- Overdrevet frykt for kortisonsprøyter
Mange leger vegrer seg for å sette kortisonsprøyter på allergikere fordi de frykter bivirkninger. Resultater fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) indikerer at frykten ikke er berettiget.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- I lungeprosjektet ved Hunt har vi undersøkt sammenhengen mellom bruk av ulike former for kortikosteroider og bentettheten i underarmen hos nærmere 11.000 personer. Vi har ikke holdepunkter for å fraråde én enkelt kortisonsprøyte foran allergisesongen, sier stipendiat og spesialist i allmennmedisin Arnulf Langhammer ved Hunt.
Langhammer understreker at oppfølgingsstudiene som er under planlegging, er nødvendige for å trekke endelige konklusjoner.
Kostnadseffektivt
Etter mange medieoppslag denne våren om immunterapi for allergikere, også kalt allergivaksinasjon eller hyposensibilisering, etterlyser leder Anders Østrem i allmennlegenettverket Lunger i Praksis en debatt om bruk av kortisonsprøyter hos pasienter som ikke får effekt av tabletter eller lokalbehandling. Dette er en behandlingstype han merker skepsis til blant allmennleger. - Kortisonsprøyter for allergikere er for lite brukt fordi legene frykter bivirkninger. Dette er en kostnadseffektiv behandling. Én eller to sprøyter hver sesong gir god effekt, sier Østrem. Savner referanser
Han savner dokumentasjon på at slik behandling gir de bivirkningene som hevdes. I ARIA-retningslinjene fra WHO er det ikke referanser til studier som går på steroidbivirkninger. Mange plages av allergi en begrenset periode av livet. Vaksinasjon gjøres over en periode på tre eller fem år, avhengig av allergitype. - Omfanget av immunterapi står gjerne ikke i henhold til omfanget av sykdommen, mener Anders Østrem. Uenig
Avdelingsoverlege Sverre Steinsvåg ved Øre-nese-halsklinikken på Sørlandet sykehus sitter i legerådet til Norges Astma- og Allergiforbund. Han har blant annet bidratt til å utarbeide en veileder for allergivaksinasjon på oppdrag fra Legeforeningen: Vaksinasjon skal bare benyttes når annen optimal behandling ikke gir tilstrekkelig lindring av plagene. Professoren støtter likevel ikke utspillet: - Kortisonsprøyter bør bare unntaksvis brukes til å behandle allergikere, og bør da brukes med varsomhet. Det er dessuten ikke dokumentert at systemiske steroider har vesentlig bedre effekt enn lokale steroider, sier Steinsvåg. Han frykter bivirkninger i form av blant annet osteoporose og glaukom tendens, men understreker at risikoen for dette er svært liten. Studier
Tre anerkjente danske allergieksperter, Mygind, Laursen og Dahl, har i tidsskriftet Allergy foretatt en gjennomgang av studier av systemiske kortikosteroider som behandling for sesongavhengig allergisk rhinitt. De mener at effekten av behandlingen er for dårlig studert. Studiene viser en reduksjon i plasmakortisol etter en intramuskulær injeksjon. Effekten er maksimal etter tre dager og forsvinner etter to til fire uker. Dataene støtter derfor ikke frykten for en langvarig suppresjon av HPA-funksjon fra én enkelt injeksjon, konkluderer gjennomgangen. En undersøkelse utført av den ene artikkelforfatteren, viser at kun én av 11.000 injeksjoner hos danske allergikere fører til rapporterte bivirkninger. Utbredt i nabolandene
En pilotundersøkelse Lunger i Praksis har gjennomført i samarbeid med det svenske og danske nettverket for allmennleger, indikerer at norske leger gir kortisonbehandling i mindre grad enn sine nordiske kolleger, ifølge Østrem. Han sier også at 70 til 90 prosent av allergipasientene har svært god effekt av kortisoninjeksjon. - Når det for eksempel kommer en pasient på kontoret med senebetennelse, nøler ikke allmennlegen med å sette en kortisonsprøyte, men med allergikere er det tydeligvis annerledes, sier Østrem.
Dansk uro Det ropes varsku i Danmark etter at alvorlige bivirkninger har oppstått som følge av allergivaksinasjon nylig. Lægemiddelstyrelsen og legemiddelselskapet ALK-Abello er i alarmberedskap etter at en rekke alvorlige bivirkninger har oppstått i forbindelse med vaksinering mot gresspollenallergi, skriver danske Dagens Medicin. I månedsskiftet april-mai, i løpet av en periode på 14 dager, ble det i Danmark innrapportert seks uavhengige tilfeller av anafylaktisk sjokk som skulle ha inntrådt umiddelbart etter vaksinasjon - og måtte behandles med akutt innsprøyting av adrenalin. De seks pasientene kom fra hendelsene uten mén. Lægemiddelstyrelsen har opplevd et stigende antall innrapporteringer om bivirkninger ved gressvaksinasjoner i løpet av de siste årene. Opphav:
Etter mange medieoppslag denne våren om immunterapi for allergikere, også kalt allergivaksinasjon eller hyposensibilisering, etterlyser leder Anders Østrem i allmennlegenettverket Lunger i Praksis en debatt om bruk av kortisonsprøyter hos pasienter som ikke får effekt av tabletter eller lokalbehandling. Dette er en behandlingstype han merker skepsis til blant allmennleger. - Kortisonsprøyter for allergikere er for lite brukt fordi legene frykter bivirkninger. Dette er en kostnadseffektiv behandling. Én eller to sprøyter hver sesong gir god effekt, sier Østrem. Savner referanser
Han savner dokumentasjon på at slik behandling gir de bivirkningene som hevdes. I ARIA-retningslinjene fra WHO er det ikke referanser til studier som går på steroidbivirkninger. Mange plages av allergi en begrenset periode av livet. Vaksinasjon gjøres over en periode på tre eller fem år, avhengig av allergitype. - Omfanget av immunterapi står gjerne ikke i henhold til omfanget av sykdommen, mener Anders Østrem. Uenig
Avdelingsoverlege Sverre Steinsvåg ved Øre-nese-halsklinikken på Sørlandet sykehus sitter i legerådet til Norges Astma- og Allergiforbund. Han har blant annet bidratt til å utarbeide en veileder for allergivaksinasjon på oppdrag fra Legeforeningen: Vaksinasjon skal bare benyttes når annen optimal behandling ikke gir tilstrekkelig lindring av plagene. Professoren støtter likevel ikke utspillet: - Kortisonsprøyter bør bare unntaksvis brukes til å behandle allergikere, og bør da brukes med varsomhet. Det er dessuten ikke dokumentert at systemiske steroider har vesentlig bedre effekt enn lokale steroider, sier Steinsvåg. Han frykter bivirkninger i form av blant annet osteoporose og glaukom tendens, men understreker at risikoen for dette er svært liten. Studier
Tre anerkjente danske allergieksperter, Mygind, Laursen og Dahl, har i tidsskriftet Allergy foretatt en gjennomgang av studier av systemiske kortikosteroider som behandling for sesongavhengig allergisk rhinitt. De mener at effekten av behandlingen er for dårlig studert. Studiene viser en reduksjon i plasmakortisol etter en intramuskulær injeksjon. Effekten er maksimal etter tre dager og forsvinner etter to til fire uker. Dataene støtter derfor ikke frykten for en langvarig suppresjon av HPA-funksjon fra én enkelt injeksjon, konkluderer gjennomgangen. En undersøkelse utført av den ene artikkelforfatteren, viser at kun én av 11.000 injeksjoner hos danske allergikere fører til rapporterte bivirkninger. Utbredt i nabolandene
En pilotundersøkelse Lunger i Praksis har gjennomført i samarbeid med det svenske og danske nettverket for allmennleger, indikerer at norske leger gir kortisonbehandling i mindre grad enn sine nordiske kolleger, ifølge Østrem. Han sier også at 70 til 90 prosent av allergipasientene har svært god effekt av kortisoninjeksjon. - Når det for eksempel kommer en pasient på kontoret med senebetennelse, nøler ikke allmennlegen med å sette en kortisonsprøyte, men med allergikere er det tydeligvis annerledes, sier Østrem.
Dansk uro Det ropes varsku i Danmark etter at alvorlige bivirkninger har oppstått som følge av allergivaksinasjon nylig. Lægemiddelstyrelsen og legemiddelselskapet ALK-Abello er i alarmberedskap etter at en rekke alvorlige bivirkninger har oppstått i forbindelse med vaksinering mot gresspollenallergi, skriver danske Dagens Medicin. I månedsskiftet april-mai, i løpet av en periode på 14 dager, ble det i Danmark innrapportert seks uavhengige tilfeller av anafylaktisk sjokk som skulle ha inntrådt umiddelbart etter vaksinasjon - og måtte behandles med akutt innsprøyting av adrenalin. De seks pasientene kom fra hendelsene uten mén. Lægemiddelstyrelsen har opplevd et stigende antall innrapporteringer om bivirkninger ved gressvaksinasjoner i løpet av de siste årene. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 10/03
Børge Sildnes
