20,5 milloner til fastlegene ble stående ubrukt: – Legeforeningen hindrer rekruttering

Den såkalte ALIS-ordningen, som skal sikre faste opplæringsstillinger for spesialister i allmennmedisin, har blitt svært positivt mottatt etter at den først ble testet ut i 2017, og frem til i dag.

Nå er disse faste utdanningsstillingene i allmennmedisin etablert i flere norske byer.

Ville rekruttere næringsdrivende
Under ALIS-ordningen ble det også laget en egen tilskuddsordning til ALIS-avtaler kun ment for næringsdrivende fastleger, kalt ALIS Næring.

I statsbudsjettet for 2020 ble det derfor satt av 48 millioner kroner til næringsdrivende fastleger i kommuner med rekrutteringsutfordringer. Dette året var det kun ALIS Næring det ble bevilget penger til.

Men nesten halvparten, 20,5 millioner kroner, ble ikke brukt:

«20,5 mill. kroner av mindreforbruket er knyttet til tilskudd til ALIS-avtaler i næringsdrift. Bakgrunnen for at det ikke søkes på midlene, synes å være at avtalene forutsetter at legen driver næringsdrift», het det i endringer til statsbudsjettet 2020.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp), som forøvrig er lege, tok derfor, sammen med Ap og SV, initiativ til at disse pengene også kunne ha vært øremerket ALIS-avtaler på fastlønn. Hun spurte helseminister Bent Høie (H) i Stortinget om han ville sørge for at ordningen i fremtiden også kunne gå til å rekruttere leger på fastlønn, og ikke bare til ALIS-avtaler på næringsdrift.

Høie svarte slik:

– Vi er veldig opptatt av å forankre virkemidlene i handlingsplanen for fastlegeordning med Legeforeningen. At dette er prioritert mot næringsdrift, er et resultat av de samtalene som vi har hatt med Legeforeningen, så vi kommer ikke til å forrykke de prioriteringene som vi blir enige med Legeforeningen om i dette arbeidet. Det er vi opptatt av å forankre på den måten, og jeg opplever at det fra Legeforeningens side også er en klar prioritering at vi bør ha fokus på arbeidsavtaler for næringsdrift.

– Deler ut millioner til ingen nytte

– Det er prisverdig med ordninger som fagorganisasjonen ønsker, men vi kan ikke ta fra Høie ansvaret, sier Toppe til Dagens Medisin.
– Han deler ut millioner til ingen nytte. Det har han ansvar for. Han har også et stortingsvedtak på seg om å gjøre ALIS-ordningen nasjonal. Så, han kunne selvsagt ha vært mer bestemt enn i dette svaret, sier Toppe.

Hun sier hun er skuffet over Legeforeningen i dette standpunktet.

– Legeforeningen skiller ikke mellom fastlegeordningen i seg selv og hva som må til der – og på hva som må til i en spesialiseringsordning som dette. Det er uklokt at de krampholder på næringsdrift i begge deler. Jeg kan akseptere at de holder på næringsdrift i den ordinære ordningen – det kan jo diskuteres – men at de skal tvinge frem det samme i spesialiseringsordningen, kan jeg ikke forstå. I alle fall ikke når millionene står ubrukt. Det som skuffer meg mest, er at de ikke ser at dette må nyanseres, og akseptere andre rammer når det gjelder leger i spesialisering. Her hindrer Legeforeningen rekruttering, sier Toppe.

«En misforståelse»

Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen avviser at Legeforeningen har krevd at fastleger i spesialisering skal være næringsdrivende

– Dette er nok dessverre en misforståelse, selv om jeg forstår hvorfor det kan oppfattes slik.

– De aktuelle ALIS midlene ble bevilget i forhandlingene for næringsdrivende leger og var derfor innrettet mot næringsdrift. Når de ikke blir brukt, må en finne andre løsninger. Vi ser behovet for både fastlønn og ulike modeller for å bedre rekrutteringen, kanskje spesielt i oppstartfasen som fastlege.

I fastlegeevalueringen i 2019 kom det frem at 82 prosent av medisinstudenter og LIS 1 ville ha foretrukket fastlønn under spesialisering, og ti prosent ville ha foretrukket næringsdrift.