Opprett et departement for folkehelse!

DET ER IKKE nok å behandle sykdom – vi må også ivareta helse. 90 prosent av forutsetningene for helse er utenfor helsesektoren. Vi kan ikke behandle og reparere oss til helse uten å bry oss om samfunnet i og utenfor helsesektoren, men etter å ha gjennomført betydelige budsjettkutt har Folkehelseinstituttet (FHI) nå nedlagt sine fagfelt for uteluft, inneklima og mat – begrunnet med at instituttet ikke lenger ser noen mulighet til å opprettholde kompetansen på et forsvarlig faglig nivå.

Det er alvorlig at helsemyndighetene legger ned helsefremmende og forebyggende arbeid. Nedleggingen av fagområdene Uteluft, inneklima og mat er mer alvorlig enn situasjonen i 2017, da ansvaret for folkehelsearbeidet ble etterlyst og et nytt helsedepartement foreslått.

Vår nasjonale faginstitusjon tvinges til å legge ned fag som har vært sentrale for det norske helsevesenet siden sunnhetsloven av 1860. Politikerne synes ikke å ha forstått hvordan FHI brukte sin kompetanse til å takle covid-19-situasjon – gjennom bruk av smittevernloven.

ENDRING ER NØDVENDIG. Et helsedepartement kan ikke smykke seg med ordet helse hvis det kun tar ansvar for behandling av sykdom. Det må også dekke helsetemaet, samhandle med – og gi råd til dem som rår over virkemidler for helse utenfor helsevesenet. Departementet skal verne og fremme helse, hindre skadelig forhold og ulikhet. Risikovurderinger og tiltak må bygge på miljømedisinske kunnskaper om toksikologi, smittevern, normering, inneklima, miljø med luftforurensning inne og ute, arbeidsmiljø og biologisk mangfold.

Ulikhet i helse avhenger av oppvekstsvilkår, utdanning, inntekt, bolig, forurensing, natur og nærmiljø, barnehage, skole, arbeid og sosialt nettverk. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) begrenser seg nå til å omfatte sykdom, pleie og omsorg i et «Syke-, pleie- og omsorgsdepartement», og nå trenger vi et Folkehelsedepartement (FHD) som ivaretar helsen til befolkningen.

FUNDAMENT FOR FOLKEHELSE. For å styrke folkehelsearbeidet, ble folkehelseloven skilt ut som egen lov i 2012. Den «skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller». Men det er behov for mye mer støtte og gjennomslag enn vi har sett frem til nå.

Helse- og omsorgsdepartementet er avgjørende for den fysiske samfunnsplanleggingen generelt. Blant slike viktige «helselover» er:
• Plan- og bygningsloven «skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner».
• Arbeidsmiljøloven «skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet»
• Forurensingsloven skal «sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse».
• Naturmangfoldloven skal ta vare på naturens mangfold «ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden».
• Smittevernloven – lov om vern mot smittsomme sykdommer –er også en viktig «Helselov», fra «§1: ... Denne loven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land».
• Folkehelseloven har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

INNEKLIMA-ALARM. FHI har som oppgave å støtte kommunene og samfunnet ellers i håndteringen av helse- og miljøutfordringer. Dette omfatter smittevern, helserisikovurderinger og normering for andre myndigheter, helserisikovurderinger ved ulykkeshendelser som kan oppstå, og i det løpende arbeidet med miljørettet helsevern. Men nå forsvinner den tverr- og flerfaglige kompetansen ved Folkehelseinstituttet (FHI) som overvåker nasjonal helse i relasjon til miljø og helse. Helseministeren og regjeringen fjerner dermed sentral kompetanse for folkehelse.

Også Helsedirektoratet skjæres ned. Den lille avdelingen som skal ivareta miljø og helse under Folkehelseloven, er i løpet av få år nærmest svunnet hen.

Toksikologer er sentrale fagpersoner ved risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier i mat og miljø, men toksikologien er nå i fare fordi bevilgningene er for små og utdanningen svikter.

USIKKER FREMTID. Helsen hos våre barn gir oss fremtidens folkehelse, men i dag kan vi ikke sikre tilfredsstillende arbeidsmiljø i skoler og barnehager. Vi må få ryddet opp i uakseptable forhold i barns oppvekst- og arbeidsmiljø på en måte som er kunnskapsbasert og handlingsrettet – med «samfunnsmuskler» og gjennomføringskraft.

Hvem skal foreta de helserisikovurderingene som regjeringen krever i utredningsinstruksen ved regelverksendringer som påvirker helse? I arbeidet med TEK17 under plan- og bygningsloven var det lite å finne av det – til tross for at dette lovverket er en av våre viktigste helselover for dagens og fremtidens folkehelse.

INN MED NYTT ANSVAR! Hvem kan ta ansvar for miljø som fremmer helse og ikke minst barns miljø og fremtidens folkehelse? Hvem kan få med seg relevante og intakte faginstitusjoner? Først når dette er løst, kan Helse- og omsorgsdepartementet, og dets minister, avgrense seg til sykdom, pleie og omsorg – og fremstå som et Syke-, pleie- og omsorgsdepartement.

Opprett et nytt og separat Folkehelsedepartement som får med seg relevante faginstitusjoner og direktorater for helse – uten nedskjæringer! Et slikt departement kan ta ansvar for folkehelse i alle samfunnets sektorer, gruppe- og individrettet så vel som miljørettet, og kan bidra til faglig helseinnhold i de mange lovene og reguleringene som har helse som formål.

* MEDFORFATTERE: Kronikken er signert av erfarne fagfolk som er engasjert i miljø og helse, også med tilhørighet utenfor medisinske fagfelt. De oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller, profesjon og verv de besitter. Synspunktene i innlegget fremmes på egne vegne, og representerer ikke standpunktene til nåværende eller tidligere arbeidsgivere:

Leif Amdahl, rådgivende VVS-ingeniør, Oslo
Tore Andersen, sivilingeniør i Kristiansand og leder av Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB)
Marianne Bjerke, pensjonert seniorrådgiver for folkehelse og styremedlem i NFBIB
Kai Gustavsen, yrkeshygieniker og fagsjef (NAAF)
Pål Brekke, yrkeshygieniker
Finn Levy, pensjonert overlege i miljø- og arbeidsmedisin, og styremedlem i NFIB, Oslo
Fredrik Horjen, ph.d., selvstendig rådgiver og nettverkssekretær
Roar Smelhus, rådgivende ingeniør i Oslo
Anders Smith, pensjonert fylkeslege og tidligere avdelingsdirektør i Helsedirektoratet
Axel Wannag, pensjonert overlege i arbeidsmedisin.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 02-utgaven