På vei mot en bedre legevaktsentral

Legevakt utgjør den største delen av de akuttmedisinske tjenestene med over 3 millioner henvendelser årlig. Her tar befolkningen kontakt ved alle typer akutt sykdom eller skade dersom det ikke er mistanke om at det står om liv. Legevaktsentralen via 116117, er som regel første kontaktpunkt. Utfordringen i legevakt og legevaktsentralen er å fange opp de få med akutt alvorlig sykdom blant de mange med mindre alvorlige tilstander. I tidlig fase av sykdom kan dette være vanskelig, og legevakt omtales derfor ofte som en medisinsk risikosport. En alvorlig uønsket hendelse kan være en katastrofe for pasient og pårørende, men også for helsepersonellet som er involvert. Derfor må vi ha gode systemer for å redusere risikoen slik at vi kan gi trygge tjenester til befolkningen. Her er god kompetanse hos operatør, tilpassete beslutningsstøtteverktøy og gode rammer for arbeidet viktig.

Utvikling i legevaktsentralen

Det gjøres mye godt arbeid i landets legevakter og legevaktsentraler, og de aller fleste får god hjelp. Med akuttmedisinforskriften fra 2015 er det krav om relevant helsefaglig kompetanse på bachelornivå for å jobbe i legevaktsentralen, i tillegg til nødvendig klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør. Det er utviklet beslutningsstøtteverktøy for legevaktsentralene, og både Legevaktindeks og Manchester Telephone Triage Systems brukes som støtte for å fange opp hvor mye en henvendelse haster. Nylig ble også video tatt i bruk som støtte til kommunikasjonen. Samlet sett har det altså skjedd en betydelig positiv utvikling i legevaktsentralen de siste 10 årene, men likevel er det fortsatt mye å ta tak i.

Gjentatte kontakter

Gjentatte kontakter for samme tilfelle er kjent i fagmiljøene som et mulig tegn på alvorlig utvikling, noe operatør må ta hensyn til ved sin vurdering. Dette kan imidlertid glippe, enten fordi tekniske løsninger og uheldig kommunikasjon medfører at operatør ikke er oppmerksom på at dette er en re-kontakt, eller ved at operatør ikke oppfatter situasjonen som en forverring eller ønske om ny vurdering. Det bør derfor stilles krav til journalsystemene i legevaktsentralen designes slik at gjentatte kontakter er lett å identifisere. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin jobber kontinuerlig med å forbedre Legevaktindeks. Nå tydeliggjøres betydningen av gjentatte kontakter, og at det kan være et varsel om alvorlig utvikling. Men beslutningsstøtte er ikke nok, vi trenger også god opplæring, spesielt innen kommunikasjon og faglige vurderinger.

Konkrete råd

Gode kommunikasjonsferdigheter er grunnleggende i nødmeldetjenesten. Vi må snakke pasientenes språk. Ikke alle pasienter forstår et råd om å ta kontakt ved forverring. Vi må derfor være tydelig og konkrete når vi skisserer sikkerhetsnettet for pasientene vi gir råd til eller sender hjem. Dette kan for eksempel være: «Ta kontakt hvis pusten blir så tung at du ikke orker å gå opp en trapp, eller kle på deg uten å ta pauser». Slik kommunikasjon er en ferdighet som kan trenes.

Rammene rundt og veien videre

Stor pågang og lav bemanning medfører stort tidspress ved de store legevaktene. De er derfor et godt stykke unna forskriftens krav om å besvare 80 prosent av henvendelsene i løpet av 2 minutter. Tidspress påvirker kommunikasjonen negativt.

Ukoms rapport viser til manglende kompetanse og trening i klinisk kommunikasjon i legevaktsentralene. Vi mener også at dette må prioriteres, og bruk av lydlogg er et godt utgangspunkt. Legevakter bør derfor bruke Ukoms rapport til å etterspørre tilstrekkelig ressurser i kommunene til å kunne prioritere kommunikasjonstrening, og til å få nødvendig bemanning og opplæring i legevaktsentralene. Helsedirektoratet bør på sin side følge opp Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentral med sterkere føringer for bemanning og kompetanse i legevaktsentralen.

Forskning

Vi trenger også mer kunnskap om nødmeldetjenesten. Flere pågående forskningsprosjekter gir stadig ny kunnskap om klinisk kommunikasjon, bruk av beslutningsstøtte og video, og triagering i nødmeldetjenesten. Forskning på dette viktige feltet må løftes frem og ny kunnskap implementeres i tjenestene.

Interessekonflikter: Jesper Blinkenberg er leder av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin som har faglig ansvar for innholdet i Legevaktindeks.