Osteoporose gir plakk
Personer med lav bentetthet har mer hardt plakk i halspulsåren enn personer med høy benmasse.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En nylig publisert studie i American Journal of Epidemiology, med førsteforfatter Lone Jørgensen, fant at personer med lav bentetthet har mer av den harde plakktypen i halspulsåren, karotisarterien, enn personer med høy benmasse.
Vekker interesse
Benskjøre personer hadde derimot ikke mer av det bløtere og farligere plakket. Undersøkelsen omfattet 2543 menn og 2726 kvinner i alderen 55-74 år. - Vi vet fra før at personer med osteoporose ser ut til å være mer utsatt for hjerte- og karsykdom, uten at vi sikkert vet hvorfor. Det pussige med denne studien er at det er mer av den mer ufarlige harde plakktypen i halspulsårene hos pasienter med lav bentetthet. Her er det noen sammenhenger som vi ikke har forklaring på, men som har vakt interesse i fagmiljøet, forteller medforfatter Oddmund Joakimsen. Høyt blodsukker og plakk
Heller ikke forhøyet blodsukker alene ser ut til å disponere for bløte plakk. Nok en studie fra Tromsø, med samme førsteforfatter, fant at høyt blodsukker hos personer uten diabetes øker risikoen for harde, men ikke for bløte, ustabile plakk. HbA1c - langtidsblodsukker - på over 6,4 prosent ga 5,8 ganger større risiko for harde avleiringer i halspulsåren enn ved blodsukker under 5,0 prosent, når det ble justert for flere andre risikofaktorer. - Kan hende kommer plakkene tidligere hos slike personer og etter hvert gjennomgår endringer som gjør at de fremstår som hard plakk ved ultralyd - men dette vet vi ikke. Det er tidligere vist i vårt ultralydmateriale at andelen harde plakk i forhold til bløte går ned med alderen, legger Joakimsen til. Populasjonsstudien er gjort blant cirka 3000 menn og like mange kvinner i alderen 25-84 år. Resultatene ble publisert i Circulation i juli måned. Ultralyd erstatter angiografi
- Hvor viktig er måling av plakk som risikofaktor for hjerte- og karsykdom? - Plakk er en viktig risikofaktor med større grad av prediksjon for sykdom enn for eksempel kolesterol. Vi vet at folk kan ha høyt kolesterol uten å utvikle plakk, og samtidig kan personer med normalt kolesterolnivå likevel ha avleiringer i årene. Kan vi påvise plakk hos en person, har vi påvist aterosklerose. Ultralydmåling av plakk gir et bedre bilde av åreveggen og av egenskapene ved plakket enn for eksempel angiografi. - Her ved sykehuset tar vi ikke lenger angiografi når vi skal sjekke halspulsårene til hjernen forut for operasjon av karotisstenose. Ved å bruke ultralyd, som er mindre ressurskrevende enn angiografi, sparer vi også pasienten for et invasivt inngrep med en viss risiko, bemerker Joakimsen. Han understreker imidlertid at bruk av ultralyd krever et godt laboratorium og ikke minst godt trente leger. Opphav:
Benskjøre personer hadde derimot ikke mer av det bløtere og farligere plakket. Undersøkelsen omfattet 2543 menn og 2726 kvinner i alderen 55-74 år. - Vi vet fra før at personer med osteoporose ser ut til å være mer utsatt for hjerte- og karsykdom, uten at vi sikkert vet hvorfor. Det pussige med denne studien er at det er mer av den mer ufarlige harde plakktypen i halspulsårene hos pasienter med lav bentetthet. Her er det noen sammenhenger som vi ikke har forklaring på, men som har vakt interesse i fagmiljøet, forteller medforfatter Oddmund Joakimsen. Høyt blodsukker og plakk
Heller ikke forhøyet blodsukker alene ser ut til å disponere for bløte plakk. Nok en studie fra Tromsø, med samme førsteforfatter, fant at høyt blodsukker hos personer uten diabetes øker risikoen for harde, men ikke for bløte, ustabile plakk. HbA1c - langtidsblodsukker - på over 6,4 prosent ga 5,8 ganger større risiko for harde avleiringer i halspulsåren enn ved blodsukker under 5,0 prosent, når det ble justert for flere andre risikofaktorer. - Kan hende kommer plakkene tidligere hos slike personer og etter hvert gjennomgår endringer som gjør at de fremstår som hard plakk ved ultralyd - men dette vet vi ikke. Det er tidligere vist i vårt ultralydmateriale at andelen harde plakk i forhold til bløte går ned med alderen, legger Joakimsen til. Populasjonsstudien er gjort blant cirka 3000 menn og like mange kvinner i alderen 25-84 år. Resultatene ble publisert i Circulation i juli måned. Ultralyd erstatter angiografi
- Hvor viktig er måling av plakk som risikofaktor for hjerte- og karsykdom? - Plakk er en viktig risikofaktor med større grad av prediksjon for sykdom enn for eksempel kolesterol. Vi vet at folk kan ha høyt kolesterol uten å utvikle plakk, og samtidig kan personer med normalt kolesterolnivå likevel ha avleiringer i årene. Kan vi påvise plakk hos en person, har vi påvist aterosklerose. Ultralydmåling av plakk gir et bedre bilde av åreveggen og av egenskapene ved plakket enn for eksempel angiografi. - Her ved sykehuset tar vi ikke lenger angiografi når vi skal sjekke halspulsårene til hjernen forut for operasjon av karotisstenose. Ved å bruke ultralyd, som er mindre ressurskrevende enn angiografi, sparer vi også pasienten for et invasivt inngrep med en viss risiko, bemerker Joakimsen. Han understreker imidlertid at bruk av ultralyd krever et godt laboratorium og ikke minst godt trente leger. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Plakk i blodårene Plakk er fettavleiring i åreveggen, åreforkalkning. Ved hjelp av ultralyd kan plakk klassifiseres ut fra kvalitet. - Høy-ekkogene plakk er harde avleiringer, som reflekterer mye av utsendt ultralyd og fremtrer derfor som lyse felt på ultralydbilde. - Lav-ekkogene plakk er bløte plakk som i mindre grad tilbakefører ultralyd. Vises som mørke felt på ultralyd. Disse plakkene er ustabile og regnes som de farligste plakkene på grunn av faren for at plakkoverflaten skal sprekke og at det dannes en blodpropp. - Plakk i halspulsårene er en god markør for plakk også i andre pulsårer. - Menn har mer av potensielt farlig plakk enn kvinner. - Høyt HDL-kolesterol ser ut til beskytte mot bløtt plakk. Kilde: Overlege dr. med. Oddmund Joakimsen |
Hjerte og kar, Dagens Medisin 18/04
Lisbeth Nilsen
