Øremåling viser ikke alltid feber

Ørermometer ble vanlig i sykehus og sykehjem tidlig på 90-tallet, og det har til en viss grad avløst måling i endetarmen (rektalmåling).
Det var Sykehuset Innlandet som ba Kunnskapssenteret summere opp det man vet om bruk av øremåling. Sykehuset ønsket å revurdere bruken av øretermometre ved sengeposten.
Kunnskapssenteret fant elleve små studier som sammenlignet temperaturmåling i øret, munnhulen, armhulen og over tinningen med rektalmåling hos sykehus- og sykehjemspasienter.
Små studier gir usikre tall
Seks av studiene gjaldt diagnostisk nøyaktighet ved øretermometre. Ulike typer øretermometre ble benyttet, og studiene opererte med ulike grenseverdier for feber.
Studiene viser at øretermometer ikke fanger opp feber hos alle pasienter der rektalmåling viser feber. Andelen som ble fanget opp, varierte mellom 14 og 64 prosent.
Tallene er imidlertid usikre fordi det var få pasienter med feber i studiene – og fordi studiene var for ulike til å kunne slås sammen.

Flere årsaker til forskjellene
Det er flere mulige feilkilder ved bruk av øretermometer. For eksempel kan renholdet av linsen i et øretermometer være krevende i den daglige rutinen. Andre utfordringer er krokete øreganger hos pasienten og det å ha riktig grep om instrumentet.
Forskjeller i målingene kan også ha fysiologiske årsaker. Trommehinnen er mer følsom for endringer i kroppens kjernetemperatur enn endetarmen. Dermed kan temperaturen i øret være forskjellig fra temperaturen i endetarmen i de ulike fasene av en feberepisode.
Problematisk å sammenligne
– Det er problematisk å sammenlikne temperaturer målt i øret og rektalt fordi begge er estimater for kroppens kjernetemperatur, sier prosjektleder Therese Opsahl Holte.
– Det er derfor vanskelig å konkludere med at øremåling ikke er bra kun fordi det ikke viser det samme som ved rektalmåling.
Rapporten påpeker at øretermometrene er under stadig utvikling, og at vi ikke kan utelukke at nyere modeller kan gi andre resultater.