Prioriteringsmeldingen: Disse tre punktene er viktige fremover, ifølge Bekeng (Ap)

PRESSENS HUS (Dagens Medisin): De kom han med under DM Arena-arrangementet om prioriteringsmeldingen torsdag ettermiddag.

I Hurdalsplattformen heter det at Støre-regjeringen ønsker å legge frem en ny prioriteringsmelding «som blant annet vurderer persontilpasset medisin og
sikrer åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helsetjenesten».

Dette er Bekengs tre punkter for debatt:

• Skal man kun regne helseøkonomisk nytte, eller se bredere på det?
• Skal det være full tilgjengelighet, eller vekte alle former for tilgjengelighet?
• Når vet vi nok?

Bekeng hadde også noen tanker om hva han og regjeringen mener om disse punktene.

– Samfunnsøkonomiske prioriteringer er vi skeptisk til. Sverige har gått bort fra dette, da det gir diskriminering. De som ikke er i arbeidsmarkedet, må for eksempel vektes inn, sa han.

Villig til å vurdere tilgjengelighet

I spørsmålet om det skal være full tilgjengelighet eller ikke, trakk Bekeng frem forskjellen på Norge og en del andre land.

– I Norge skal alle ha behandlingen tilgjengelig, mens i andre land blir noen grupper valgt ut. Grunnen til at Norge bruker lang tid, handler om at vi vektlegger tungt at det skal være full tilgjengelighet.

Ifølge statssekretæren er regjeringen villig til å se på dette, med den konsekvens at noen grupper kan falle utenfor.

– Men det skal sies at min sosialdemokratiske ryggrad sier at det bør være full tilgjengelighet. Det er det som faller meg mest naturlig, sa han.

– Rivende utvikling

Om det siste spørsmålet, «når vet vi nok?», sa Bekeng at dette er noe regjeringen allerede har løftet i Hurdalsplattformen.

– Det har de siste årene vært en rivende utvikling, som tidligere meldinger ikke har fanget opp. Nå vektlegges dokumenterbar nytte. Det er vanskelig å gjøre det tidlig med nye medisiner, sa han.

Han sa også at feltet har eksplodert. Medisinene er nå er så spesialisert at de i enkelte tilfeller er laget til en enkelt pasient.

– Hvordan kan vi håndtere en sånn endring? Mange av disse terapiene er voldsomt dyre, og det har endret de helseøkonomiske utfordringene fundamentalt.

Risikofordeling

Avslutningsvis i sitt innlegg sa Bekeng at dette handler om risikofordeling.

– Vi skal ha dokumentasjon, men hvem skal frembringe den? Halvparten av tida det tar å ta en beslutning, går til å få dokumentasjon fra industrien, gjennom kliniske studier. Vi kan korte ned tida, men da tar det offentlige storsamfunnet en del i å produsere denne informasjonen. Hvordan skal risikofordelingen være?

Og helt til slutt:

– Jeg har nå gitt noen indikasjoner på hva regjeringen tenker. Det vil være mye debatt og diskusjoner fremover, sa han.