Høie: – Ett av målene er kortere ventetid

OSLO KONGRESSENTER: Det var fullsatt storsal og for få sitteplasser da de første pakkeforløpene for psykisk helse og rus ble lansert onsdag.

De tre første pakkeforløpene er generelle: pakkeforløp for psykisk helse for voksne, pakkeforløp for psykisk helse for barn og unge samt pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Senere kommer flere og mer spesifikke pakkeforløp.

Les også: Lanserer tre pakkeforløp for psykisk helse

Målsettingene
Overordnede mål for pakkeforløpene er å gi et likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig bosted, unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging, større Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet, sammenhengende og koordinerte pasientforløp og bedre ivaretakelse av somatisk helse.

Har stilt krav
Helseminister Bent Høie svarte slik på spørsmålet fra Dagens Medisin om hvorvidt han kan love at ventetidene går ned:

– En av målsettingene er få kortere ventetid. Jeg har stilt krav til helseforetakene om kortere ventetid, og pakkeforløpene er også laget for å få kortere ventetid, som vi har sett er blitt tilfelle på kreftområdet. Når vi begynner å jobbe systematisk, vil ventetiden gå ned, sier Høie til Dagens Medisin.

Han legger til:

– Forutsigbarheten, at du vet når du skal få en time og hva som skal skje, har en verdi i seg selv. Det handler ikke bare om antallet dager.

Utredning skal gjennomføres innen seks uker. For personer som henvises til pakkeforløp innen rusbehandling, skal det ikke være opphold mellom avrusning og behandling.

For lidelser som psykoser og alvorlige spiseforstyrrelser anbefales det at ventetiden er maksimalt sju dager fra henvisningen er mottatt til første samtale i spesialisthelsetjenesten, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Lenker til pakkeforløpene finner du her.

– I likhet med pakkeforløpene for kreft, så ligger det ingen rettigheter ved de nye pakkeforløpene?

– Nei, det ligger ikke pasientrettigheter utover det som er nedfelt i Lov om pasientrettigheter, svarer helseministeren.

Frykter ikke flere henvisninger
– I hvilken grad tror du at motstanden fra fagfolk til pakkeforløp for psykisk helse og rus handler om deres egen frykt for omstilling, snarere enn at det ikke er en fullgod løsning for pasientene?

– Jeg opplever at motstanden vi fikk innledningsvis har vært med på å bedre pakkeforløpene. Det var reelle, gode innvendinger og motforestillinger fra fagfolk og brukerorganisasjoner.  

– Har det vært en motstand fra fagfolk overfor endring?

– Jeg opplever ikke at det har vært det. Men vi må ta til oss at endring er vanskelig, og vi må ikke tro at det ikke blir utfordringer ved å få dette til.

– Hva blir de største utfordringene for fagfolkene?

– Det blir kanskje å sette dette i system, få systematikken. Det vil kreve en annen måte å jobbe på for å oppfylle kravene som ligger i pakkeforløpene.

– Tror du pakkeforløpene vil føre til at fastlegene henviser flere til spesialisthelsetjenesten enn i dag?

– Nei, jeg tror ikke det, men det avhenger av at vi klarer å få en god dialog med fastlegene, og gir dem god informasjon om hva dette er, så pakkeforløpene blir brukt riktig. Det var en bekymring også da vi startet med pakkeforløp for kreft. Det viste seg at dette slo ikke til, og det er jeg glad for, svarer statsråden.

Somatisk sykdom
I innlegget sitt la Bent Høie stor vekt på at pakkeforløpene skal bidra til at somatisk sykdom hos personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk fanges tidligere opp.

– Personer med psykisk sykdom har 20 år kortere levetid enn befolkningen generelt. Dette er en av de største og styggeste ulikhetene i helse vi har i Norge. En vesentlig forklaring på dette er at personene ikke får nødvendig helsehjelp for somatiske lidelser. Derfor er det ekstremt viktig at dette er satt i system i pakkeforløpene.

Helseministeren la ikke skjul på at implementering av pakkeforløpene blir krevende.

– Det store arbeidet ligger foran oss. Det krever en innsats fra myndighetene, fra fagfolk og fra brukerne. Jeg vil sørge for at alle ledere på alle nivåer følges opp og prioriterer dette arbeidet.

Brukermedvirkning
Brukerrepresentanter har vært godt representert i arbeidsgruppene til pakkeforløpene. Også på den nasjonale lanseringskonferansen innledet brukerne, etter at statsminister Erna Solberg åpnet konferansen.

– Det at fagfolk tar brukerperspektivet, erstatter ikke brukermedvirkning. Vi må vite at vi kommer til et forhandlingsbord, sa Kristian Kise Haugland, nestleder i BrukerROP.