På butikken for å kjøpe helse?
Vi nordmenn har lenge nytt godt av et høyt prioritert helsevesen med sikker tilgang til nødvendig helsehjelp. Denne tiden er snart forbi hvis vi ikke klarer å endre vår tilnærming til helse og behandling.
Løsningen kan være å handle helse som vi kjøper mat og musikk.
Vi har blitt godt informert om den kommende eldrebølgen, men ikke om kompleksitetsbølgen. Stadig flere får to eller flere sykdommer, og et allerede presset helsevesen må behandle mer komplekse sykdomsbilder med ressurser til rådighet.
Dersom helsevesenet skal møte denne utfordringen, trengs så mange arbeidstagere i offentlig sektor at skattesatsen i husholdninger må økes til nær 60 prosent i 2050. Med andre ord: Finansieringsbehovet blir for stort til at dette er gjennomførbart, og helsetilbudet vil måtte nedskaleres.
Effektivisering neppe løsningen
Kan effektivisering og ny teknologi få oss på rett kjøl? Utfordringen er at effektivisering kan være en del av problemet. Undersøkelser Deloitte har gjort blant amerikanske bedrifter, som har kommet lengst i denne utviklingen viser et paradoks: Selv om store organisasjoner stadig investerer mer penger i initiativ for å øke effektiviteten, blir effekten av disse investeringene stadig mindre. Organisasjonene etterstreber en felles standard for prosesser, metoder og verktøy. IT-løsninger skal helst være store, internasjonale «hyllevarer», mens skreddersøm er et fyord.
Problemet er at standardiserte prosesser fungerer godt i en verden som er forutsigbar og med lav kompleksitet. Det kjennetegner i liten grad tiden vi lever i. I en stadig mer kompleks verden må ansatte bruke mer og mer tid på å behandle og rapportere unntak fra reglene. Til slutt går mesteparten av arbeidstiden med til unntakene fra en standard som minner lite om virkeligheten.
Innovasjon gjennom nettverk
Vår historiske forståelse av hva som er effektivt passer ikke lenger med verden. For å bli mer effektive, er det mange selskaper som reduserer antall samarbeidspartnere til et minimum. Men i en verden i rask endring bør de gjøre det stikk motsatte - danne eller bli med i nettverk bestående av store og små aktører, for å innovere og lære sammen.
Problemet er at standardiserte prosesser fungerer godt i en verden som er forutsigbar og med lav kompleksitet. Det kjennetegner i liten grad tiden vi lever i
Vi må endre oppfatningen vår om helse fra at medisinsk behandling står i sentrum, og pasientene kretser rundt, til at hver enkeltpersons helse blir mer sentral, mens et voksende nettverk av ulike tilbydere kretser rundt. Altså en langt bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel på helseområdet enn vi har i dag. Teknologien for å få det til finnes i stor grad allerede, og kunstig intelligens vil raskt gi ytterlige fremskritt. Alle helseplager kan naturligvis ikke løses på denne måten, men man kan i stor grad avlaste systemet.
Nye aktører kan bidra
Kombinasjonen av helse og data får piggene ut hos mange, og utløser utallige debatter om etisk AI. Men for få påpeker at vi allerede bruker løsninger der vi gladelig gir fra oss data, for vi setter pris på det vi får igjen. Et eksempel er Spotify. Spotify er et eksempel på hvordan vår tilgang til musikk har gått fra butikker i sentrum, til deg og din mobiltelefon. Du kan lytte til hva du vil, når du vil. Spotify-gründer Daniel Ek er medgründer av NEKO Health, en forbrukerorientert tjeneste som tilby lynrask analyse av blant annet føflekker, hjerte og arterier, blodsukker og kolesterol, gjennom scanning av kroppen.
Vi har gjennomført en spørreundersøkelse i en rekke europeiske land for å avdekke folks villighet til å kjøpe helsetjenester gjennom detaljhandel.
Innovative løsninger i nasjonal helsemodell
Undersøkelsen «One Stop Shop for Healthcare» viser at 29 prosent av norske respondenter er villige til å kjøpe helsetjenester, herunder vanlig helsesjekk, gjennom butikker. Det er mange gode grunner til å utforske hvordan slike løsninger kan integreres i vår nasjonale helsemodell.
Helsehjelp må bli mindre reaktiv og mer proaktiv og forebyggende. En mer helhetlig tilnærming til helse, hvor samarbeid mellom sektorer og integrering av sosiale tjenester med helsevesenet blir avgjørende for å lykkes. I tillegg vet vi at teknologisk innovasjon, særlig i digital helse og forbrukerteknologi, endrer forventningene til helsehjelp. Forbrukere blir stadig mer informerte og forventer tilgang til helsehjelp som både er personalisert og tilgjengelig utenfor de tradisjonelle helseinstitusjonene. Dette skaper en mulighet for helsevesenet til å benytte nye teknologier for å forbedre pasientopplevelsen og effektiviteten.
29 prosent av norske respondenter er villige til å kjøpe helsetjenester, herunder vanlig helsesjekk, gjennom butikker. Det er mange gode grunner til å utforske hvordan slike løsninger kan integreres i vår nasjonale helsemodell
I motsetning til samlebåndsproduksjon har kunstig intelligens evnen til å behandle individuelle tilfeller i stor skala. I stedet for at variasjoner skaper problemer, kan de benyttes til å gjøre løsningen bedre. Jo flere unntak - jo mer data personen vil dele, dess mer kan tjenesten tilpasses hver enkelt.
Vi vet at helsevesenet ikke kan løse dette alene. Men i stedet for å lammes av frykt for fremtiden, kan vi se den store muligheten: Aldri før har så mange hatt en så sterk interesse av å investere i egen helse og fremtid.