Overser sår
Ni av ti fotsår hos diabetikere kan oppdages i tide. Legene overser imidlertid faresignalene - fordi de ikke sjekker pasientenes føtter.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
INNHERRED: Diabetes-fotsår som ikke behandles i tide, kan gi alvorlige komplikasjoner og i verste fall føre til amputasjon.
- Fotsår hos diabetikere ser ofte uskyldige ut, men kan være veldig lumske. Fordi diabetikere ofte har nedsatt følelse i føttene på grunn av nevropati, kan de gå med trykkinduserte skader i lang tid uten å merke det, forteller avdelingsoverlege Theis Huldt-Nystrøm på hudpoliklinikken ved Innherred sykehus.
Hvor trykker skoen?
85 prosent av fotsårene skyldes ytre skade av foten. I hovedsak er det dårlig tilpasset fottøy som forårsaker skade, og fordi mange diabetikere har nedsatt følsomhet, kjenner de ikke at skoen er for trang. Trykksår hos diabetikere kan forebygges ved å gjenkjenne risikopasienter med nedsatt følsomhet i føttene. Dersom dette sjekkes, kan legene diagnostisere omkring 90 prosent av alle sår og starte riktig behandling, anslår Huldt-Nystrøm. Men legene er ikke flinke nok til å undersøke føttene hos diabetikere. I forbindelse med HUNT-undersøkelsen kom det frem at omkring hver femte av 1972 diabetespasienter aldri hadde fått undersøkt føttene av helsepersonell. En gjennomgang av 56 henvisninger til hudpoliklinikken ved Innherred Sykehus - for pasienter med sårproblemer og diabetes - viste at bare 14 leger hadde undersøkt pulsen på pasientens fot. - Hva bør legene gjøre?
- De bør sjekke puls og helst måle blodtrykk på ankelnivå; såkalt ankel-arm indeks. Kontroller også sensibilitet på føttene med monofilament! Monofilament 5.07 er en nylonfiber som bøyer seg ved ti grams trykk. Hvis pasienten ikke føler et ti grams trykk på huden, er følsomheten såpass nedsatt at pasienten ikke kjenner smerter ved en trykkskade mot huden under foten. Blålys-sår
Fotsår hos diabetikere med nevropati og dårlig sirkulasjon er hastesår. - Man bør snarest henvise dem til videre utredning hos karkirurg og ortoped, understreker Huldt-Nystrøm. - Diabetikere har også ofte nedsatt infeksjonsforsvar, og det gjør at ellers uskyldige infeksjoner raskt kan spres. Som hudlege vil jeg også nevne at neglesopp er dobbelt så vanlig hos diabetikere. Hos dem skal neglesopp behandles aggressivt fordi den ofte medfører fortykkede tånegler, som i neste omgang klemmer ned i neglevoldene og skader huden her. Det gir neglerotbetennelser, som kan medføre alvorlige infeksjoner og økt risiko for amputasjon. Sårets utseende
Ni av ti pasienter har sår på grunn av venøs eller arteriell insuffisiens; utilstrekkelig funksjon, eller trykksår på grunn av nevropati. Det bør være enkle tilstander å diagnostisere for helsearbeidere, men erfaringsmessig blir behandlere opptatt av sårets utseende, og behandler såroverflaten i stedet for den tilstanden som gjør at såret ikke gror, forteller Huldt-Nystrøm. - Den viktigste faktoren for å få et kronisk sår til å gro, er å fjerne utløsende årsak for såret. Det man dekker såret med på overflaten, er derfor av mindre betydning så lenge man beskytter sårkantene mot oppbløting, hindrer at bandasjen fester seg i såret og gjerne også sørger for tilstrekkelig fuktighet i sårbunnen. For tre år siden gjennomgikk Huldt-Nystrøm 56 henvendelser til poliklinikken ved sykehuset. Hos to av tre sårpasienter hadde legen stilt feil diagnose. En annen norsk undersøkelse blant helsearbeidere har vist at bare hver femte pasient hadde fått stilt en diagnose før sårbehandlingen startet. - Helsevesenet står overfor en svært stor oppgave når det gjelder å kartlegge risikopasienter og forebygge fotsår hos denne pasientgruppen, sier Huldt-Nystrøm. Opphav:
85 prosent av fotsårene skyldes ytre skade av foten. I hovedsak er det dårlig tilpasset fottøy som forårsaker skade, og fordi mange diabetikere har nedsatt følsomhet, kjenner de ikke at skoen er for trang. Trykksår hos diabetikere kan forebygges ved å gjenkjenne risikopasienter med nedsatt følsomhet i føttene. Dersom dette sjekkes, kan legene diagnostisere omkring 90 prosent av alle sår og starte riktig behandling, anslår Huldt-Nystrøm. Men legene er ikke flinke nok til å undersøke føttene hos diabetikere. I forbindelse med HUNT-undersøkelsen kom det frem at omkring hver femte av 1972 diabetespasienter aldri hadde fått undersøkt føttene av helsepersonell. En gjennomgang av 56 henvisninger til hudpoliklinikken ved Innherred Sykehus - for pasienter med sårproblemer og diabetes - viste at bare 14 leger hadde undersøkt pulsen på pasientens fot. - Hva bør legene gjøre?
- De bør sjekke puls og helst måle blodtrykk på ankelnivå; såkalt ankel-arm indeks. Kontroller også sensibilitet på føttene med monofilament! Monofilament 5.07 er en nylonfiber som bøyer seg ved ti grams trykk. Hvis pasienten ikke føler et ti grams trykk på huden, er følsomheten såpass nedsatt at pasienten ikke kjenner smerter ved en trykkskade mot huden under foten. Blålys-sår
Fotsår hos diabetikere med nevropati og dårlig sirkulasjon er hastesår. - Man bør snarest henvise dem til videre utredning hos karkirurg og ortoped, understreker Huldt-Nystrøm. - Diabetikere har også ofte nedsatt infeksjonsforsvar, og det gjør at ellers uskyldige infeksjoner raskt kan spres. Som hudlege vil jeg også nevne at neglesopp er dobbelt så vanlig hos diabetikere. Hos dem skal neglesopp behandles aggressivt fordi den ofte medfører fortykkede tånegler, som i neste omgang klemmer ned i neglevoldene og skader huden her. Det gir neglerotbetennelser, som kan medføre alvorlige infeksjoner og økt risiko for amputasjon. Sårets utseende
Ni av ti pasienter har sår på grunn av venøs eller arteriell insuffisiens; utilstrekkelig funksjon, eller trykksår på grunn av nevropati. Det bør være enkle tilstander å diagnostisere for helsearbeidere, men erfaringsmessig blir behandlere opptatt av sårets utseende, og behandler såroverflaten i stedet for den tilstanden som gjør at såret ikke gror, forteller Huldt-Nystrøm. - Den viktigste faktoren for å få et kronisk sår til å gro, er å fjerne utløsende årsak for såret. Det man dekker såret med på overflaten, er derfor av mindre betydning så lenge man beskytter sårkantene mot oppbløting, hindrer at bandasjen fester seg i såret og gjerne også sørger for tilstrekkelig fuktighet i sårbunnen. For tre år siden gjennomgikk Huldt-Nystrøm 56 henvendelser til poliklinikken ved sykehuset. Hos to av tre sårpasienter hadde legen stilt feil diagnose. En annen norsk undersøkelse blant helsearbeidere har vist at bare hver femte pasient hadde fått stilt en diagnose før sårbehandlingen startet. - Helsevesenet står overfor en svært stor oppgave når det gjelder å kartlegge risikopasienter og forebygge fotsår hos denne pasientgruppen, sier Huldt-Nystrøm. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta
Et kronisk sår er et sår som ikke er helet i løpet av seks uker.
- 0,4 prosent av befolkningen har til enhver tid et kronisk sår på underekstremiteter. - Tall fra Sverige tyder på at mørketallene nok er ganske store, og at det kanskje er ytterligere 0,2 prosent som helsevesenet ikke får kjennskap til. Diagnostikk ved kroniske legg- og fotsår: - Sjekk sensibilitet på føttene med monofilament 5.07. - Blodtrykksmåling på ankelnivå, såkalt ankel-arm indeks hvis ikke sikker palperbar puls. - Tegn til veneinsuffisiens; åreknuter, dopplerundersøkelse med tanke på refluks i knebøyvenen. Terapi ved ulike sårtyper: - Venøse sår: - Kirurgi - Kompresjonsbehandling - Arterielle sår: - PTCA (utvidelse av årene ved ballongdilatasjon) - Bypassoperasjoner - Nevropatiske sår: - Trykkavlastning - Tilpassing av skotøy - Revidering av sår - Behandling i trykktank Kilde: Theis Huldt-Nystrøm |
Spesialbilag om hud, Dagens Medisin 11/01
Lisbeth Nilsen
