Opptrappingsplanen for psykisk helse forholder seg ikke til internasjonale forpliktelser
Personer med psykiske funksjonshemminger skal behandles likt som andre borgere.
Annonse kun for helsepersonell
RETT FØR SOMMEREN lanserte helseminister Ingvild Kjerkol den nye Opptrappingsplanen for psykisk Helse 2023-2033. Norsk sykepleierforbund (NSF) og NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) mener denne planen har flere grunnleggende mangler. En av manglene er at den ikke forholder seg til våre internasjonale forpliktelser på feltet.
NSF og SPoR jobber sammen med andre sykepleierforbund globalt for å få psykiske helsetjenester som jobber personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert.
RETTIGHETER. En slik visjon fremmes av det internasjonale sykepleieorganisasjonen International Council of Nurses (ICN), FN, WHO og Europarådet, og er i tråd med konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonshemminger (CRPD). Også Verdens psykiatriske forening (WPA) er tydelige på at personer med psykiske funksjonshemminger skal behandles på lik linje med andre borgere.
Regjeringen har nedsatt et utvalg, som skal utrede inkorporering av CRPD i norsk lov, og utvalget skal avgi sin utredning innen utgangen av 2023. Opptrappingsplanen for psykisk helse innleder med å si at tilslutning til forpliktende overnasjonale strategier i regi av WHO og EU gir klare føringer for utvikling på feltet. Samtidig er begrepet «menneskerettigheter» nevnt kun en eneste gang (s. 10) i Opptrappingsplanen, og den beskriver i liten grad konkrete tiltak for å følge opp internasjonale forpliktelser.
Annonse kun for helsepersonell
GLOBALE MÅL. For to år siden publiserte WHO veilederen Guidance and technical packages on community mental health services. Denne veilederen må anses som en retningslinje for utviklingen av fremtidens psykiske helsetjenester, og gir en overordnet føring om at alle land skal utvikle helsetjenester i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder generelt og CRPD spesielt.
Dette vil ifølge WHO innebære at helsetjenestene i større grad forankres i en personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert tilnærming, og at sykdomsmodellen, som i dag setter sitt preg på det meste av behandlingen som tilbys, får en mindre dominerende posisjon. Tilsvarende gjentar WHO dette essensielle perspektivet i flere av sine overordnede dokumenter og føringer, blant annet World mental health report: Transforming mental health for all 2022.
MENINGSFULLE LIV. I recovery-orienterte tjenester er ikke det primære behandlingsmålet symptomreduksjon, men å hjelpe mennesker som strever med å etablere meningsfulle og fullverdige liv basert på deres individuelle verdier og preferanser. Mange mennesker kan få god hjelp til en meningsfull hverdag med langt større fokus på funksjon og mestring enn rene diagnostiske tilnærminger, fokuset må være hjelp som hjelper på brukerens premisser. Det er underlig at spesialisthelsetjenesten er nesten utelukkende diagnosestyrt, mens kommunene er forløpsstyrt og har fokus på livet, hvordan hjelpe mennesker når det akutte er over og gode liv skal skapes der de bor.
WHO presenterer i sin veileder tjenester og tiltak på alle nivåer som bidrar i denne retningen, fra kommunale og oppsøkende tjenester til sykehusbehandling, fra likemannstiltak til krisetjenester og bostøttetiltak. Det er uheldig at Opptrappingsplanen unnlater å vise til noen av eksemplene i WHO sin veileder. Faktisk er ikke engang veilederen nevnt i Opptrappingsplanen. Skal ikke tjenester innenfor psykisk helse i Norge også følge overordnede internasjonale føringer og anbefalinger?
FOREBYGGING AV TVANG. Videre ser vi at Opptrappingsplanen vektlegger forebygging av tvang i psykisk helsevern. Det er lovende at regjeringen fortsetter dette viktige arbeidet. Men innholdet i dette kapitlet fremstår som vagt og lite forpliktende. Bortsett fra en henvisning til nasjonale faglige råd, presenteres det ikke noe som kan fungere retningsgivende og forpliktende for tjenestene når det gjelder reduksjon av tvangsbruk.
Europarådet publiserte for kort tid siden katalogen Good practices in the Council of Europe to promote Voluntary Measures in Mental Health Services, der gode eksempler på tjenester som jobber tvangsforebyggende ble anbefalt. Herunder finner vi fire tjenester fra Norge. Opptrappingsplanen refererer verken til katalogen eller trekker frem de norske tjenestene som i europeisk sammenheng er eksempler til etterfølgelse. Også dette forundrer oss, ikke minst fordi det i Opptrappingsplanen stadig refereres til at den er basert på et «oppdatert kunnskapsgrunnlag».
FOREGANGSLAND. Da det danske folketinget skulle starte sitt arbeid med den nye 10-års planen for «psykiatri og mental sundhet» i 2022, besøkte de Norge for å gjøre seg kjent med et av tilbudene som er presentert både i WHO’s veileder og Europarådets katalog over anbefalte praksiser.
Med veilederne fra WHO og Europarådet som grunnlag hadde den norske regjeringen nå muligheten til å lage en opptrappingsplan som kunne gjort Norge til et foregangsland i internasjonal sammenheng i tråd med den globale utviklingen. Men ingen av veilederne eller eksemplene som disse viser til, er tatt med i opptrappingsplan for psykisk helse.
Annonse kun for helsepersonell
FORPLIKTELSER. WHO har også utgitt Comprehensive Mental Health Action Plan 2013-2030 som ble godkjent av helseministre fra 194 medlemsland i 2013, og forlenget nå sist i 2021. Det kan synes som om noen av anbefalingene i denne planen er inkorporert i Opptrappingsplanen, men underlig da at dette ikke knyttes tettere på og i et internasjonalt perspektiv.
Det kan hende at norske helsemyndigheter ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på hva som foregår på et internasjonalt nivå, og at de heller ikke kjenner godt nok til tjenesteutvikling i eget land. NSF og SPoR vil på det sterkeste anbefale helseministeren og helsemyndighetene om å sørge for at kunnskapsgrunnlaget for utvikling av psykisk helsetjenester i 2023-2033 bringes i takt med tiden og det som skjer internasjonalt.
Underskrivere:
Lill Sverresdatter
Larsen, forbundsleder i NSF
Espen Gade Rolland, leder i SPoR
Thomas Nag
nestleder i SPoR
Bodil Bakkan Nielsen, lokalgruppeleder i SPoR Agder
Jan
Hammer, spesialsykepleier, M.sc. og SPoR-medlem
Ingen oppgitte bindinger
