Opererer kjønnslepper - benekter 'designmus-avdeling'
Plastikkirurg Halfdan Vier Simensen i Oslo har operert kjønnsleppene til 130 kvinner i løpet av de siste fem årene. - Vi har ingen 'designmus-avdeling'. De som kommer hit, er helt vanlige kvinner med et problem, sier Vier Simensen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Kvinner fra hele landet kommer til Halfdan Vier Simensen for å få operert de små kjønnsleppene.
Pasientene er i alle aldre. Den yngste han har operert, var 15 år. - Hun hadde med seg mor, og hadde henvisning fra gynekolog. Hun var nok en av de med størst kjønnslepper som jeg har operert, sier Vier Simensen.
Vanligvis opererer han ikke jenter på under 20 år. Den eldste kvinnen han har operert, var 74.
- Hun hadde flere ganger tatt opp problemet med en gynekolog, men vedkommende hadde avfeid det som tull. Det er ikke å lytte til pasienten. En av hennes begrunnelser for operasjon var at hun gruet seg for å bli stelt nedentil når hun kom på pleiehjem, forteller kirurgen.
Ulike problemer
Det er de indre, små kjønnsleppene som blir operert. Pasientene som ønsker operasjon, mener kjønnsleppene er for store og at dette skaper ulike problemer for dem. Noen av pasientene synes det er ubehagelig å sykle. - Andre synes størrelsen på kjønnsleppene fører til sårhet og fukt, eller at samleie blir ubehagelig fordi kjønnsleppene følger med penis inn. Noen synes det er flaut når kjønnsleppene vises, for eksempel når de dusjer sammen med andre, sier Vier Simensen. I tillegg kommer de psykiske plagene. - Mange sier: «Dette plager meg, jeg synes det er ulekkert, det er stort og det faller ut». Når kvinnen føler det slik, hjelper det lite å si at det ikke er noe å bry seg om, sier han. Plastikkirurgen mener økt grad av barbering av underlivet kan ha ført til at flere ønsker operasjon. - Det blir lettere for kvinnene å se sitt eget underliv, sier Vier Simensen. Unødvendig
En del av kvinnene som ber om kjønnsleppeoperasjon, har små, helt vanlige kjønnslepper. - De fleste pasientene jeg ser, kommer ut fra behov jeg lett kan skjønne. Det kan imidlertid også komme kvinner med relativt små kjønnslepper som jeg klassifiserer som nedre tredel av normal kvinnelig anatomi. Jeg opplever at kvinner ofte ikke har kunnskap om normalitetsspekteret, de sammenligner seg av åpenbare grunner ikke like lett som menn. Jeg har flere ganger opplevd at kvinner slår seg til ro med at de faller innenfor gruppen «små, normale». Han prøver også å finne ut om det kan ligge andre årsaker bak, og bruker alltid god tid i konsultasjonen. - Jeg tenker alltid på det og avveier situasjonen. Jeg spør hvorfor de ønsker å gjøre inngrepet. Jeg har hatt pasienter som har vært utsatt for incest, og som derfor ønsker å forandre på kjønnsorganet. Da sier jeg at dette ikke er måten å løse problemet på, sier han. Gynekologer imot
Noen av pasientene som har problemer, har blitt avfeid av sin gynekolog. - Mange pasienter føler seg tråkket på av gynekologer de har vært hos, og som er imot denne typen operasjoner. Disse kvinnene blir overrasket og takknemlige over at jeg vil hjelpe dem og at jeg tar dem alvorlig. Han tror mange kvinner er plaget av store kjønnslepper uten å tørre å søke hjelp for det. - I dagens samfunn er nesten alt lov. Men kjønnslepper er et av de siste tabuer, sier han. Han vet at noen gynekologer er imot kjønnsleppeoperasjoner. - Dette gjelder kanskje flest kvinnelige gynekologer, en del mener at man ikke skal «strømlinjeforme understellet». Men hvis en pasient har et problem, har man to muligheter. Man kan overse problemet, eller man kan gjøre noe med det, sier Vier Simensen. Han understreker at han også opplever regelmessig at pasientene kommer til ham med henvisning fra gynekolog. Bedre seksualliv
Vier Simensen har sendt et spørreskjema til sine pasienter. 70 av dem har svart. - Pasientene har endret selvbilde, noe som har vært en viktig del av problematikken for mange av dem. Mange svarer at de er mer fornøyd med seksuallivet sitt, sier kirurgen. Han påpeker at det generelt har vært mer usikkerhet omkring nytten av operasjonen, og om hvorvidt inngrepet kan ha noen uheldige konsekvenser. - Etterundersøkelsen har gitt en svært høy score når det gjelder å løse rent fysiske problemer også, og negative konsekvenser har vært tilnærmet null, sier Vier Simensen. To av kvinnene ville ikke ha gjort operasjonen på nytt. - I disse tilfellene ser det ut til at jeg har tatt litt for mye, påpeker han. Han legger stor vekt på estetikken når han opererer. - Jeg klipper av den delen av kjønnsleppene som henger utenfor, slik at det blir passe langt. Det er ganske ukomplisert, og det tar ikke lang tid. Jeg bruker imidlertid god tid når jeg gjør det, for å få et pent resultat. Vanligvis er det etterpå ikke mulig å se at kvinnen har vært operert, sier Vier Simensen. Kjønnslemlestelse
I Lov om forbud mot kjønnslemlestelse står det at den som påfører kjønnsorgan varige forandringer, kan bli fengslet. Halfdan Vier Simensen påfører kjønnsorgan varige forandringer. - Jeg tror en del leger blir usikre på om de skal begi seg inn på denne typen kirurgi på grunn av denne hjemmelen, sier Vier Simensen. Han skjønner at loven er der for å hindre omskjæring av jenter. Likevel synes han formuleringen er merkelig. - Det viktigste er likevel at loven blir praktisert riktig, sier plastikkirurgen, som ikke føler at han har hatt Helsetilsynet på nakken. - Jeg har ikke fått noen henvendelser fra dem. Men de vet at jeg finnes, sier han. Må betale selv
Halfdan Vier Simensen får henvist pasienter fra gynekologer, og tar det som et tegn på at han blir ansett som redelig. - Jeg tror også det kunne ha blitt oppfattet som mindre redelig dersom operasjonen var svært dyr, sier Vier Simensen, som tar 10.800 kroner for en slik operasjon. Dette må pasienten betale selv, ettersom private ikke har avtale med noe helseforetak om denne type operasjon. - Det finnes praktisk talt ikke noe offentlig tilbud til disse pasientene. De fleste avdelinger ønsker ikke å gjøre det, eller de gjør det sporadisk hvis de har tid, sier Vier Simensen. Han har også vært nødt til å reoperere en del pasienter som har vært operert ved sykehus. - Resultatene har ikke vært gode. Mange gjør dette svært sjeldent. Dette skal faktisk se bra ut, påpeker Vier Simensen.
- Kan være greit å operere Gynekolog Berit Norling har henvist pasienter til Ullevål. - De som har riktig store kjønnslepper, kan få dekket operasjon av det offentlige, sier hun. Gynekolog Berit Norling i Oslo påpeker at det sjelden er indikasjon for å få dekket operasjon. - For de som er riktig store, synes jeg det er greit at de får operasjon. Men mange synes de er store, uten at det er noe unormalt. Det kan være unge jenter i tyveårsalderen, som er usikker på sin egen seksualitet og synes det ser stygt ut, forteller Norling. Hun har henvist enkelte av sine pasienter til Ullevål. Noen av dem har blitt avvist. - Da må pasientene betale operasjonen selv, sier hun. I det gynekologiske miljøet har det vært diskutert at det nå er flere som ønsker denne typen operasjoner. - Alt skal være perfekt i dagens samfunn. Det er økt oppmerksomhet på utseende, blant annet fordi det er mer vanlig å barbere seg nedentil. Noen synes det er problematisk å sykle, men det estetiske er nok den vanligste årsaken til at man er misfornøyd med kjønnsleppene. Norling bruker mye tid på å prate med pasientene om hvordan det er vanlig å se ut nedentil. - Man må jo ta det alvorlig, og mange blir beroliget når jeg sier at de ikke er uvanlig store, sier Norling.
- Størrelse har ingen sammenheng med plager Gynekolog Mette Moen i Trondheim har gjort en undersøkelse med over 100 kvinner. - De med de største kjønnsleppene har ikke større fysiske plager enn dem med mindre, sier Moen. Gynekolog Mette Moen ved St. Olavs Hospital har sett i sin undersøkelse at det ikke er uvanlig at de små kjønnsleppene er 4-5 centimeter lange hos kvinnene. - Gjennomsnittet er nok på to-tre centimeter, men forskjellene er store. Og de indre kjønnsleppene er synlige hos nesten halvparten av kvinnene, sier Moen. Belastning
Undersøkelsen er gjort hos et normalutvalg av kvinner. En del av kvinnene ble ømme i underlivet når de drev med spinning og sykling, men det var ikke noen sammenheng mellom størrelsen på kjønnsleppene og disse plagene. - Selv ikke de som var blant de største, hadde mer plager enn de andre. Det er altså ikke størrelsen det kommer an på. Det er belastningen som gir plagene, sier Moen. Hun mener at man derfor heller må prøve med andre typer sykkelseter eller andre tiltak ved slike plager. Hun mener det estetiske er det som gjør at mange ønsker kjønnsleppeoperasjoner. - Vi merker at stadig flere pasienter ønsker dette. Jeg tror det har sammenheng med barbering og bruk av g-streng. Kjønnsleppene blir mer synlige. Jeg synes ikke man skal utsette seg for kirurgi for å tilpasse seg en mote, som barbering er, sier Moen. Rundt én pasient i måneden blir henvist til St. Olavs Hospital for å få en slik operasjon. - Vi har utført operasjonen, men i de fleste tilfeller blir pasienten avvist, sier Moen. - Kirurg Halfdan Vier Simensen sier at mange har psykiske plager på grunn av kjønnsleppene. Hva er din kommentar til det? - Ja, det tror jeg. Men man behandler ikke psykiatri med kirurgi, og mange kvinner vet ikke hva som er normalt, sier hun. Vil ha perfekt kropp
Mette Moen forteller at mange unge som har problemer med å akseptere underlivet sitt. - Men det er også mange kvinner som ikke godtar at en fødsel har satt sine spor. De ønsker at kroppen skal være perfekt, og aksepterer ikke at de avviker fra det de ser i pornofilmer, sier hun. Hun påpeker at det i Lov om forbud mot kjønnslemlestelse står at det ikke er lov å påføre kjønnsorgan varige endringer. - Ifølge loven er kosmetiske inngrep altså i grunnen forbudt, sier Moen. -- Mener du at kjønnsleppe-operasjon kan sammenlignes med omskjæring? - Her er det en flytende overgang. En muslimsk jente på 18 år som ønsker å få fjernet sine indre kjønnslepper på grunn av tradisjon, får ikke hjelp av helsevesenet. Mens det kan utføres på en vanlig norsk jente. Det er et paradoks, sier Moen. En annen synlighet
- Bør ikke kvinner få lov til å kjøpe en slik operasjon? - Egentlig har man ikke adgang til slike inngrep ut fra norsk lov, men de som har laget loven har nok gjort det med tanke på muslimske kvinner. Jeg mener vi skal opplyse kvinner om de store variasjonene som finnes, og slike kosmetiske operasjoner bør ikke dekkes av det offentlige, sier Moen. Hun mener en kjønnsleppeoperasjon ikke kan sammenlignes med en silikonimplantering i bryster. - Man viser ikke frem kjønnsorganene i samme grad som brystene, sier Moen. Opphav:
Det er de indre, små kjønnsleppene som blir operert. Pasientene som ønsker operasjon, mener kjønnsleppene er for store og at dette skaper ulike problemer for dem. Noen av pasientene synes det er ubehagelig å sykle. - Andre synes størrelsen på kjønnsleppene fører til sårhet og fukt, eller at samleie blir ubehagelig fordi kjønnsleppene følger med penis inn. Noen synes det er flaut når kjønnsleppene vises, for eksempel når de dusjer sammen med andre, sier Vier Simensen. I tillegg kommer de psykiske plagene. - Mange sier: «Dette plager meg, jeg synes det er ulekkert, det er stort og det faller ut». Når kvinnen føler det slik, hjelper det lite å si at det ikke er noe å bry seg om, sier han. Plastikkirurgen mener økt grad av barbering av underlivet kan ha ført til at flere ønsker operasjon. - Det blir lettere for kvinnene å se sitt eget underliv, sier Vier Simensen. Unødvendig
En del av kvinnene som ber om kjønnsleppeoperasjon, har små, helt vanlige kjønnslepper. - De fleste pasientene jeg ser, kommer ut fra behov jeg lett kan skjønne. Det kan imidlertid også komme kvinner med relativt små kjønnslepper som jeg klassifiserer som nedre tredel av normal kvinnelig anatomi. Jeg opplever at kvinner ofte ikke har kunnskap om normalitetsspekteret, de sammenligner seg av åpenbare grunner ikke like lett som menn. Jeg har flere ganger opplevd at kvinner slår seg til ro med at de faller innenfor gruppen «små, normale». Han prøver også å finne ut om det kan ligge andre årsaker bak, og bruker alltid god tid i konsultasjonen. - Jeg tenker alltid på det og avveier situasjonen. Jeg spør hvorfor de ønsker å gjøre inngrepet. Jeg har hatt pasienter som har vært utsatt for incest, og som derfor ønsker å forandre på kjønnsorganet. Da sier jeg at dette ikke er måten å løse problemet på, sier han. Gynekologer imot
Noen av pasientene som har problemer, har blitt avfeid av sin gynekolog. - Mange pasienter føler seg tråkket på av gynekologer de har vært hos, og som er imot denne typen operasjoner. Disse kvinnene blir overrasket og takknemlige over at jeg vil hjelpe dem og at jeg tar dem alvorlig. Han tror mange kvinner er plaget av store kjønnslepper uten å tørre å søke hjelp for det. - I dagens samfunn er nesten alt lov. Men kjønnslepper er et av de siste tabuer, sier han. Han vet at noen gynekologer er imot kjønnsleppeoperasjoner. - Dette gjelder kanskje flest kvinnelige gynekologer, en del mener at man ikke skal «strømlinjeforme understellet». Men hvis en pasient har et problem, har man to muligheter. Man kan overse problemet, eller man kan gjøre noe med det, sier Vier Simensen. Han understreker at han også opplever regelmessig at pasientene kommer til ham med henvisning fra gynekolog. Bedre seksualliv
Vier Simensen har sendt et spørreskjema til sine pasienter. 70 av dem har svart. - Pasientene har endret selvbilde, noe som har vært en viktig del av problematikken for mange av dem. Mange svarer at de er mer fornøyd med seksuallivet sitt, sier kirurgen. Han påpeker at det generelt har vært mer usikkerhet omkring nytten av operasjonen, og om hvorvidt inngrepet kan ha noen uheldige konsekvenser. - Etterundersøkelsen har gitt en svært høy score når det gjelder å løse rent fysiske problemer også, og negative konsekvenser har vært tilnærmet null, sier Vier Simensen. To av kvinnene ville ikke ha gjort operasjonen på nytt. - I disse tilfellene ser det ut til at jeg har tatt litt for mye, påpeker han. Han legger stor vekt på estetikken når han opererer. - Jeg klipper av den delen av kjønnsleppene som henger utenfor, slik at det blir passe langt. Det er ganske ukomplisert, og det tar ikke lang tid. Jeg bruker imidlertid god tid når jeg gjør det, for å få et pent resultat. Vanligvis er det etterpå ikke mulig å se at kvinnen har vært operert, sier Vier Simensen. Kjønnslemlestelse
I Lov om forbud mot kjønnslemlestelse står det at den som påfører kjønnsorgan varige forandringer, kan bli fengslet. Halfdan Vier Simensen påfører kjønnsorgan varige forandringer. - Jeg tror en del leger blir usikre på om de skal begi seg inn på denne typen kirurgi på grunn av denne hjemmelen, sier Vier Simensen. Han skjønner at loven er der for å hindre omskjæring av jenter. Likevel synes han formuleringen er merkelig. - Det viktigste er likevel at loven blir praktisert riktig, sier plastikkirurgen, som ikke føler at han har hatt Helsetilsynet på nakken. - Jeg har ikke fått noen henvendelser fra dem. Men de vet at jeg finnes, sier han. Må betale selv
Halfdan Vier Simensen får henvist pasienter fra gynekologer, og tar det som et tegn på at han blir ansett som redelig. - Jeg tror også det kunne ha blitt oppfattet som mindre redelig dersom operasjonen var svært dyr, sier Vier Simensen, som tar 10.800 kroner for en slik operasjon. Dette må pasienten betale selv, ettersom private ikke har avtale med noe helseforetak om denne type operasjon. - Det finnes praktisk talt ikke noe offentlig tilbud til disse pasientene. De fleste avdelinger ønsker ikke å gjøre det, eller de gjør det sporadisk hvis de har tid, sier Vier Simensen. Han har også vært nødt til å reoperere en del pasienter som har vært operert ved sykehus. - Resultatene har ikke vært gode. Mange gjør dette svært sjeldent. Dette skal faktisk se bra ut, påpeker Vier Simensen.
- Kan være greit å operere Gynekolog Berit Norling har henvist pasienter til Ullevål. - De som har riktig store kjønnslepper, kan få dekket operasjon av det offentlige, sier hun. Gynekolog Berit Norling i Oslo påpeker at det sjelden er indikasjon for å få dekket operasjon. - For de som er riktig store, synes jeg det er greit at de får operasjon. Men mange synes de er store, uten at det er noe unormalt. Det kan være unge jenter i tyveårsalderen, som er usikker på sin egen seksualitet og synes det ser stygt ut, forteller Norling. Hun har henvist enkelte av sine pasienter til Ullevål. Noen av dem har blitt avvist. - Da må pasientene betale operasjonen selv, sier hun. I det gynekologiske miljøet har det vært diskutert at det nå er flere som ønsker denne typen operasjoner. - Alt skal være perfekt i dagens samfunn. Det er økt oppmerksomhet på utseende, blant annet fordi det er mer vanlig å barbere seg nedentil. Noen synes det er problematisk å sykle, men det estetiske er nok den vanligste årsaken til at man er misfornøyd med kjønnsleppene. Norling bruker mye tid på å prate med pasientene om hvordan det er vanlig å se ut nedentil. - Man må jo ta det alvorlig, og mange blir beroliget når jeg sier at de ikke er uvanlig store, sier Norling.
- Størrelse har ingen sammenheng med plager Gynekolog Mette Moen i Trondheim har gjort en undersøkelse med over 100 kvinner. - De med de største kjønnsleppene har ikke større fysiske plager enn dem med mindre, sier Moen. Gynekolog Mette Moen ved St. Olavs Hospital har sett i sin undersøkelse at det ikke er uvanlig at de små kjønnsleppene er 4-5 centimeter lange hos kvinnene. - Gjennomsnittet er nok på to-tre centimeter, men forskjellene er store. Og de indre kjønnsleppene er synlige hos nesten halvparten av kvinnene, sier Moen. Belastning
Undersøkelsen er gjort hos et normalutvalg av kvinner. En del av kvinnene ble ømme i underlivet når de drev med spinning og sykling, men det var ikke noen sammenheng mellom størrelsen på kjønnsleppene og disse plagene. - Selv ikke de som var blant de største, hadde mer plager enn de andre. Det er altså ikke størrelsen det kommer an på. Det er belastningen som gir plagene, sier Moen. Hun mener at man derfor heller må prøve med andre typer sykkelseter eller andre tiltak ved slike plager. Hun mener det estetiske er det som gjør at mange ønsker kjønnsleppeoperasjoner. - Vi merker at stadig flere pasienter ønsker dette. Jeg tror det har sammenheng med barbering og bruk av g-streng. Kjønnsleppene blir mer synlige. Jeg synes ikke man skal utsette seg for kirurgi for å tilpasse seg en mote, som barbering er, sier Moen. Rundt én pasient i måneden blir henvist til St. Olavs Hospital for å få en slik operasjon. - Vi har utført operasjonen, men i de fleste tilfeller blir pasienten avvist, sier Moen. - Kirurg Halfdan Vier Simensen sier at mange har psykiske plager på grunn av kjønnsleppene. Hva er din kommentar til det? - Ja, det tror jeg. Men man behandler ikke psykiatri med kirurgi, og mange kvinner vet ikke hva som er normalt, sier hun. Vil ha perfekt kropp
Mette Moen forteller at mange unge som har problemer med å akseptere underlivet sitt. - Men det er også mange kvinner som ikke godtar at en fødsel har satt sine spor. De ønsker at kroppen skal være perfekt, og aksepterer ikke at de avviker fra det de ser i pornofilmer, sier hun. Hun påpeker at det i Lov om forbud mot kjønnslemlestelse står at det ikke er lov å påføre kjønnsorgan varige endringer. - Ifølge loven er kosmetiske inngrep altså i grunnen forbudt, sier Moen. -- Mener du at kjønnsleppe-operasjon kan sammenlignes med omskjæring? - Her er det en flytende overgang. En muslimsk jente på 18 år som ønsker å få fjernet sine indre kjønnslepper på grunn av tradisjon, får ikke hjelp av helsevesenet. Mens det kan utføres på en vanlig norsk jente. Det er et paradoks, sier Moen. En annen synlighet
- Bør ikke kvinner få lov til å kjøpe en slik operasjon? - Egentlig har man ikke adgang til slike inngrep ut fra norsk lov, men de som har laget loven har nok gjort det med tanke på muslimske kvinner. Jeg mener vi skal opplyse kvinner om de store variasjonene som finnes, og slike kosmetiske operasjoner bør ikke dekkes av det offentlige, sier Moen. Hun mener en kjønnsleppeoperasjon ikke kan sammenlignes med en silikonimplantering i bryster. - Man viser ikke frem kjønnsorganene i samme grad som brystene, sier Moen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 21/06
Mari Rian Hanger
