skuffet.

– Nei, for det viktigste for oss var at fritt behandlingsvalg førte til redusert ventetid for den enkelte pasient, sier han til statskanalen.

Evalueringen, som i hovedsak tar for seg perioden 2015 til 2019, viser imidlertid at FBV har gitt økt valgfrihetene for pasientene. 

Lite brukt

Knappe 60.000 pasienter har brukt ordningen siden 2015. I evalueringen forklares dette med at: 

«Lite bruk av godkjenningsordningen kan skyldes at ordningen er komplisert og at viktig informasjon er vanskelig tilgjengelig. Vi finner at potensielle brukere av FBV ikke engang vet om retten til FBV eller Helsenorges «Velg Behandlingssted», og at det å manøvrere seg til ønsket behandlingssted er avhengig av kunnskap, erfaring, tekniske ferdigheter, mentalt overskudd og støtte. Dette bekrefter bildet av FBV som en ordning som er tilgjengelig for noen og ikke andre».

I en pressemelding fra regjeringen uttaler Høie at: 

– Vi er klar over at mange pasienter og helsepersonell har manglende kjennskap til fritt behandlingsvalg. Vi har tidligere gitt oppdrag til Helsedirektoratet og helseregionene om å gjennomføre informasjonstiltak for å øke kunnskapen om ordningen. Evalueringen dokumenterer dessverre også at enkelte pasienter på ulike måter blir forhindret fra å bruke retten til fritt behandlingsvalg. Mange blir ikke informert om ordningen. Dette er alvorlig, siden fritt behandlingsvalg er en pasientrettighet. 

Evalueringens hovedkonklusjoner

• FBV har i liten grad bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektivesykehus. 
• FBV har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, både når det gjelder valg av behandlingssted, men også gjennom at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder. 
• Valgfriheten som følger med FBV, oppleves som svært viktig for noen pasienter. Andre pasienter ønsker seg denne valgfriheten, men har ikke hatt kjennskap til retten til FBV.
• Helfos forvaltningsoppgaver har blitt mer omfattende og kompliserte som følge av at det i hovedsak er aktører utenfor avtalesystemet som har søkt om å bli Helfo-godkjent.
• De fleste pasientene får sin henvisning vurdert innen fristen og for de fleste pasientene starter pasientforløpet innen frist for oppstart av behandling. For de fleste pasientene gis fristene til en reell start på pasientforløpet.
• Personer med lavere sosioøkonomisk status er overrepresentert blant dem som opplever fristbrudd