Studie: Norge bruker rundt 20 prosent av helsekronene på psykiske lidelser

Norge er et av landene som bruker mest på helsetjenester per person, ifølge OECD-undersøkelsen «Health at a Glance». I 2019 var det kun USA og Sveits som brukte mer. Nå pågår det parallelle studier i de tre landene for å kartlegge hva pengene går til.

Førsteamanuensis Jonas Minet Kinge ved Universitetet i Oslo analyserer helseutgifter knyttet til 143 sykdommer, over samme lest som amerikanske forskere benyttet i en studie tidligere publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA).

Den amerikanske studien så på helseutgiftene i perioden 1996 til 2016, og viste at smerter i korsrygg og nakke toppet listen over de dyreste tilstandene, etterfulgt av andre muskel- og skjelettsykdommer og diabetes.

Den norske studien er pågående, men foreløpige resultater ble lagt frem på den europeiske helseøkonomiske kongressen EUHEA i Oslo i forrige uke.

Alzheimers øverst

I studien til Kinge tar han utgangspunkt i tall hentet fra 2019 hentet Norsk pasientregister, Reseptregisteret, Iplos (som inneholder informasjon om personer som har søkt om eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra sin kommune) og Kuhr (som inneholder informasjon om utbetaling av helserefusjon).

Til tross for at de konkrete summene skal gjennom en kvalitetssikringsprosess, er noen trekk ved dataene helt tydelige.

Øverst på den «norske listen» finner man Alzheimers sykdom med rundt fem til ti prosent av de totale helseutgiftene.

– Vi bruker suverent mest på Alzheimers sykdom. Dette skyldes i hovedsak sykehjemsutgifter, forklarer Kinge, som også er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Over dobbelt så mye på psykisk helse

Tilsvarende tall fra USA og Sveits tyder også på noen markante forskjeller i landenes pengebruk.

– Vi bruker betydelig mer på psykiske lidelser og rus enn andre land, sier Kinge.

Der Norge bruker rundt tyve prosent av helsebudsjettet på psykiske lidelser, bruker Sveits rundt elleve prosent og USA rundt syv prosent.

Tallene fra de ulike landene viser også forskjeller på sykdomsnivå.

– Våre foreløpige tall tyder på at Norge bruker mer enn fem ganger så mye på inneliggende schizofreni-pasienter enn USA, sier Kinge.

– Hvorfor er det viktig å gjøre denne typen studier?

– Vi bruker omtrent elleve prosent av BNP på helse. Da er det interessant å klare å beskrive så grundig som mulig hvilke sykdommer og hvilken del av tjenestene pengene går til. Det kan også være nyttig å beskrive dagens situasjon for å forstå utviklingen.

Kinge trekker frem at Norge for eksempel bruker mer penger på sykehjem og hjemmetjenester, sammenlignet med mange andre land.

– Det koster mye at en person har helsepersonell rundt seg døgnet rundt.

Forskeren påpeker at prioriteringsdebatter innen helse ofte settes i gang gjennom diskusjoner om hvorvidt nye behandlinger skal tas i bruk eller ikke.

– I denne sammenhengen spør vi oss hvordan pengene brukes nå. Men dette er ikke et prioriteringsverktøy. Dette viser bare konsekvensene av valg vi har tatt.

Forskerne jobber nå med en artikkel om funnene.

– Slående funn

Å sammenligne de tre systemene som bruker mest på helse og se hva man bruker pengene på er en veldig nyttig øvelse, mener Jan Frich, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst og professor ved Universitetet i Oslo. 

– Men én ting er å beskrive et landskap ved hjelp av helseøkonomi. Det er ingen fasit. Man må reflektere over det og spørre om det er slående forskjeller som gjør at vi må tenke oss om.

Frich mener forskjellen innen bruk på psykisk helsevern er den mest slående ulikheten.

– Det er ikke det at vi ikke har store behov, det har vi utvilsomt innen psykisk helsevern. Men det er et uttrykk for at det er gjort en betydelig prioritering – tross alt, sier Frich.

 – Så kan vi si at vi kanskje ikke prioriterer ulike grupper nok innen psykisk helsevern og spørre om vi bruker pengene riktig – men det er iallfall utgangspunktet for en god diskusjon.

– Riktig schizofreni-prioritering

Frich mener at det er mye å lære ved å få data på bordet.

– Lærdommen er vel at det er når man når man kommer ned på detaljnivå at man får de interessante diskusjonene, sier han, og viser til forskjellene innen schizofreni mellom Norge og USA.

– Vi bruker mange ganger mer på schizofreni enn USA. Vi mener vel at det er riktig, snarere enn at pasientgruppen i stor grad lever på gaten og ikke får oppfølging i det hele tatt. For andre grupper kan man diskutere om man bruker midlene riktig.

På ett punkt mener Frich det kunne vært interessant å få mer data.

– I USA har de også sett på etnisitetsdimensjonen og finner at ulike grupper både får et ulikt tilbud og bruker tjenestene på andre måter. Den type undersøkelser har man ikke gjort her, og det kunne det nok også være interessant i en norsk setting.

 – Det er mulig f.eks. å koble på fødeland, men jeg har ikke det i dataene mine nå – men får vi mer midler så er det absolutt verdt å se på, sier Kinge.

– Mange fallgruver

Leder Lars Lien i Norsk psykiatrisk forening er varsom med å trekke konklusjoner basert på tallene. Han mener det er vanskelig å lage gode sammenligninger mellom land når det gjelder helse og spør seg hvilke helsetilbud som er inkludert i dataene og om kategoriseringen er helt lik i de ulike landene.

– Jeg tror det er mange fallgruver her. Jeg vil nok ta disse tallene med en liten klype salt.

Han viser til at det for eksempel kan være ulikt hvordan såkalte ROP-pasienter kategoriseres. Dette er pasienter som både har en ruslidelse og en psykiatrisk lidelse.

– Det er den mest ressurskrevende gruppen – mye sikkerhetspsykiatri. Et spørsmål er om pasientene defineres som psykiatriske pasienter eller ruspasienter. Det er også sånn at man i noen land skiller denne gruppen ut i en egen gruppe «forensic psychiatry».

– Helt klart bedre omsorg

Når det gjelder statistikken over utgifter til schizofreni-pasienter i Norge og USA, tror Lien at dataene danner riktig bilde.

– Sannsynligvis har vi en bedre kommunal omsorg. I USA er det ekstremt mange bostedsløse og veldig mange av dem har en psykisk sykdom. Det er klart, da koster de ikke noe, sier psykiateren.

Han mener det overordnede bildet tallene gir stemmer:

– Vi gir helt klart en bedre omsorg til de alvorlig psykisk syke enn USA – og det skal vi være glade for.

– Har satset i kommunene

Når det gjelder de norske tallene i seg selv, som viser at det brukes rundt tyve prosent av budsjettet på psykiske lidelser, er det også noen usikkerhetsmomenter, mener Lien.

Han peker på at et av registrene forskerne har benyttet seg av er Kuhr.

– Vi vet at tallene fra Kuhr er vanskelige å tolke og bruke. Det er store forskjeller i registrering mellom kommunene, sier Lien, som også er professor ved Høgskolen i Innlandet.

Lien sier at andelen på tyve prosent, er høyere enn han tidligere har sett. En forklaring kan være at man ellers kun har sett på utgifter i spesialisthelsetjenesten, mener han.

– I kommunene har det vært en større satsing på psykisk helse. De fleste med somatiske lidelser trenger i liten grad oppfølging i kommunen, men det trenger i stor grad pasienter med psykiske lidelser.