Overraskende lite sexlyst blant yngre kvinner

Norske kvinners problemer med redusert seksuell lyst, orgasme, tørrhet i skjeden og smerter i kjønnsorganet, er så utbredt at de er en del av et folkehelseproblem, ifølge studien.
Ifølge Bente Træen, professor i helsepsykologi ved Universitetet i Tromsø og hovedforfatter av studien, rapporterer folk gjerne flere ulike problemer som går sammen i et kompleks. 
Uventet om sexlyst
31 prosent av kvinner mellom 18 og 29 år oppgir vedvarende redusert seksuell lyst som et problem i løpet av de siste tolv måneder, ifølge studien:  - Det mest overraskende er at forekomsten av manglende lyst blant unge kvinner, er så høy. Dette er ny kunnskap. Det sier noe om livsvilkår og den tiden vi lever i, sier Træen.
Hun mener årsakene til redusert seksuell lyst blant yngre kvinner til dels kan være livsstilsrelatert. Kvinner utsettes for veldig mange krav  - i tillegg til det å være seksuelt kompetent. Man skal gjerne ha sex både ofte og variert.
- Dette kommer oppå utdanning, karriere, selvrealisering og at man forsøker ut samboerskap. Generelt strever man med å strekke til på mange fronter likt, sier Træen.

I studien fremgår det at kvinner i betydelig større grad enn menn har problemer med seksuell lyst. Henholdsvis 37 prosent kvinner og 13 prosent menn mellom 18 og 67 år rapporterer vedvarende redusert seksuell lyst de siste tolv måneder.
Kompliserte årsaker
 - Årsakene til lystproblemer er kompliserte, noen problemer er det vanskelig å gjøre noe med. Hvis du ikke vil er det heller ikke bare å ta en pille. Uten å tenke «gudbedre; dette hadde vært deilig», blir det til at man tar en pille for andres skyld, sier Træen.
Praktiserende spesialist i gynekologi, Kristina Johannessen, sier det har vært forsøkt å gi mannlig kjønnshormon i form av injeksjon eller gel, men det er gjort lite forskning på dette.  - Et par pasienter hos meg har fått dette, og de mener at de har opplevd mer lyst. Forskningen gir ikke entydige svar, men i enkelte tilfeller har man nok sett en virkning, fremholder hun.
Mange kvinner er imidlertid negative til å få mannlige kjønnshormoner, ifølge Johannessen.
Orgasmeproblemer
Problemer i forhold til orgasme er noe som ut i fra andre undersøkelser innvirker på cirka 25 prosent av verdens kvinnelige befolkning. Dette passer godt med den norske studien, hvor 26 prosent av kvinner mellom 18 og 67 år rapporterer orgasmeproblemer.
Johannessen mener at en del kanskje tror de automatisk skal få orgasme ved samleie  - og at informasjon kan hjelpe på dette området.
 - Det er veldig få som ikke kan få orgasme hvis klitoris stimuleres, mens det er mange som ikke får orgasme ved samleie uten å stimulere klitoris. Mange får orgasme når de onanerer, og da bør man snakke med sin partner om hva som gjør godt. Dette er ikke så veldig simsalabim etter min oppfatning, men det gjelder å være åpen og ærlig om det, sier Johannessen.
Hun legger til at dette med G-punktet er litt ullent, og at de aller fleste trenger klitorisstimulering.
Tørr skjede
Tørrhet i skjeden ble rapport av 21 prosent av alle kvinner mellom 18 og 67 år. Problemet øker også med alderen. I aldersgruppen fra 50 til 59 år rapporterte 33 prosent om tørrhet i skjeden, mens dette steg til 42 prosent i gruppen 60 -67 år.
   Johannessen sier glidemidler kan brukes mot tørrhet i skjeden, men ofte har dette med nedsatt lyst å gjøre.  - Når det gjelder eldre kvinner, det vil si dem som har passert overgangsalderen, kan de trenge behandling med østrogen lokalt i skjeden, sier hun.
Smerter i kjønnsorganet
Smerter i kjønnsorganet ble rapportert av ni prosent av norske kvinner mellom 18 og 67 år.
Johannessen sier at smerter i kjønnsorganet hos kvinner kan oppstå forskjellige steder, i huden ved inngangen til skjeden, i skjeden  - og dype støtsmerter. Det kan for eksempel være vestibulitt. Ofte finner man heller ikke noen konkret årsak til smertene.
 - En del kvinner trekker nok sammen bekkenbunnen ubevisst. Dette kan gi smerter og inntrykk av trang skjede. Årsaken kan være erfaring med overgrep og redsel for en smerte de tidligere har hatt.
 - I Bergen bruker vi en fysioterapeut som er veldig flink på bekkenbunnsproblemer og med gode resultater. Men man må ha en fysioterapeut som er spesielt interessert i dette  - det nytter ikke med hvem som helst, poengterer hun.
Sammensatt problem
 - Seksuelle problemer er sammensatt. En stor del relaterer seg til aldring, sykdom og bivirkninger av medisiner. De biologiske årsakene er nok de enkleste å takle. De sier ikke så mye om meg som person. Man kan plassere skylden et annet sted  - utenfor seg selv. Kroppen har forrådt meg, sier Bente Træen.
Hun sier at samlivsproblemer er vanskeligere. Den ene parten føler at den har gitt og gitt uten å føle seg sett og anerkjent av den andre. Etter hvert produserer dette en ulyst. Dette er ting som kan rettes på dersom man er villig til terapi eller endring. Men det kan også tippe over i kategorien «feil partner», som kan ende i samlivsbrudd.
Træen peker også på fysiske, psykiske og seksuelle overgrep i barndommen som en kilde til senere problemer. Det kan gi seg utslag i en følelse av at man ikke er verdt noe  - og at man finner seg partnere som gjentar mønsteret. Man føler seg skitten, verdiløs, uverdig og inkompetent og synes at partneren fortjener noe bedre enn en selv. Dette knytter så an til følelser av skam som blokkerer for lysten.
Sexologisk kompetanse
 - Det må gjøres noe med helsepersonells sexologiske kompetanse. I møtet med pasienten må man ha et begrep om årsaker og hvor man skal henvise. Basert på egen erfaring etter å ha snakket med helsepersonell, vet de lite om årsaker og behandling av seksuelle problemer.
Træen trekker frem Radiumhospitalet som et eksempel hvor de har sykepleiere som jobber spesifikt med seksuelle problemer. I tillegg trengs det i større grad tverrfaglighet  - og at det gis refusjon for behandling.
Ifølge Træen rammes gjerne den som har et seksuelt problem også av skyldfølelse over ikke å strekke til overfor partneren sin. Hvis parforholdet ryker på grunn av de seksuelle problemene, kan det også gå utover enda flere. Det er derfor viktig at helsepersonell kan ta dette opp før det blir et alvorlig problem. 
Johannessen mener at for helsepersonell som skal snakke med pasienter, hjelper det hvis man er litt åpen  - og ikke er redd for sin egen seksualitet. I tillegg må man stille direkte spørsmål.  
Tabuer og forventninger
Træen sier at folk er åpne i forhold til seksuelle problemer på den måten at vi kan snakke om det generelt, men at det fremdeles er ekstremt tabubelagt å snakke om sine egne personlige problemer.
 - Det er komisk å tenke på at hyppigheten av samleie har vært stabil over tid. Men det er forventningene som er endret. Vi tror at alle gjør det hver dag, sier hun.

REFERANSE: Traeen B, Stigum H. Sexual problems in 18-67-year-old Norwegians. Scand J Public Health. 2010 Jul;38(5):445-56. Epub 2010 May 21.

Kvinneresultatene

Manifeste problemer, kvinner 18-67 år (vektede tall):

• Redusert seksuell lyst: 37 prosent
• Orgasmeproblemer: 26 prosent
• Tørrhet i skjeden:     21 prosent
• Smerter i kjønnsorganet: 9 prosent

Estimert hyppighet av manifeste seksuelle problemer siste 12 måneder, etter aldersgrupper (vektede tall):
Redusert seksuell lyst
18-29 år: 31 prosent
30-39 år: 39 prosent
40-49 år: 31 prosent
50-59 år: 45 prosent
60-67 år: 45 prosent
Orgasmeproblemer
18-29 år: 21 prosent
30-39 år: 22 prosent
40-49 år: 27 prosent
50-59 år: 26 prosent
60-67 år: 36 prosent
Tørrhet i skjeden
18-29 år: 15 prosent
30-39 år: 14 prosent
40-49 år: 10 prosent
50-59 år: 33 prosent
60-67 år: 42 prosent
Smerter  i kjønnsorganet
18-29 år: 10 prosent
30-39 år: 8 prosent
40-49 år: 3 prosent
50-59 år: 13 prosent
60-67 år: 18 prosent

Mer om studien

Den første landsomfattende studien som også tar for seg seksuell lyst.
- I studien brukes uttrykket «seksuelle problemer» i betydningen seksuelle dysfunksjoner, men med et tillegg av en individuell opplevelse av plage og bekymring som følge av det seksuelle problemet.
- Baserer seg både på en studie i regi av Folkehelseinstituttet og en nettstudie som Synovate har gjennomført. Siden det er liten forskjell mellom tallene i de to studiene, er det valgt å bruke vektede tall fra Synovates nettstudie.
- Dagbladet finansierte nettstudien, mens Folkehelseinstituttets studie er finansiert av Helsedirektoratet.
- Forfatterne av artikkelen erklærer at den er gjort på selvstendig grunnlag og at det ikke er noen personlige eller institusjonelle interessekonflikter.

Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 14/10