
For å kunne forebygge, må vi erkjenne at dette handler om mer enn enkeltsaker
Grenseoverskridende adferd finner dessverre sted i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten.
Peter Christersson, fastlege, hovedtillitsvalgt og ALU-leder i Stavanger, reiser en debatt i kjølvannet av Ukom-rapporten «Overgrep forkledd som behandling». Rapporten løfter fram forslag til strukturelle grep som kan bidra til å forebygge de sjeldne, men svært alvorlige sakene der helsepersonell overskrider de profesjonelle grensene og rammer pasientene. Rapporten peker på hvordan vi kan jobbe med forebygging på et samfunns- og systemnivå, i utdanninger og veiledningsprogrammer og gjennom målrettet informasjon til helsepersonell, pasienter og befolkningen.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, undersøker for å finne forhold av betydning for å forebygge at lignende skjer igjen. I rapporten anbefaler vi hva nasjonale myndigheter, kommuner og helseforetak må gjøre ut fra sitt forebyggingsansvar. Utgangspunktet er at grenseoverskridende adferd dessverre finner sted i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. For å kunne forebygge, må vi erkjenne at dette handler om mer enn enkeltsaker og enkeltpersoner.
Bør ha tilbud om ekstra personell til stede
Christersson trekker særlig fram en av de konkrete anbefalingene i rapporten, rettet mot helseforetak og kommuner: «Ukom anbefaler at de regionale helseforetakene og kommunene stiller krav til virksomheter de har ansvar for om at alle pasienter, så langt det er mulig, tilbys å ha et ekstra helsepersonell til stede under gynekologisk undersøkelse og andre intime undersøkelser. Dette vil gi økt sikkerhet både for pasienten og helsepersonellet» Ordlyden her er nøye valgt. Det at alle pasienter bør tilbys en støtteperson er ikke det samme som at alle pasienter skal ha dette. Men tilbudet bør være der, og settes inn der pasienten ønsker eller trenger det, eller der behandleren ønsker eller trenger det, for å skape den nødvendige tryggheten i pasient-behandler-relasjonen. Når vi anbefaler dette, er det etter tett dialog med pasienter som har vært utsatt for grenseoverskridelser og med praktiserende helsepersonell, kompetansemiljø og ledere i tjenesten og forvaltningen. Vi anerkjenner at det kan være utfordrende å tilby ekstra helsepersonell til stede under undersøkelser. Det er derfor vi også har tatt forbehold om at dette bør tilbys så langt som mulig.
Ukoms oppgave er ikke å peke på skyld eller ansvar ved alvorlige enkelthendelser, verken overfor helsepersonell, kommuner, helseforetak eller tilsynsmyndigheter. I rapporten ser vi på hvordan tjenestene, kommunene, Statsforvalteren og Statens helsetilsyn følger opp varsler om grenseoverskridende handlinger og peker på forbedringspunkter.
Et hovedbudskap i rapporten er behovet for økt kunnskap og bevissthet rundt grenseoverskridende og seksualisert adferd i helse- og omsorgstjenesten. Og ikke minst: Det trengs en mer systematisk ivaretakelse av ofre, varslere og helsepersonell som blir involvert i denne typen saker.
Ukoms rapport, med læringspunkter og anbefalinger kan leses her: Sammendrag - Ukom