Ordene avspeiler – og former – virkeligheten

At barn leser færre bøker enn før, medfører dårligere leseferdigheter senere i livet

«EIT ORD ER eit under», skrev dikteren Tor Jonsson (1916–51). Hans svenske kollega Alf Henrikson (1905–95) har bedre enn noen beskrevet ordets kraft og konsekvenser slik:

«Ett ord som en människa fäster sig vid
kan verka i oberäknelig tid
Det kan framkalla glädje till livets slut
det kan uppväcka obehag livet ut
Ja, det påverkar livet på jorden
så slarva inte med orden!»

SPRÅKUTVIKLINGEN. Ordene og språket er viktig i helsetjenesten. Det brukes til diagnostikk, informasjon, behandling og omsorg. Å sette ord på noe, kan i seg selv hjelpe. «Takk, doktor», sa pasienten som fikk vite at hun hadde glossitt. «Jeg trodde bare det var tungen som var betent». Eller som noen av oss har lært – å trøste med forbehold: «Dette går nok bra – om intet støter til».

Vanfør ble til invalid, som ble til handikappet, og i dag snakker vi om personer med funksjonshemming eller med nedsatt funksjonsevne. Ordene avspeiler og former virkeligheten. Evfemismer, omskrivinger for å pynte på noe, brukes flittig – ikke minst i helsepolitikken. Det snakkes om budsjettkontroll og virksomhetsoverdragelse i stedet for nedskjæring og nedleggelse.

Nå foreslår Sykehusutvalget at helseforetakene igjen skal kalles sykehus, formodentlig med håp om å gjenskape «gode, gamle dager» og fjerne inntrykket av byråkrati.

FORSTÅELSEN. Latinske termer er brukt av leger gjennom århundrer, ikke bare for å være faglig korrekt, men også for å beholde autoritet og kommunisere seg imellom, uforståelig for andre. Med tverrfaglighet i helsetjenesten blir det behov for et felles språk.

Forkortelser og sjargong kan gjøre kommunikasjon mellom ulike spesialiteter og fagområder vanskelig.

Demokratiseringen av helsetjenesten har gitt pasienter lovfestet rett til informasjon som «skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger». «Pasienten skal være med i samtalen», slik professor Erik Fosse har formulert det. Dette krever språklig bevissthet og kompetanse.

PRESISJONEN. Helsespråk defineres som «språklig kommunikasjon i tale, skrift eller tegn om sykdom og helse i en helsefaglig sammenheng». Målet er å bruke et språk som er presist nok for formålet og så enkelt som mulig. Man skal, som kjent, forenkle så langt det er mulig, men ikke lenger. Fagspråk er nødvendig og skal selvsagt beholdes.

Klarspråk er betegnelsen på et forståelig språk for den det er beregnet på. Det arbeides mye med klarspråk i helsetjenesten. Innkallingsbrevene til sykehusopphold og konsultasjoner har de fleste steder endret seg fra lange, til dels uforståelige juridiske dokumenter til korte, lesbare tekster. Men det er godt rom for flere forbedringer.

HELSESPRÅKARBEIDET. Gruppe for norsk medisinsk fagspråk ble etablert i 2015 av noen språkinteresserte leger med bakgrunn fra Tidsskrift for Den norske legeforening. Vi har etter hvert fått flere helseprofesjoner, Språkrådet og helsemyndighetene med i gruppen. Her diskuteres alt fra språklige detaljer, som bokstavering av sykehusnavn til store utfordringer som hvordan man kan utvikle en norsk fagterminologi i en engelskspråklig forskningsverden: Hvordan kan leger snakke med sine norske pasienter uten å ha norske betegnelser på sykdommer og behandlingsmetoder?

Universitetene har ansvar for å sikre et norsk fagspråk, men svikter på flere felt. Hittil har gruppen utgitt to bøker, Helsespråk (2021) og Pasientjournalen (2023).

LESEFERDIGHETENE. Språksansen svekkes i vår digitale tid der lyd, bilder og animasjoner erstatter tekst. Skjermlesing er noe annet enn å lese på papir. På mobiltelefonen og nettbrettet skanner vi korte budskap ofte fylt av forkortelser og ikoner. Både skrive- og leseferdigheter blir dårligere, og en ny generasjon har nå store vansker med det som kalles dyplesing – lesing som krever konsentrasjon. Barn leser færre bøker enn før, noe som gir dårligere leseferdigheter senere i livet.

Litteratur og medisin har mange møtepunkter. Skjønnlitterære tekster gir oss ikke bare glede og språklige opplevelser, men kan også gi bedre innsikt i menneskelig atferd. Vi kan simpelthen lære noe om livet som lærebøker og vitenskapelige artikler ikke formidler.

Når ferien nå lurer like rundt hjørnet, har jeg et råd: Unn deg et par gode romaner! Finn igjen leselysten du kanskje har mistet og savnet, og kjenn ordenes virkning på tanker og følelser. Lesetips kan du finne i siste utgave av tidsskriftet Michael.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er styreleder i Det norske medicinske Selskab.og redaktør i Tidsskriftet Michael. Han har vært redaktør av Tidsskriftet, direktør i Kunnskapssenteret og generalsekretær i Legeforeningen.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven