Parkinsons: - Sykdomsaktiviteten kan bremses
Internasjonalt er nevrologer uenige om når, og med hvilket medikament, man starter behandling ved Parkinsons sykdom. I Norge tror de fleste at sykdomsaktiviteten kan bremses, og nylig kom en gruppe Parkinson-interesserte nevrologer med reviderte terapianbefalinger.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
MEDISINERING Det er ikke uvanlig at en pasient med Parkinsons sykdom ender opp med fire til fem medikamenter. Effekten av medikamentene avtar over tid - i takt med at sykdommen forverres hos de fleste. En del pasienter plages av bivirkninger, og ikke sjelden må legen prøve ut flere alternative behandlingsveier før god effekt er oppnådd - og bivirkningene ikke er for alvorlige.
I tidlig sykdomsfase er det ofte lett å se god effekt av medikamenter. De store terapeutiske utfordringene er knyttet til komplikasjonene, og til å prøve å bremse sykdomsutviklingen. - Behandling av Parkinsons sykdom bør startes av nevrolog, eller i samarbeid med nevrolog, sier professor Espen Dietrichs. Han er konstituert avdelingsoverlege ved Nevrologisk avdeling på Ullevål sykehus og medlem i Interessegruppen for Parkinsons sykdom.
I praksis må mange allmennleger være med på å følge opp behandlingen av Parkinson-pasienter, spesielt de eldre pasientene. Til hjelp i oppfølgingen har Interessegruppen for Parkinsons sykdom laget terapianbefalinger. - Anbefalingene gir likevel rom for individuelle variasjoner i behandlingen av hver enkelt pasient, understreker Dietrichs.
Omstridt medikament
Parkinsons sykdom skyldes først og fremst tap av de nevronene (hjernecellene) som produserer signalstoffet dopamin. Dette forårsaker gradvis økende svikt, først og fremst for motoriske funksjoner. Det er to hovedprinsipper for medikamentell behandling av Parkinsons sykdom: Å bremse sykdomsforløpet og lindre symptomene. De fleste norske nevrologer tror at medikamentet Eldepryl (selegilin) har en bremsende effekt på sykdommen. Dette hersker det uenighet om internasjonalt. Selegilin er et syntetisk stoff som dels hemmer nedbrytning av dopamin; ved å hemme enzymet MAO-B, og dels virker i selve cellen. Preparatet gir noe bedring av symptomer, men det interessante med selegilin er den nevrobeskyttende virkningen. Prekliniske studier viser at en metabolitt av selegilin ser ut til å beskytte mot celledød og dermed bremser sykdomsutviklingen. Alle langtidsstudier med selegilin, sammenliknet mot placebo i tidlig behandling av Parkinsons sykdom, har vist klare fordeler for pasientene som ble behandlet med selegilin. I en norsk-dansk femårsstudie var pasientene som fikk selegilin, mindre uføre. Samtidig greide de seg med en lavere dosering av levodopa. Dette er bakgrunnen for at selegilin anbefales gitt når Parkinsons sykdom debuterer. - Preparatet virker over tid, og gis i hovedsak til pasienter som får sykdommen før 65-70-årsalderen. Annen medikamentbehandling bør vente til plagene går ut over funksjonsnivået, fremholder Dietrichs. Levodopa
Medikamenter ved behandling av Parkinsons sykdom virker på mange forskjellige måter: Virkestoffet er et forstadium til dopamin og omdannes til dopamin ved hjelp av de nevronene som ikke er degenererte (døde). Levodopa regnes som det mest effektive medikamentet. Grunnen til at mange likevel vil utsette behandlingen med levodopa, er risikoen for at behandlingen over tid kan føre til bivirkninger i form av motoriske svingninger. Disse svingningene kan være brå overganger mellom for eksempel overbevegelighet og stivhet. Etter hvert gir dosene kortere og kortere virketid fordi det blir færre og færre celler som kan bidra til å omdanne levodopa til dopamin. Effekten avtar - eller dosene må økes. Levodopa kan gis som monoterapi eller sammen med andre medikamenter. Dopaminagonister
Denne gruppen medisiner er dopaminlignende stoffer. De binder seg til de samme respetorene som dopamin og etterligner dermed dopaminets virkning. Flere nye dopaminagonister har kommet på markedet i løpet av de siste par årene. Nyere forskning tyder på at dette er et godt førstevalg for Parkinsons-pasienter som er yngre enn 65-70 år. Kliniske studier viser god effekt i tidlig sykdomsfase, mindre motoriske svingninger, og åpner for muligheten til å gi levodopa når effekten avtar. Mange har nytte av kombinasjonen dopaminagonister og levodopa. Enzymhemmere
Enzymhemmere som COMT-hemmere og MAO-B-hemmere virker på ulike nivåer og forsterker og forlenger effekten av levodopa og dopamin. COMT-hemmere hindrer at levodopa blir omdannet og nedbrutt før det når frem til hjernen, der det skal virke. Denne gruppen medikamenter bidrar også til å utjevne store motoriske svingninger. De motoriske komplikasjonene kan være forutsigbare; relatert til medikamentdosering eller levodopabehandling, eller utforutsigbare, som også forekommer hos pasienter som ikke får levodopa. Kognitive komplikasjoner
Det er en overhyppighet av depresjon blant pasienter med Parkinsons sykdom. Årsaken ligger i forstyrrelsen i hjernens kjemi, som er det sentrale ved sykdommen, og sekundært som en konsekvens av å leve med en slik sykdom. Fem-ti prosent av pasientene har en alvorlig depresjon, mens nær halvparten har lettere depressive symptomer. - Noen leger mener at man bør være forsiktig med å gi antidepressiver, men vår erfaring er at de nye SSRI-preparatene kan brukes - også i kombinasjon med anbefalt dose selegilin, sier Dietrichs. Én av fem pasienter kan utvikle psykotiske symptomer. Særlig eldre pasienter er utsatt. Hallusinasjoner er ikke uvanlig, men kan bedres med å redusere dosen av levodopa og/eller dopaminagonist. - For noen er plager som skjelving og stivhet så besværlig at de er nødt til å ta medisiner og må leve med en viss grad av hallusinasjoner, forteller Dietrichs. Nye «atypiske» antipsykotiske midler kan også brukes med hell, og nyere forskning viser at depresjon og søvnforstyrrelser har stor negativ effekt på livskvaliteten hos Parkinson-pasienter. Søvnvansker, som rammer omkring 60 prosent av pasientene, har ofte rot i depresjon og kan avhjelpes noe ved behandling av selve depresjonen. De fleste med Parkinsons sykdom utvikler kognitiv svikt, og mer enn hver fjerde pasient får demens. Ved kognitiv svikt eller symptomer på demens bør legen undersøke for andre årsaker, og bør revurdere medisineringen. Ikke bare medisiner
Når symptomlindringen avtar, er det flere måter å behandle på. Man kan bytte medikament, gi flere medikamenter eller justere doseringen. I terapianbefalingene beskrives ulike behandlingsveier. Anbefalingene er lagt ut på Internett: www.parkinson-gruppen.org Infeksjoner og andre sykdommer kan forverre symptomene. Legen bør alltid kontrollere for annen sykdom ved forverring av sykdommen. Foruten medisiner er fysisk aktivitet, psykososial støtte og riktig kosthold viktig ved Parkinsons sykdom. Pasienter med motoriske svingninger kan for eksempel oppleve at store og proteinrike måltider på dagtid kan redusere effektene av medisinene. Når medikamentbehandling ikke lenger fører frem, kan noen ha nytte av operasjon. Innsetting av stimulator i hjernen kan fjerne invalidiserende skjelving. - Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med operasjon øker med økende alder. Operasjon er først og fremst aktuelt hos yngre pasienter der vi ikke klarer å holde sykdommen i sjakk med medisiner. For mange er operasjon et svært godt tilbud, sier Espen Dietrichs. Opphav:
Parkinsons sykdom skyldes først og fremst tap av de nevronene (hjernecellene) som produserer signalstoffet dopamin. Dette forårsaker gradvis økende svikt, først og fremst for motoriske funksjoner. Det er to hovedprinsipper for medikamentell behandling av Parkinsons sykdom: Å bremse sykdomsforløpet og lindre symptomene. De fleste norske nevrologer tror at medikamentet Eldepryl (selegilin) har en bremsende effekt på sykdommen. Dette hersker det uenighet om internasjonalt. Selegilin er et syntetisk stoff som dels hemmer nedbrytning av dopamin; ved å hemme enzymet MAO-B, og dels virker i selve cellen. Preparatet gir noe bedring av symptomer, men det interessante med selegilin er den nevrobeskyttende virkningen. Prekliniske studier viser at en metabolitt av selegilin ser ut til å beskytte mot celledød og dermed bremser sykdomsutviklingen. Alle langtidsstudier med selegilin, sammenliknet mot placebo i tidlig behandling av Parkinsons sykdom, har vist klare fordeler for pasientene som ble behandlet med selegilin. I en norsk-dansk femårsstudie var pasientene som fikk selegilin, mindre uføre. Samtidig greide de seg med en lavere dosering av levodopa. Dette er bakgrunnen for at selegilin anbefales gitt når Parkinsons sykdom debuterer. - Preparatet virker over tid, og gis i hovedsak til pasienter som får sykdommen før 65-70-årsalderen. Annen medikamentbehandling bør vente til plagene går ut over funksjonsnivået, fremholder Dietrichs. Levodopa
Medikamenter ved behandling av Parkinsons sykdom virker på mange forskjellige måter: Virkestoffet er et forstadium til dopamin og omdannes til dopamin ved hjelp av de nevronene som ikke er degenererte (døde). Levodopa regnes som det mest effektive medikamentet. Grunnen til at mange likevel vil utsette behandlingen med levodopa, er risikoen for at behandlingen over tid kan føre til bivirkninger i form av motoriske svingninger. Disse svingningene kan være brå overganger mellom for eksempel overbevegelighet og stivhet. Etter hvert gir dosene kortere og kortere virketid fordi det blir færre og færre celler som kan bidra til å omdanne levodopa til dopamin. Effekten avtar - eller dosene må økes. Levodopa kan gis som monoterapi eller sammen med andre medikamenter. Dopaminagonister
Denne gruppen medisiner er dopaminlignende stoffer. De binder seg til de samme respetorene som dopamin og etterligner dermed dopaminets virkning. Flere nye dopaminagonister har kommet på markedet i løpet av de siste par årene. Nyere forskning tyder på at dette er et godt førstevalg for Parkinsons-pasienter som er yngre enn 65-70 år. Kliniske studier viser god effekt i tidlig sykdomsfase, mindre motoriske svingninger, og åpner for muligheten til å gi levodopa når effekten avtar. Mange har nytte av kombinasjonen dopaminagonister og levodopa. Enzymhemmere
Enzymhemmere som COMT-hemmere og MAO-B-hemmere virker på ulike nivåer og forsterker og forlenger effekten av levodopa og dopamin. COMT-hemmere hindrer at levodopa blir omdannet og nedbrutt før det når frem til hjernen, der det skal virke. Denne gruppen medikamenter bidrar også til å utjevne store motoriske svingninger. De motoriske komplikasjonene kan være forutsigbare; relatert til medikamentdosering eller levodopabehandling, eller utforutsigbare, som også forekommer hos pasienter som ikke får levodopa. Kognitive komplikasjoner
Det er en overhyppighet av depresjon blant pasienter med Parkinsons sykdom. Årsaken ligger i forstyrrelsen i hjernens kjemi, som er det sentrale ved sykdommen, og sekundært som en konsekvens av å leve med en slik sykdom. Fem-ti prosent av pasientene har en alvorlig depresjon, mens nær halvparten har lettere depressive symptomer. - Noen leger mener at man bør være forsiktig med å gi antidepressiver, men vår erfaring er at de nye SSRI-preparatene kan brukes - også i kombinasjon med anbefalt dose selegilin, sier Dietrichs. Én av fem pasienter kan utvikle psykotiske symptomer. Særlig eldre pasienter er utsatt. Hallusinasjoner er ikke uvanlig, men kan bedres med å redusere dosen av levodopa og/eller dopaminagonist. - For noen er plager som skjelving og stivhet så besværlig at de er nødt til å ta medisiner og må leve med en viss grad av hallusinasjoner, forteller Dietrichs. Nye «atypiske» antipsykotiske midler kan også brukes med hell, og nyere forskning viser at depresjon og søvnforstyrrelser har stor negativ effekt på livskvaliteten hos Parkinson-pasienter. Søvnvansker, som rammer omkring 60 prosent av pasientene, har ofte rot i depresjon og kan avhjelpes noe ved behandling av selve depresjonen. De fleste med Parkinsons sykdom utvikler kognitiv svikt, og mer enn hver fjerde pasient får demens. Ved kognitiv svikt eller symptomer på demens bør legen undersøke for andre årsaker, og bør revurdere medisineringen. Ikke bare medisiner
Når symptomlindringen avtar, er det flere måter å behandle på. Man kan bytte medikament, gi flere medikamenter eller justere doseringen. I terapianbefalingene beskrives ulike behandlingsveier. Anbefalingene er lagt ut på Internett: www.parkinson-gruppen.org Infeksjoner og andre sykdommer kan forverre symptomene. Legen bør alltid kontrollere for annen sykdom ved forverring av sykdommen. Foruten medisiner er fysisk aktivitet, psykososial støtte og riktig kosthold viktig ved Parkinsons sykdom. Pasienter med motoriske svingninger kan for eksempel oppleve at store og proteinrike måltider på dagtid kan redusere effektene av medisinene. Når medikamentbehandling ikke lenger fører frem, kan noen ha nytte av operasjon. Innsetting av stimulator i hjernen kan fjerne invalidiserende skjelving. - Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med operasjon øker med økende alder. Operasjon er først og fremst aktuelt hos yngre pasienter der vi ikke klarer å holde sykdommen i sjakk med medisiner. For mange er operasjon et svært godt tilbud, sier Espen Dietrichs. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Parkinsonisme - Parkinsonisme er en samlebetegnelse for kliniske tilstander med bevegelsesforstyrrelse som består av minst to av disse tre hovedsymptomene: tremor (skjelving), rigiditet (økt muskelspenning, endret kroppsholdning) og akinesi (manglende evne til å starte bevegelse, langsomme bevegelser, manglende ansiktsmimikk). Mange har også andre plager som dårlig balanse, søvnvansker, tretthet, problemer med fordøyelsen, kognitiv reduksjon og smerter. - Parkinsons sykdom er vanligste årsak til parkinsonisme og står for kanskje 80 prosent av tilfellene. De resterende 20 prosent skyldes sjeldnere nevrologiske lidelser. Særlig i begynnelsen kan det være vanskelig å skille disse tilstandene fra Parkinsons sykdom, og hos mange pasienter kan det være umulig på klinisk grunnlag å avgjøre om de har Parkinsons sykdom eller en annen form for parkinsonisme. - Parkinsons sykdom skyldes først og fremst tap av de nevronene (hjernecellene) som produserer signalstoffet dopamin. Dette forårsaker gradvis og forverrende svikt, først og fremst for motoriske funksjoner. |
Tema: Hjernen, Dagens Medisin 21/00
Lisbeth Nilsen
