Studie: – Leger bestiller undersøkelser mot bedre vitende

– Det er veldig tankevekkende at vi bestiller undersøkelser som vi vet at ikke vil komme til nytte. Vi handler mot bedre vitende. Vi tør ikke la være, sier Per Øystein Opdal til Dagens Medisin.

Opdal er førsteforfatter av en studie publisert i Scandinavian journal of Primary Health Care.
I studien har han og kollegene undersøkt hva som er driverne for allmennlegers overforbruk av testing, og hvilke strategier legene har for å forebygge unødvendige undersøkelser. 

Undersøkelsen er utført som en fokusgruppestudie, der deltakerne er bedt om å gi eksempler på unødvendige undersøkelser og tester i sin hverdag. De ble også bedt om å identifisere hva som var drivkraften når dette skjedde, samt å reflektere rundt hva som kan forebygge unødvendige undersøkelser.

Erkjenner overforbruk
Det kom frem at allmennlegene som deltok i hovedsak hadde to ulike tilnærminger til overdiagnostikk:

Den mer kategoriske, der overdiagnostikk ikke finnes og der legene føler de er nødt til å grundig undersøke en pasient som i utgangspunktet kan ha en dødelig lidelse – uansett hvor små eller fraværende symptomene måtte være.

– Denne tilnærmingen var mer tydelig blant de yngre allmennlegene som var under utdanning til å bli spesialister i allmennmedisin, forklarer Opdal.

Det andre standpunktet innebar en erkjennelse av at overforbruk av undersøkelser kan gjøre skade. Og dette standpunktet var mer tydelig blant de mer erfarne fastlegene.  

– Når legene står ansikt til ansikt med et stort press om å oppdage sykdom så tidlig som mulig, og å oppfylle pasientens krav, så møter sistnevnte gruppe et dilemma. Leger i studien har fortalt at de noen ganger gjør undersøkelser mot bedre vitende, samtidig prøver de på ulike måter å unngå å gjøre unødvendige undersøkelser, skriver studieforfatterne.

Tilbyr enklere undersøkelser
Én strategi er å tilby enklere undersøkelser i stedet for en mer høyteknologisk og komplisert undersøkelse, som en blodprøve, eller vanlig røntgen, i stedet for MR.

– Det å forhandle om enklere former for testing og prøver, kan være en inngang for legen til å snakke med pasienten med ting legen mener er relevant, heter det i studien. Dette viser et eksempel fra en lege, der en pasient ba om at hele kroppen ble undersøkt med MR, men egentlig hadde symptomer på angst. Legen forteller i studien:

«Jeg visste at jeg måtte forhandle med pasienten for å komme i posisjon. Så jeg tok mange blodprøver for å roe ham ned, enda de var til ingen nytte. Men uten å gjøre dette hadde jeg aldri kommet i posisjon for å ha en diskusjon med ham».

 – Sett foten ned
En annen strategi var å sett foten ned.

– Å nekte en pasient en prøve vedkommende vil ha, krever mot. Legene som har brukt denne strategien fortalte at de måtte minne seg på å stole på sin egen medisinske dømmekraft.

I studien kom det også frem at dette er en strategi legene brukte spontant, når de ble frustrerte over pasienter som ville ha flere undersøkelser.
Les også: Legene går til kamp mot unødvendige undersøkelser

En lege fortalte at eldre damer har en tendens til å ville ha MR en gang i året for osteorartitt i hoften, selv om dette ikke er medisinsk indisert, og forteller:

 «Jeg forteller dem at de ikke kan få det, fordi de ikke er interessert i å opereres. Jeg forteller dem også at de kan betale for det selv om de ønsker det så sterkt. Som regel aksepterer de min forklaring».

Dagliglivets bekymringer
En tredje strategi som beskrives i studien er å forsøke å utvide pasientens perspektiv ved å identifisere hvorvidt symptomene og bekymringene kan relateres til dagliglivet.

En av legene beskrev en pasient med angst, som ofte dukket opp og klaget over ulike kroppslige smerter, som vondt i skulderen. Slik beskrives det av legen:

«Kanskje vet hun, som jeg, at problemet egentlig ligger i angsten og presset hun er utsatt for fra seg selv og andre (…)» «Det er et ønske om at noen andre kan fikse på ting og ta ansvar fordi det er for vanskelig å gjøre jobben selv».

I høst utførte Legeforeningen en undersøkelse der flesteparten av de 1528 legene som svarte, oppga at de selv bidrar til en praksis der man overdiagnostiserer og overbehandler.